Ut mot ekstra arbeidsgiveravgift: – Dette er å gå baklengs inn i fremtiden

Luftfarten, finansnæringen, teknologisektoren og Venstre frykter konsekvensene av økt arbeidsgiveravgift for de som tjener med enn 750.000.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å innføre også en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for ansatte som har over 750.000 kroner i lønn. Dette vil gi 7,7 milliarder ekstra kroner inn i statskassen neste år, anslår regjeringen.

Arbeidsgiveravgiften bedriftene betaler ligger mange steder i landet på 14,1 prosent av lønnen til de ansatte. Her vil avgiften komme opp på 19,1 prosent for den andelen av lønnen som er over 750.000.

– Vi frykter at dette betyr en ordentlig brems i deler av næringslivet, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.

Ansatte i finansbransjen, teknologibedrifter og piloter er blant yrkesgruppene i Norge hvor mange har lønn på over 750.000 kroner. Disse bransjene frykter at den ekstra avgiften regjeringen foreslår vil gjøre det vanskeligere for norske bedrifter å konkurrere, og bidrar til å flytte arbeidsplasser ut av Norge.

Bekymret for teknologibedriftene

– Dette er å gå baklengs inn i fremtiden, sier Venstres næringspolitiske talsperson Alfred Bjørlo.

Han omtaler forslaget til regjeringen som uventet og oppsiktsvekkende, og trekker særlig frem konsekvensene det kan ha for teknologibedriftene.

– Dette rammer midt i solar plexus på de bedriftene vi vil ha flere av i fremtiden: Teknologibedrifter som har mesteparten av sine utgifter som lønn til høyt utdannet arbeidskraft – og konkurrerer internasjonalt, skriver Bjørlo i en epost til E24.

Abelia, som organiserer teknologi- og kunnskapsbedrifter, omtaler forslaget som bekymringsfullt.

– Særlig IKT- og teknologinæringen strever med å finne arbeidskraft og lønningene er allerede veldig høye. 750.000 er i mange IKT-bedrifter begynnerlønn, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia, i en epost til E24.

– Kompetansegapet er den største veksthindringen i norsk næringsliv. Da må vi ikke gjøre det dyrere og vanskeligere å ansatte kompetent arbeidskraft.

– Bidrar til å flytte arbeidsplasser ut av landet

NHO Luftfart mener forslaget vil gjøre det dyrere å bruke norske piloter, at man risikerer mer lokalisering i andre land og at utenlandske selskaper får en større konkurransefordel.

– Luftfarten er internasjonal, og selskapene lokaliserer gjerne sin virksomhet i land med gode rammebetingelser, skriver Torbjørn Lothe, administrerende direktør i NHO Luftfart, i en epost til E24.

– Det er merkelig at denne regjeringen, som sier de vil satse på norske arbeidsplasser, på denne måten bidrar til å flytte arbeidsplasser ut av landet, skriver Lothe videre.

NHO Luftfart-sjefen trekker også frem at bransjen kommer ut av en tung periode under coronapandemien. Lothe mener også den ekstra avgiften på fem prosent vil slå hardere ut i Nord-Norge, der satsene er lavest i dag.

– Noe som selvfølgelig vil gi ekstra kostnadsøkninger for flyruter i distriktene.

– Særskatt på kompetanse

Finans Norge, som organiserer banker, forsikringsforetak og andre finansforetak, omtaler den foreslåtte avgiftsøkningen som «et angrep på høykompetente arbeidsplasser over hele landet».

– Å innføre en særskatt på kompetanse, fremstår uklokt og kontraproduktivt i en tid der vi er avhengig av å motivere til og utvikle fremragende kompetanse i alle bedrifter i hele Norge, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Finansnæringen har allerede fem prosent ekstra arbeidsgiveravgift på alle ansatte. Dette er riktignok innført i sammenheng med at finansielle tjenester har unntak fra moms.

Arbeidsgiverorganisasjonen mener enda en ekstra arbeidsgiveravgift kan gi norske bedrifter en betydelig konkurranseulempe, og trekker frem at det også vil ramme høyt utdannede som jobber i lokale banker rundt omkring i landet.

– Dette kan gjøre det mer lønnsomt å kjøpe kompetanse fra utlandet enn å utvikle den gjennom kunnskapsarbeidsplasser her i Norge, sier Kreutzer.

Innen finanssektoren reageres det også på arbeidstakersiden. Finansforbundet mener en slik ekstra avgift vil bidra til at det blir «enda vanskeligere å opprettholde kompetansearbeidsplasser i hele landet», ifølge en pressemelding.

Uklart hvor lenge avgiften vil gjelde

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener endringen i arbeidsgiveravgiften ikke forfordeler enkelte næringer. Han påpeker også at grepet kan ha en lønnsdempende effekt over tid.

– Dere går spesifikt etter bedrifter som trenger høykompetent arbeidskraft?

– Det er utrolig viktig med høykompetent arbeidskraft. Det trenger vi.

– Men det er dem dere går etter med denne endringen?

– Jeg er ikke enig i det. Dette er en midlertidig endring.

– Hvor lenge skal den vare?

– Det er situasjonsbestemt, og det må vi komme tilbake til.

Vedum påpeker at avgiften vil være den samme opp til 750.000 kroner. Den økte avgiften vil bare beregnes ut fra andelen av lønnen til ansatte som overstiger dette.

– Og ser du antallet som tjener over en million kroner, er det ganske få.

– Ganske mange arbeidsplasser har nesten utelukkende høykompetent arbeidskraft, hvor veldig mange tjener over 750.000 kroner?

– Ja, men det blir likt for alle opp til 750.000, for alle grupper og alle næringer. Og så er dette en midlertidig endring.