Nå går det på dugnadsånden løs

Krisestøtten til bedriftene viser stadig større sprekker. Vi har da bedre ting å bruke penger på enn bedrifter som leverer store overskudd og utbytter?

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Når katten er borte, danser musene på bordet.

Og når staten i pandemiåret 2020 betalte ut krisestøtte på 9,5 milliarder kroner til norske bedrifter, så var det uten motkrav.

Ikke en krone ble gitt med betingelser. Det var fritt frem.

Nå rulles konsekvensene ut. Et eksempel E24 har funnet, er Allnex Norway. Lillestrøm-bedriften er et heleiet datterselskap av en tyskbasert gigant, og vedtok i fjor et saftig utbytte til sine utenlandske eiere.

130 millioner kroner faktisk - i det første skjellsettende coronaåret.

Bak ligger egentlig en gladhistorie. Krisen ble ikke så ille som fryktet for svært mange bedrifter. For Allnex’ del dunket inntektene inn like høyt i 2020 som året før. Overskuddet landet på solide 122 millioner kroner.

Men hvorfor i all verden fikk Allnex samtidig 700.000 betingelsesløse kroner av den norske stat for å komme seg gjennom pandemien?

Vi har da bedre ting å bruke penger på her i landet?

Les også

Utenlandske eiere tok 722 millioner i utbytte etter krisestøtte

E24 har også avdekket at de norske selskapene som fikk støtte fra staten, samlet sett betalte ut mer utbytte i pandemiåret 2020, enn i normalåret 2019.

En del av disse pengene havnet i utenlandske lommer. Fra bedrifter som fikk til sammen 29 millioner kroner i krisestøtte, gikk faktisk minst 722 millioner kroner i utbytte til eiere utenfor Norge i 2020.

Det er skandaløst.

For da vi sydde sammen krisestøtte til bedrifter i Norge under en brutal helsekrise, var selvsagt ikke intensjonen å sende penger ut av landet.

Snarere var formålet med kompensasjonsordningen helt eksplisitt «å unngå unødvendige konkurser og bevare norske arbeidsplasser gjennom koronakrisen».

Dessverre endte vi med naivitet. Forslag som kunne målrettet støtten havarerte - inkludert utbytteforbudet Rødt og SV ivret for.

Solberg-regjeringen ville nemlig ikke sette noen slike krav. De brukte heller ord, og oppfordret bedriftene til å vise moderasjon.

I utgangspunktet med plausible grunner. Utbytte på overskudd er ikke synonymt med at pengene tilfaller eierne direkte. Blant annet kan det være at en skatt eller en avgift må dekkes.

Et utbytteforbud alene ville heller ikke ha løst hele floken. Bedrifter kan tilpasse seg slike forbud, for eksempel ved å utsette utbyttet til senere år.

Men regjeringen hadde andre muligheter. Staten kunne blant annet gitt betingede lån til bedrifter som ikke kunne finne finansiering andre steder. Og så krevd tilbakebetaling fra bedriftene som endte med et overskudd.

Og når Solberg-regjeringen heller ikke innførte tiltak som kunne fungert enda bedre, så ville selv et utbyttekrav med sine mangler i det minste lagt noen begrensninger på bedriftene.

I stedet endte vi altså opp med ingenting. Nada. Nix. Nothing.

Og da bør vi verken bli spesielt overrasket eller forarget over at utlendingene henter hjem penger. Eller at så få statssponsede bedrifter som endte fjoråret med suksess, frivillig betaler tilbake et eneste øre.

En bedrift er nemlig ikke til for å redde verden. Den er til for sine aksjonærer. Og da må eierne også ha avkastning på pengene de investerer. Det er en del av en bedrifts DNA å beholde så mye kontantstøtte som mulig er. Altså alt.

Les også

Coronastøtten: Bedriftene tok ut mer utbytte i kriseåret enn året før

Så er selvsagt kontantstøtten til næringslivet også en suksesshistorie. Krisepengene var viktig for å holde flere hjul, ansatte og bedrifter i gang i en uoversiktlig situasjon.

Men E24s undersøkelser er en sterk illustrasjon på hvor viktig det er å være på vakt når offentlige støtteordninger utformes. Snekres de med store hull, kan vi få urimelig sjenerøse fallskjermer.

Slik vi ser nå. Der aksjonærer i flere tilfeller udelt kan høste når geskjeften likevel kaster bra av seg. Med en pengedryssende stat som passiv tilskuer.

Myndighetene må fremover bli mindre blåøyd og mer målrettet. Det kan ikke være slik at private tar all gevinst, mens alle tap havner i statskassen.

En ukritisk sponsing av de få kan også undergrave dugnadsånden Norge er helt avhengig av. Særlig om en slumrende pandemi igjen blusser opp for fullt.

Og tar vi ikke lærdom før neste krise, kan vi få en vond spiral. Troen på nye subsidier fra en gavmild norsk stat kan øke. Da nærmer vi oss noe som ligner perfekte markedsforhold.

Ikke for tilliten i samfunnet. Ikke for spleiselaget. Ikke for de ansatte, og heller ikke for skattebetalerne. Men for eierne bak.

Enten de nå sitter i Trondheim eller Antwerpen.

Les flere kommentarer:

Les på E24+

Aksjene som kan gi risikosparerne en nødhavn

Les også

Gufne prisøkninger vekker verden

Les også

Forsyningskrisen som truer selv julenissen

Les også

Strømmarkedet er arenaen for utdøende cowboyer

Les også

Isolering er ikke svaret på «strømkrigen» med Sverige

Publisert:
Gå til e24.no