SJOKKRAPPORT OM INNVANDRING: Trygdeboom blant innvandrere

En ny forskningsrapport viser at yrkesdeltakelsen blant innvandrere faller sterkt etter 10-15 år i Norge.

FORSVINNER FRA ARBEIDSLIVET: Frisch-senterets undersøkelse av åtte grupper innvandrere til Norge mellom 1976 og 2000 viser at innvandrere oftere er trygdet enn gjennomsnittet.
  • Bernhard L. Mohr
  • Anna Sandvig Brander
Publisert:

Forrige uke ble innvandrergruppers yrkesdeltakelse gjenstand for heftig debatt under NHOs årskonferanse.

Der NHO pekte på at innvandrere hyppigere mottar trygdeytelser enn majoriteten, og slik representerer en trussel mot velferdsstaten, mente LO at NHO stigmatiserer innvandrere.

Tirsdag foreligger en ny forskningsrapport fra Frisch-senteret i Oslo som viser at innvandrere etter noen år i Norge har høy sannsynlighet for å falle ut av arbeidslivet.

- Undersøkelsen viser at yrkesdeltakelsen får en knekk nedover når innvandrerne har vært 10-15 år i Norge. Det tyder på at det er trekk ved både arbeidslivet og trygdesystem som ikke fungerer optimalt, sier seniorforsker Knut Røed til E24.

LES OGSÅ:

Økning etter ti år

Sammen med kollegene Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum har Røed nå studert arbeidslivsdeltakelsen i åtte grupper unge voksne innvandrere som kom til Norge mellom 1976 og 2000.

Den bekrefter funn fra en annen Frisch-undersøkelse fra 2010 av arbeidsinnvandrerne som kom til Norge på 1960- og 1970-tallet.

- Forrige gang fikk vi tilbakemelding om at det vi fant, gjaldt akkurat for denne gruppen. Nå ser vi at mange av de samme trekkene går igjen i mange grupper, sier Røed.

Tendensen i både den foregående og den nye undersøkelsen er at innvandrere som kommer til Norge, i starten deltar i yrkeslivet på nivå med dem som er født i Norge.

Etter noen års opphold faller imidlertid flere innvandrere fra, og blir avhengig av trygdeytelser.

"Bruken av trygdeytelser viser en svært kraftig økning allerede etter rundt 10 års botid i Norge, sammenholdt med den tilsvarende tidsutvikling for de norske sammenlikningsgruppene", skriver forskerne.

LES OGSÅ:

- Tar med trygd ut

Røed og kollegene har forsket på oppdrag fra det såkalte Brochmann-utvalget, som i mai skal levere en utredning til regjeringen om utsiktene for velferdsordningene i Norge.

Røed understreker at forskningsgruppens mål har vært å beskrive situasjonen, ikke å forklare den.

Han trekker likevel frem to sannsynlige hovedforklaringer.

- For det første har mange av innvandrergruppene møtt tøffe forhold på arbeidsmarkedet, og i høy grad hatt jobber som innebærer slitasje og lav lønn.

- Den andre årsaken er nok knyttet til trygdesystemet vårt. Flere av gruppene "kommer godt ut" hvis de først kvalifiserer til trygd. Det fordi en del har muligheten til å ta med seg trygden ut og bruke den i land med lavere kostnader, og fordi noen på grunn av familieforhold og måten trygdesystemet er innrettet på, kan få mer utbetalt gjennom trygd enn lønnet arbeid, forklarer Røed.

LES OGSÅ:

Store variasjoner

Den nye forskningsrapporten kommer også frem til at det er store variasjoner mellom ulike innvandrergrupper når det gjelder både yrkesdeltakelse og trygdeytelser.

- Vi finner påfallende forskjeller avhengig av landbakgrunn. Det kan forklares ved at det er forskjellige deler av befolkningen som kommer fra ulike land. I tillegg spiller nok kulturelle forskjeller og holdninger til arbeid en viktig rolle, sier Røed.

For eksempel utmerker bosniere seg med en svært høy yrkesdeltakelse, mens innvandrere fra Sri Lanka og Chile ikke skiller seg merkbart ut fra sammenlikningsgruppene når det gjelder trygdeytelser.

På den negative siden skiller somaliere seg ut som den gruppen med lavest yrkesdeltakelse blant dem som kom til Norge på 1990-tallet.

- Jobber på spreng

Grete Brochmann, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og leder av Brochmann-utvalget, har mottatt rapporten, som hun beskriver som "et av mange innspill" og "en del av en større helhet".

- Rapporten er en bestyrking av tall og data, og vil utgjøre et viktig grunnlag sammen med andre bidrag i våre analyser. Den viser at det vi har sett i noen innvandrergrupper, også gjelder for nyere grupper som har innvandrerstatus, sier Brochmann til E24.

Hun legger til at utvalget har gjort en rekke bestillinger på eksterne data.

En grunn til at de likevel velger å offentliggjøre Frisch-rapporten før en såkalt NOU (Norges offentlige utredninger) foreligger, er blant annet for å lufte tallmaterialet i den norske offentligheten.

- Det er fint å få litt diskusjon rundt dette, sier sosiologiprofessoren.

Nå er det i praksis tre måneder som gjenstår med hardt arbeid før utvalget overleverer sin utredning til regjeringen.

- Vi har jobbet intenst i snart ett og et halvt år, så nå er det oppløpssiden som gjenstår. Vi jobber på spreng for å få konklusjonene på plass, forteller Brochmann.

LES OGSÅ:

Diskuter saken på Facebook

Les flere økonominyheter på E24.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. FRYKTER VELFERDSSMELL: Vil stille strengere krav til innvandrere

  2. Farvel velferdsstat?

  3. Innvandrere jobber for lite

  4. - Det er en myte at alle vil til Norge

  5. NHO: - Innvandring koster Norge dyrt