– Vi skjønte ikke hvorfor vi ble syke

HURDALSJØEN (VG/E24) De innfødte i Peru så giften som lekket ut i drikkevannet deres, men de skjønte ikke at det var farlig.

FELLES SAK: Verdens største hav skiller folkene til Arie Rompas fra Indonesia og Marcial Mudarra Taki fra Peru. Men de gjør felles sak mot miljøødeleggelser og for urfolks rettigheter.

Terje Bringedal
  • Jo Andre Aakvik
  • Frank Haugsbø
  • Terje Bringedal
Publisert:

– Vi så at det ble dumpet avfall ut i jorden og elven, men vi trodde ikke det var noe som kunne skade oss, sier Marcial Mudarra Taki.

Han er en av flere urbefolkningsledere som i fjor høst var med å feire Regnskogsfondets 25-årsjubiluem ved Hurdalsjøen rett nord for Gardermoen.

VG og E24 møtte Taki fra Peru og Arie Rompas fra Borneo i Indonesia. Selv om verdens største hav – Stillehavet -skiller deres hjemland, forteller de to historier som ligner hverandre. Historier om hva som skjer når store moderne industriselskap møter en innfødt befolkning som uten å vite det bor og lever i områder med rike råvareressurser.

Det norske oljefondet presenterte fredag sine resultater for 2014. Ifølge Regnskogfondet har pensjonsfondet investert 137 milliarder kroner i virksomheter som ødelegger regnskog.

Oljefondet har også investert i to av de selskapene som Taki og Rompas forteller om; Occidental Petroleum og BHP Billiton.

Les også

Regnskogfondet om Oljefondet: Tjener fortsatt store penger på regnskogødeleggelse

Utslett og diaré

Da det amerikanske oljeselskapet Occidental (Oxy) startet med oljeutvinning nordøst i Peru i 1971, ble de møtt av en urbefolkning som viste lite om moderne industri og farene det kan føre med seg.

– Vi visste ikke hva forurensing var, sier Taki.

Etter noen år skulle landsbyene nordøst i Peru få altfor god kjennskap til betydningen av forurensing.

FORURENSING I DAGEN: I Peru ble det pumpet spillvann fra oljeutvinning rett ut i naturen. Ennå i dag er det mye forurensing fra oljevirksomheten.

– Mange begynte å få utslett, oppblåste mager og diaré, forteller Taki.

Ifølge de to amerikanske miljøvernorganisasjonene Amazon Watch og Earth Rights International dumpet Oxy hver dag i gjennomsnitt 850.000 fat med skittent oljevann rett ut i naturen. Over en 30-årsperiode summerer det seg til 9 milliarder fat med spillvann.

Dette forurensede vannet sank inn i økosystem, ned i grunnvannet og ut i elvene. Det fant veien inn i maten, fisken og dyrelivet.

– Det fantes ingen regulering eller overvåkning. Oxy kom inn og tok seg til rette. Og så ble alt forgiftet, sier Taki.

Les også

Svakt år ga 544 milliarder i pluss for Oljefondet

Korrupsjon og prostitusjon

Men Taki forteller at det ikke bare var sykdommer fra forurensingen som skadet innbyggerne.

De sosiale konsekvensene var også store.

Da klagene begynte å komme på kvaliteten på drikkevannet og redselen for å drikke vann bredte om seg, svarte oljeselskapet med å dele ut brus til barna. Resultatet var at diabetes nå brer om seg i befolkningen.

Likedan har andre sykdommer også bredt om seg, blant annet hepatitt b som inntil Oxys ankomst var ukjent for indianerne.

Taki forteller at Oxys ankomst også endret samfunnsstrukturen radikalt. Korrupsjon og prostitusjon grep om seg.

Oxy solgte seg ut av Peru i 2000, men både urbefolkningen og Amazon Watch og Earth Rights mener det fortsatt må ryddes opp.

– Drikkevannet er fortsatt forurenset. Det vil ta tiår å rydde opp, sier Taki.

Etter at de to amerikanske organisasjonene på vegne av urbefolkningen gikk til sak mot Occidental for noen år tilbake, ble det i fjor inngått et forlik. Hverken miljøorganisasjonene eller selskapet selv vil gi noen detaljer om det.

Oxy ønsker heller ikke å kommentere denne artikkelen eller Takis uttalelser.

7 nye gruver

Fra Borneo forteller Arie Rompas mye av den samme historien som Taki, om et internasjonalt selskap som rykker inn for å grave frem naturressurser.

På Borneo har befolkningen allerede erfaring med gruvedrift, det finnes over 300 av dem allerede. De fleste er åpne gruver, som brytes rett ut av jorden. Når gruvedriften avsluttes blir de liggende som åpne sår, hvor det samles opp skitten vann som siden renner ut i økosystemet, forteller Rompas.

Nå planlegger verdens største gruveselskap, BHP Billiton, et gigantisk gruveprosjekt i Sentral Kalimantan på Borneo. Selskapet har planer å utvikle 7 gruver i midt inne på øya. Dette er det mest skogkledde og et rikt vassdragsområde på øya.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GRUVEDRIFT: Det foregår gruvedrift over en stor del av Borneo allerede i dag. Nå frykter lokalbefolkningen at det skal åpne nye store gruver som river livsgrunnlaget unna befolkningen.

Arie Rompas

For å kunne utvikle og drive gruvene så langt inne i jungelen, planlegger BHP Billiton også å bygge en egen jernbane på 420 kilometer ned til kysten.

– Den 424 km lange jernbanen vil skjære gjennom fire kommuner, og påvirke livsgrunnlaget til rundt 300 landsbyer med ca. 300 000 mennesker, sier Rompas.

Vet ikke om farene

Rompas står nå i spissen for en kampanje for å stanse det kolossale gruveprosjektet. Rompas frykter, i likhet med Taki, både miljøskader og store sosiale konsekvenser.

Og i likhet med i Peru aner lokalbefolkningen lite om hva som nå er i ferd med å skje rundt dem.

– Mange av dem vet ikke om disse planene, selv om jernbanen går rett gjennom deres områder, sier Rompas.

Ifølge Rompas ble hele prosjektet med syv gruver og en jernbane kjørt gjennom det regionale styret i Kalimantan på under tre måneder.

Tre typer skade

Miljøforkjemperen frykter tre typer skade dersom BHP Billiton virkelig får gjennomført gigantprosjektet.

Gruvene vil for det første føre til mye avskoging. Dernest vil det gå ut over biomangfoldet. Og til slutt frykter Rompas at gruvedriften skal medføre at store områder blir forgiftet ved at produksjonsavfall renner ut i økosystemet.

Indonesia rommer verdens tredje største regnskog og er et satsingsområde for norsk klimapolitikk. I 2010 inngikk Norge en avtale med Indonesia hvor det ble lovet opptil en milliard dollar – over seks milliarder kroner – i hjelp til å stoppe avskogingen.

SLÅSS MOT GRUVER: Arie Rompas leder miljøorganisasjonen Wahli og slåss mot nye planlagte gruver i regnskogen på Borneo.

Kan presse frem endringer

Også det norske Oljefondet eier aksjer i BHP Billiton.

– Det gir ingen mening i at det investeres i et slikt selskap når Indonesia er et satsingsområde for norsk klimapolitikk. Vi forsøker å påvirke investorer som investerer i slike selskaper til å få dem til å endre sin praksis, sier Rompas.

Også i Regnskogfondet jobber de med det samme.

– På samme måte som forbrukere kan få store selskaper til å endre praksis gjennom sine forbruksvaner, kan investorer endre selskaper gjennom sin investeringsfilosofi. Vi jobber med å legge press på investeringsfirmaer, banker og fond, sier seniorrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet til VG og E24.

Ifølge Rompas er det få fordeler å høste for lokalbefolkningen. Jernbanen planlegges kun for å betjene gruvedriften. Og det foreligger ingen planer om å utvikle lokalsamfunnene gjennom bygging av sykehus eller skoler. Verdiene skal høstes og så skipes rett ned til kysten. Pengene følger samme vei.

I Peru er derimot Taki litt mer velvillig innstilt til industridriften.

– Vi ønsker ikke å stå i veien for utviklingen. Men vi ønsker å være med å bestemme hvordan den skal skje, sier Taki.

Publisert:

Flere artikler

  1. Tror sentralbanksjefen kutter to ganger før sommeren

  2. Oljefond-sjefen: Urealistisk å klare en avkastning på fire prosent

  3. Stad skipstunnel: Regjeringen vil bygge det største alternativet

  4. I kveld kan «tålmodig» Yellen senke dollaren

  5. Tajik: For slapp innsats mot økonomisk kriminalitet