Skyhøyt kortbruk: – Vi har nok blitt litt fartsblinde

Selv med rentehevinger og høy inflasjon, var kortbruken i forrige uke den tredje høyeste noensinne, kun slått av ukene før jul i 2019 og 2020.

Pandemien medførte vedvarende og tidvis strenge restriksjoner, og først nå opplever nordmenn en sommer hvor de kan bruke pengene igjen.

– Forrige uke hadde vi den tredje største kortbruken siden vi startet å bruke betalingskort, sier direktør for datatransformasjon i DNB, Ine Oftedahl.

Hun tror det kan være flere grunner til økende kortbruk blant nordmenn, men peker på at gjenåpningen har åpnet for «ubegrenset» kortbruk på både varer og tjenester.

– Vi får en Ole Brumm-effekt hvor nordmenn gladelig sier ja takk, begge deler, sier hun.

– Vi øker kortbruken betydelig innen deler av tjenestesektoren som har vært utilgjengelig under pandemien, samtidig som vi har vent oss til et høyt forbruk av varer som vi ikke vil nedjustere, sier hun.

Kortbruken ligger 30 prosent over tilsvarende uke i 2019.

– Det blir noen utepils

Helene Hansen og Martin Lexberg er studenter i Oslo, og sier at sparekontoen ikke har blitt tømt ennå, men at feriepengene begynner å ryke.

– Feriepengene blir barbert, så det er dette som blir ferien, sier Lexberg, til E24.

Lexberg sier at kortet har gått litt ekstra nå som det er fint vær, og tror at det dra i gang kortbruken enda mer.

Men de tror ikke at rentehevingene og økende inflasjon kommer til å påvirke dem veldig mye.

– Vi er veldig heldige som bor i en studentbolig på St. Hanshaugen, hvor vi betaler fastpris på leien og på strømmen. Men vi begynner å merke det på mathandelen, sier Lexberg.

Rentehevingen kan bli tyngre på Helene Hansens skuldre. Hun eier en leilighet, og merker at renten har startet å tære på.

– Jeg har fikset det sånn at jeg betaler renter, men ikke nedbetaler lånet. Jeg merker allerede at renten er ekstremt høy, sier hun.

Tøffere fremtid

Ine Oftedahl mener nordmenn ble for vant til høyt kortbruk innen varehandel gjennom pandemien, og ser foreløpig ikke ut til å klare å justere dette i takt med stadig økende kortbruk på tjenester.

– Vi koser oss rett og slett på alle bauger og kanter, og har nok blitt litt fartsblinde på hva normal kortbruk faktisk tilsier, fortsetter hun.

Hun håper på at forbrukerne skal roe ned kortbruken betydelig mot høsten.

DNB-direktøren tror mange kan takle et høyt kortbruk i en periode, men at det kan straffe seg for flere.

– Sommeren vil nok by på noen opp- og nedturer i kortbruken, men jevnt over tror vi ikke at nordmenn vil redusere kortbruken gjennom sommeren, sier hun.

– Når høsten gjør sitt inntog har vi erfaringsmessig erfart en nedgang i kortbruk, og spesielt med tanke på en tøffere økonomisk fremtid håper vi på en normalisering og at flere tar grep for å sikre seg.

Krevende tid

Hun tilføyer at mange sikret seg en buffer under pandemien, gjennom sparing. Kontosparing økte med 17 prosent i løpet av pandemien, hvilket betyr at ikke alle nødvendigvis må sette på nødbremsen allerede nå.

– Likevel gjemmer det seg alltid ytterpunkter i statistikk, og langt fra alle har klart å spare penger under pandemien. Flere vil gå en økonomisk krevende tid i møte, og har et langt større behov for å stramme inn kortbruken så fort som mulig, poengterer hun.

Selv om den økende kortbruken er sårt tiltrengt for mange bransjer som har slitt under pandemien, er det for forbrukerne ikke bærekraftig i lengden.

Oslo bruker desidert mest

Oftedahl sier kortbruken er ganske jevnt fordelt på alder og kjønn. Likevel kan vi generelt se at de yngre bruker mer på utelivet, mens de eldre bruker mer på restaurant. Alle aldersgrupper har økt kortbruken.

Det er derimot et geografisk segment som skiller seg ut.

– Oslos innbyggere bruker desidert mest akkurat nå, sier hun.

Helene Hansen tror også Oslo drar kortbruken.

– Der vi kommer fra er det ikke samme mulighet til å reise ut og ta seg en pils. Hjemme ville vi heller ha ligget på strand eller vært på en piknik.

DNB melder at de aldri har sett større pengebruk i både reiseliv og restauranter. De siste fire ukene har reiselivet vært 21 prosent over tilsvarende periode i 2019, mens servicevirksomheten er 40 prosent over samme uke i 2019.

2019 brukes som et referanseår, fordi det var det siste året før coronapandemien begynte å ha en sterk innvending på økonomien.

Varehandelen ligger 32 prosent over normalen, og alle fysiske varer drar opp varehandelen, men også utelivet og reise er store drivere. I tillegg blir drivstoff dyrere, så transportsegmentet drar kortet oftere enn tidligere.