Dansker får inflasjonsstøtte: – Ville vært et bra tiltak i Norge
Økonomer mener regjeringen helt trygt kunne gjort som de danske politikerne og gitt milliarder i pengestøtte til de som trenger det mest.
Det danske Folketinget har inngått et bredt forlik for å hjelpe dansker gjennom den kraftige prisstigningen.
– Pakken er på 2,4 milliarder [danske] kroner, som målrettet hjelper dem som har størst behov, sa finansminister Nicolai Wammen på en pressekonferanse fredag, ifølge Finans.dk.
Summen tilsvarer 3,5 milliarder norske kroner.
Den største posten er en skattefri kontantoverføring på 5000 kroner til pensjonister som i dag får «eldresjekk». Det er en støtteordning til dem som tjener minst.
I tillegg kommer blant annet tilskudd til personer med høye utgifter til legemidler og økonomisk hjelp til utsatte barnefamilier, skriver NTB.
Ukens Investtech: Syv aksjer for en langsiktig portefølje
Ønsker direktestøtte
En slik støttepakke kunne vært et effektfullt grep også her hjemme, mener postdoktor Martin B. Holm ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
– Ja, jeg tror det ville vært et bra tiltak i Norge.
Han har i måneder argumentert for at regjeringen burde øke direktestøtten til de som trenger det mest.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har på sin side forsvart et strammere statsbudsjett.
Han har mang en gang påpekt at hvis man pøser ut penger i økonomien for å hjelpe folk å hanskes med høy inflasjon, vil prisene kunne øke så mye at man går fra vondt til verre.
Vedum er tynget av høy lønnsvekst. Nå må han etterbetale sykehus og politi.
– Nesten ingen effekt
Det vil ikke skje med disse summene, mener Holm. Han har tidligere beregnet at 30 milliarder ekstra ut fra oljefondet vil føre til at prisveksten øker med rundt 0,1 prosentpoeng.
Den danske pakken som nå er vedtatt ligger på 3,5 milliarder. Med samme modell ville det betydd noe over 0,01 prosentpoeng høyere prisvekst.
– Så det har nesten ingen effekt, sier Holm.
Når inflasjonsargumentet er borte, som det er i hans øyne, sitter man igjen med spørsmål om innretning og hvordan milliardene skulle blitt dekt inn.
– Det er mulig for regjeringen å omprioritere eller å hente pengene fra oljefondet, sier postdoktoren.
Vedum må trolig ut med 20 mrd. ekstra
– For stram linje
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken ligger på samme linje som Holm i «inflasjonsspørsmålet».
– Jeg mener bestemt at regjeringen har lagt seg på en for stram linje og kjørt inflasjonsargumentet altfor hardt, sier han.
– Og selv om det kunne fått litt effekt på inflasjon og rente, så kan man se det opp mot den hjelpen man kan gi til de som trenger det mest nå. Da er det et viktig poeng at de som sliter mest ikke nødvendigvis rammes noe særlig av renteoppgang.
Gonsholt Hov viser til rapporten som professor Steinar Holden la frem denne uken.
«Beregningene gir en illustrasjon av at effekten neppe er stor», skriver Holdenutvalget om stram finanspolitikk som verktøy for å få ned inflasjonen.
Vedum om 2023: – Den største trusselen er den sterke prisveksten
Vedum vil ikke sjanse
Konfrontert med dette i et DN-intervju, står Vedum fast ved at et stramt budsjett er veien å gå.
Da SVs Cato Brunvand Ellingsen spurte finansministeren om Holms beregninger, som altså antyder at 30 milliarder ekstra oljepenger vil bety kun 0,1 prosentpoeng høyere inflasjon, påpekte Vedum usikkerheten ved modellanalyser.
«Med en slik usikkerhet og risiko er det ikke tiden for å ta sjansen på at det like fullt vil kunne gå bra», konkluderte han i januar.
