Går mot forbikjøring av norske renter: – Trekker i retning av svakere krone

I løpet av våren ventes det at den europeiske sentralbanken for første gang i historien setter renten høyere enn i Norge. Også svenskene kan ta oss igjen.

Torsdag holdt Norges Bank renten uendret på 2,75 prosent etter å ha hevet renten fem ganger på rad. Denne rentepausen skiller seg klart ut fra sentralbankene i våre naboland, og dermed også våre handelspartnere.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache påpeker at renteutviklingen i landene vi handler med, der Europa utgjør en viktig del, har betydning for rentesettingen her hjemme, blant annet gjennom virkningen det har på kronekursen.

– Alt annet like, så vil en høyere rente ute sammenlignet med her hjemme kunne trekke i retning av en svakere krone. Så hvis vi skulle sette opp renten vesentlig mindre enn landet vi handler med, så kan kronen svekke seg, sier hun til E24.

Når den norske kronen svekker seg, er det en fordel for de som selger varer til utlandet, mens det blir dyrere å både reise ut og kjøpe ting fra utlandet.

Økte renteforventninger ute

Wolden Bache tilføyer at banken tar hensyn til effekten av renteforskjellene i sine beregninger.

I de siste prognosene fra desember påpeker også Norges Bank at anslagene innebærer at norske renter vil være lavere enn rentene hos handelspartnerne gjennom 2023, for første gang siden før finanskrisen, og at det kan tilsi en svakere utvikling i kronekursen enn de så for seg.

I torsdagens rentebeslutning påpeker banken at renteforventningene i euroområdet har steget litt, og at den norske kronen har vært noe svakere enn de ventet.

– Betyr det, alt annet like, at man nå ser for seg en svakere kronekurs enn det vi har nå?

– Helt isolert sett så trekker høyere rente i euroområdet i den retningen, sier sentralbanksjefen, men legger til at renteforventningene ikke er mye endret siden sist.

Mens en euro kostet i underkant av 9,50 kroner på rimeligste i fjor, må man etter kronesvekkelsen nå ut med godt over en krone mer på 10,70 for en euro. En svensk krone koster nå 96 øre, 6 øre mer enn på det billigste i fjor.

En god del av kronesvekkelsen vi har sett den siste tiden er trolig knyttet til endringer i renteforskjellene i landene.

Høyere topper

Den europeiske sentralbankens (ESB) rente ligger nå på 2,0 prosent, men det er signalisert aggressive rentehevinger fremover.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror ESB-renten vil stige med et halvt prosentpoeng både i februar, mars og april, til en topp på minst 3,50 prosent.

Det vil i så fall være første gang i historien at EU-renten er høyere enn den norske.

– Selv om dette er høyt i ECB-sammenheng, vil det være godt under USAs rentetopp på rundt 5 prosent, skriver Haugland i en rapport onsdag.

Kraftigere renteoppgang i ett land betyr normalt sett at valutaen styrker seg mot land med svakere renteoppgang.

Sverige tar oss igjen

I Sverige ligger renten på 2,5 prosent, men det er bred forventning om at søta bror klinker til med en dobbel renteheving, altså 0,50 prosentpoeng, på sitt møte i februar. Renten i vårt naboland har ikke vært høyere enn den norske siden 2005.

Ifølge sjefstrateg i SEB Norge, Erica Dalstø, er det nå priset inn en rentetopp på 3,35 prosent i Sverige. Dermed er det ikke nødvendigvis duket for noe ytterligere svekkelse mot svenske kroner som følge av rentedifferansen.

Norge hadde på grunn av den betydelige innfasingen av oljepenger i økonomien lenge et inflasjonsmål på 2,5 prosent, som var høyere enn våre naboland. Det er derfor naturlig at renten har vært høyere her.

– Men nå er det jo likt på 2 prosent og dermed burde det ikke være rart med perioder der RiksbankensRiksbankensSveriges sentralbank og motsats til Norges Bank rente er høyere enn Norges Banks, sier Dalstø.

Norges Bank har for øvrig tidligere varslet at den norske rentetoppen sannsynligvis ender på 3 prosent, etter en renteheving i mars.

På spørsmål om rentetoppen om dette fortsatt gjelder, svarer sentralbanksjefen følgende:

– Jeg vil understreke at det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen for renten. Vi har ingen ny prognose siden forrige rapport. Så har vi fått ny informasjon som trekker i litt ulik retning frem til møtet i mars. Da får vi mer ny informasjon og da vil vi vurdere denne og avveie de ulike hensynene i pengepolitikken.