TOMT I SALEN: Stortingsflertallet har bidratt til ukritisk subsidiering av de få.
Kommentar

Bedriftene gjør bare det de er til for

Bedrifter som ikke vil betale tilbake store overskudd, handler helt rasjonelt. Det er statens pandemistøtte det er noe alvorlig galt med.

  • Sindre Heyerdahl
    Sindre Heyerdahl
    Kommentator
Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Pandemien vasket bort mange bedrifters inntjening over natten. Så også for parkeringsgiganten OnePark.

Driftskutt ble tatt. Staten rakk ut en hjelpende hånd. Og da 2020 rant ut, sto Onepark igjen med det største overskuddet noensinne.

Men å betale tilbake kontantstøtteordningen de mottok, det gjorde de ikke.

– På generell basis vil vi likevel si at støtten har vært viktig for å sikre både arbeidsplasser og vekst videre, skriver styreleder Kenneth Bentsen i en e-post til E24.

Nødhjelp fra staten bidrar til å sikre videre vekst.

Det er ærlig tale.

Men ikke intensjonen til politikerne, da en støtteordning som skulle redde bedrifter fra å bukke under ble skrudd sammen.

Formålet med kompensasjonsordningen skulle faktisk helt eksplisitt være «å unngå unødvendige konkurser og bevare norske arbeidsplasser gjennom koronakrisen».

Les også

Halvparten av bedriftene som fikk pandemi-støtte gjorde det bedre i 2020 enn året før

Det er heller ikke slik at Onepark er alene. Tvert om.

I en stor kartlegging som hittil omfatter nesten 70 prosent av kontantstøtten delt ut i fjor, avdekker E24 at:

  • Halvparten av bedriftene som mottok kontantstøtte endte med et bedre årsresultat i 2020 enn i 2019.
  • Over halvparten av bedriftene kunne tilbakebetalt hele støttebeløpet fra 2020 og fortsatt unngått tap. Til sammen kunne de tilbakebetalt 1,7 milliarder kroner.

Og det er jo i utgangspunktet helt strålende. Krisen ble ikke så ille som fryktet. Støtten har vært viktig for å holde flere hjul, ansatte og bedrifter i gang. Å gå akkurat i null er heller ikke en holdbar langtidsstrategi.

Men å betale tilbake noe som helst når det gikk utmerket, det trenger bedriftene ikke. Politikerne har sydd en kontantstøtteordning som ikke stiller noe krav om slikt. Her er gevinsten privat, og risikoen statlig.

Faktisk er det mest imponerende og overraskende her at 534 bedrifter hittil frivillig har betalt tilbake i alt 103 millioner støttekroner.

Det er riktignok en dråpe i et stort hav. Staten bladde opp 9,5 milliarder kroner til bedriftene i 2020.

Les også

Louis Vuitton fikk 893.091 kroner i statsstøtte - vil sende 40 mill. i utbytte til fransk eier

Men kunne vi egentlig forvente mer? En bedrift skal først og fremst levere maksimal avkastning til eierne.

Det er ypperlig om det går hånd i hånd med andre hensyn – og noen ganger gjør det faktisk det. Innen klimakampen har næringslivet jevnt over sterkere ambisjoner enn politikerne – fordi bedriftene ser at dette kan bli et vinn- vinn for kloden og butikken.

Bedrifter er likevel ikke idealistiske foretak. Selvsagt ikke.

Selskaper som glemmer lønnsomhet og vekst, de dør. Det er derfor en del av «modus operandi» å betale så lite skatt som mulig innenfor lovverket, og å beholde så mye kontantstøtte som mulig er.

Altså å beholde alt.

Det som er merkelig i denne saken, er derfor at det ikke ble tatt nok hensyn til profittjaget da kontantstøtteordningen ble snekret.

Det manglet ikke på innvendinger hele veien heller. Mange kommentatorer og fagmiljøer har gjentatte ganger påpekt svakheter ved ordningen.

Samtidig ville også mange politikere stille krav. Blant annet forslo Rødt og SV et forbud mot utbytte i selskap som mottok penger fra krisepakken. Men Solberg-regjeringen vant frem om at ingen slike krav skulle settes.

Dette handler også om langt mer enn utbytte. Det hadde for eksempel vært mulig å hente inspirasjon fra kravregimet studenter møter. Kun studenter som oppfyller flere satte betingelser får deler av studielånet gjort om til stipend.

Eller staten kunne gitt betingede lån til bedrifter som ikke kunne finne finansiering andre steder. Og staten kunne så krevd tilbakebetaling fra bedriftene som endte med et overskudd.

Les også

Arbeiderpartiet varsler full gransking av coronastøtten

Det er lov å håpe at E24s undersøkelser kan tjene som en advarsel. Og bidrar til å få opp bevisstheten hos våre folkevalgte. Enten det er fremtidige støtteordninger eller for eksempel aktiv grønn næringspolitikk som skal snekres.

Staten må bli mer målrettet og mindre naiv.

For ukritisk subsidiering av kapitalister er meningsløs. Med en pengedryssende stat som passiv tilskuer undergraver vi samfunnssystemet vårt. Bedrifter skal selv våge for å vokse. Over tid lever vi svært dårlig med noe nær risikofri avkastning.

En statsstøttet fallskjerm for de få kan også underminere dugnadsånden Norge er helt avhengig av. Særlig neste gang krisen rammer.

Les også

Eksperter: Sterke grunner til å droppe kontantstøtten

Les også

Steinar Holden: Coronastøtten til store selskaper var i stor grad ren hjelp til eierne etter sommeren 2020

Les på E24+

Det er vi som finansierer Mybanks lån til kretsen rundt styrelederen

Les også

Gufne prisøkninger vekker verden

Les også

Kullsvarte klimaambisjoner

Les på E24+

Sbankens omfavnelse av DNB-budet begynner å bli pinlig

Les også

Forsyningskrisen som truer selv julenissen

Les på E24+

Solaksjene som skinner sterkere

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kommentar
  2. Bedrift
  3. Fallskjerm
  4. Nødhjelp
  5. Næringspolitikk
  6. Krise
  7. Coronaåret

Flere artikler

  1. Halvparten av bedriftene som fikk pandemi-støtte gjorde det bedre i 2020 enn året før

  2. DeepOcean gikk 63 millioner i pluss og fikk over 20 millioner i krisestøtte

  3. Utenlandske eiere tok 722 millioner i utbytte etter krisestøtte

  4. Koronaåret 2020: Varehandelen sopte inn penger

  5. Betalt innhold

    Kongeparken med rekordår etter å ha fått 12 millioner i koronastøtte: - Tar seg ikke bra ut