Kypros får krisepakke på ti milliarder euro

Eurosonens finansministre ble lørdag morgen enige om en krisepakke på ti milliarder euro til Kypros.

FÅR LÅN: Kypros får et kriselån på ti milliarder euro bestemte EUs finansministre etter et ti timers langt møte. Bildet er fra slutten av februar og viser kypriotere som feirer Nicos Anastasiades seier i presidentvalget.
  • NTB
  • Hans Iver Odenrud
Publisert:

Lånet kom på plass etter ti timer lange samtaler i Brussel, der Det internasjonale pengefondet (IMF) også deltok.

Som del av avtalen har Kypros blant annet gått med på å øke selskapsskatten med 2,5 prosentpoeng til 12,5 prosent, ifølge diplomater.

LES OGSÅ: Euroledere prøver å enes om Kypros-hjelp

Mindre enn ventet

Kypros' behov ble på forhånd anslått til å være 17 milliarder euro, men det lå ikke an til at landet skulle få så mye. Likevel var krisepakken på ti milliarder euro, nærmere 76 milliarder kroner, mindre enn ventet.

Kypriotiske banker ble trukket med i dragsuget da krisen rammet i Hellas, og kriselånet skal blant annet brukes til å gi bankene ny kapital.

Forhandlingene om den kypriotiske hjelpen har dratt ut etter at de første gang ba om bistand i juni i fjor.

Avgift på bankinnskudd

VIL UNNGÅ KONKURS: - Jeg skulle ønske at jeg ikke var ministeren som måtte gjøre dette, sier Michael Sarris, Kypros' finansminister.

Selv om kriselånet ikke blir så stort sammenlignet med andre kriselån til euroland, vil det likevel øke den kypriotiske gjeldsbyrden betraktelig.

Til sammenligning har Hellas måttet be om 380 milliarder euro, Irland om 85 milliarder, og Portugal om 78 milliarder, mens Spania har fått 41 milliarder i krisehjelp til landets banker.

Kypros har også gått med på å ilegge kundene i kypriotiske banker en engangsavgift på 9,9 prosent på innskudd over 100.000 euro, og på 6,75 prosent på mindre innskudd. Heretter må bankkundene også betale skatt av rentene på sine innskudd.

- Mer kunne gått tapt

Avgiftene og de økte skattene er ventet å slå hardt ut på russere bosatt utenfor Russland, som er anslått å stå for rundt halvparten av Kypros' bankinnskudd.

- Jeg skulle ønske at jeg ikke var ministeren som måtte gjøre dette, sier Michael Sarris, Kypros' finansminister etter at avtalen kom på plass til Reuters.

- Men mye mer penger kunne gått tapt i en konkurs av banksystemet, og spesielt om hele landet skulle gå over ende, sier han.

- Dette kan ikke fortsette

E24 har tidligere skrevet at Kypros' statsgjeld er på rundt 90 prosent av landets årlige verdiskapning, men nå vil altså gjelden øke ytterligere ettersom krisepakken innvilges.

LES OGSÅ: Kypros trenger 17 milliarder

EU skulle i utgangspunktet ta stilling til krisepakken til øya i januar, men prosessen ble utsatt.

Tyskland skal ha vært et av landene som ønsket å utsette krisepakkene - ettersom tyskerne ville ha kypriotene til å rydde opp i bankvesenet først.

Tyskland har tidligere beskyld Kypros for å være en «hvitvaskingssentral» for russisk kapital.

- Kypriotiske banker er alt for store i forhold til landets økonomi. Dette kan ikke fortsette. Og det er her problemet må løses, har Tysklands finansminister, Wolfgang Schauble tidligere sagt til Tagesspiegel.

Skal hindre smitteeffekt

Selv om Kypros står for kun en halv prosent av eurosonens økonomi, har enigheten testet EU-ledernes evne til å bli enige. Dette er viktig som et nytt steg i prosessen med å bevege seg ut av eurosonens gjeldsproblemer, skriver Bloomberg.

Krisepakken, som kommer etter samtaler som har pågått i over ni måneder, anses også som symbolsk ovenfor andre EU-land. EU gir med dette tydelige tegn på at de vil forhindre smittefare til land som Spania og Italia.

LES OGSÅ:

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Eurolandene godkjenteredningspakke til Kypros

  2. Kyprioter i sinne overbetingelsene for kriselån

  3. Kypros utsetter avstemning

  4. Kypriotisk talsmann: - Det blir en laaaang natt

  5. Kypriotisk minister:- Vi undersøker en plan B