Norges Bank holder renten uendret på null prosent

Sentralbanksjef Øystein Olsen holder styringsrenten uendret på tidenes laveste nivå på null prosent. Banken venter at renten vil ligge på null i minst ett år.

Det kommer i en melding fra Norges Bank. Dette er det femte møtet på rad hvor sentralbankens rentekomité holder renten på null.

Renten vil trolig bli liggende på dette nivået «en god stund fremover», skriver banken.

– Det kraftige økonomiske tilbakeslaget og stor usikkerhet om den videre utviklingen tilsier at renten holdes i ro til vi ser klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i meldingen.

Banken venter nå at renten blir liggende på null prosent i over ett år, og at den først vil øke gradvis fra første halvår 2022.

«Prognosen innebærer en noe raskere renteoppgang enn anslått i forrige pengepolitiske rapport», skriver Norges Bank.

I en rundspørring Bloomberg har gjort på forhånd ventet alle analytikerne at renten ble holdt uendret.

Mener banken holder igjen

I de seneste rentemøtene har Norges Bank sagt at det trolig vil ta noen år før renten kan normaliseres. I november-møtet sa banken at renten trolig ville bli holdt i ro til det er klare tegn til en normalisering av økonomien.

– Jeg tror dette vil bli tolket som haukete, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea til E24.

Samtidig tror han renteøkningen kan fremskyndes ytterligere.

– Det er fortsatt rom for Norges Bank i kommende rapporter å fremskynde det enda litt mer. De holder enda litt igjen, sier Olsen.

Kraftig tilbakeslag

Norges Bank understreker at coronakrisen har gitt et kraftig tilbakeslag i økonomien. Selv om økonomien har bedret seg siden i vår, bremses oppgangen av økt smitte og strengere restriksjoner.

Banken peker på at det har kommet positive nyheter om at vaksineringen snart kan starte, men sier at det ikke vil gi så stor umiddelbar effekt.

«Det vil kunne gi en raskere oppgang i den økonomiske aktiviteten enn tidligere antatt. Likevel vil det trolig ta tid før produksjon og sysselsetting er tilbake på nivåene fra før pandemien», skriver Norges Bank.

Tror vaksineringen tar tid

– Jeg tror ikke dette var noen voldsom overraskelse, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB til E24.

Norges Bank sier nå at renten skal holde seg i ro til det er klare tegn til at økonomien normaliseres.

– Det tilsier at det ikke er nok å sitte inne med en forventning om at økonomien tar seg opp. De skal se det, sier Haugland.

Det betyr likevel ikke at en renteøkning absolutt ikke kan komme før første halvår 2022.

– Norges Bank legger frem tre alternativ, og det ene er et oppsidescenario hvor vaksinering går raskere og hvor renten går opp raskere, sier Haugland.

Den første renteøkningen er basert på at befolkningen er vaksinert og stort sett kvitt corona innen utgangen av 2021. Oppsidescenarioet antar at vaksinering er ferdig i sommeren 2021.

– Vi tror likevel det er rimelig å legge til grunn at det ikke går så raskt, og at vi vil ha noen restriksjoner i lengre tid, sier Haugland.

Boligprisvekst kan skape ubalanse

Norges Bank har satt renten til unormalt lave nivåer for å bidra til at den økonomiske aktiviteten kan komme raskt tilbake til mer normale nivåer.

«Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå», skriver komiteen.

Men de lave rentene kan også øke faren for at folk låner for mye. Norges Bank peker på at boligprisene har steget markert siden i vår.

«En lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp», skriver rentekomiteen.

Venter lave renter lenge

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund sier at boligmarkedet har vært sterkt preget av de lave rentene i år.

– Omsetningstakten er rekordhøy og prisveksten er sterkere enn på mange år. På landsbasis kan vi forvente en noe bedre markedsbalanse i 2021 ettersom mye av renteeffekten er tatt ut i 2020, sier han i en kommentar.

Geving tror husholdningene kan forvente seg lave rentenivåer i lang tid tross Norges Banks utsikter om heving om litt over ett år.

– Vi tror det vil ta tid før norsk økonomi tillater høyere renter, og rentenivåene vil uansett forbli lave i overskuelig framtid, sier Geving.

Kronekursen styrket seg

– En oppjustering av rentebanen var i tråd med det vi hadde sett på forhånd, sier Markus Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken.

Han peker på at også markedet forutså cirka det samme resultatet.

– Markedsprisen hadde tatt seg opp noe på forhånd, og markedets renteforventninger hadde løftet seg i forkant av møtet, sier Hov.

Det er likevel tegn til at renteøkningen ikke var fullt forutsett av alle.

– Kronekursen får en klar styrking etter Norges Bank beskjed. Dette var nok ikke fullt forventet av alle, sier Hov.

Klokken 11 handles dollaren til 8,59 kroner, som er årets sterkeste nivå. Euroen koster 10,50 kroner, som er nær de sterkeste nivåene siden starten av coronakrisen i mars.

Olsen i Nordea tror også at signalet om tidligere renteøkning vil ha betydning for kronen.

– Jeg tror rentebanen vil understøtte en sterkere krone, sier Olsen.

Han mener at Norges Bank skiller seg ut blant andre sentralbanker.

– Internasjonalt står de veldig ut i forhold til andre. De var den første sentralbanken som begynte å prate om at renten skulle opp igjen, og de skiller seg veldig ut med oppjustering av rentebanen, sier Olsen.

Krisekutt i mars og mai

Før coronakrisen lå styringsrenten i Norge på 1,5 prosent. Sentralbanken hadde hevet renten fire ganger fra bunnivået fra 2016 til 2018, en periode hvor oljenæringen gikk gjennom krevende tider.

Den 13. mars i år, dagen etter at store deler av Norge ble nedstengt for å motvirke coronasmitte, gjorde Norges Bank et krisekutt i styringsrenten til 1,0 prosent.

Én uke etter corona-nedstengningen hadde det gått nedover med norsk økonomi. Oljeprisen var mer enn halvert fra 66 dollar fatet til under 30 dollar. Kronen var rekordsvak.

20. mars kuttet Norges Bank renten til 0,25 prosent. Før dette hadde renten aldri vært lavere enn 0,5 prosent. Den 7. mai kuttet banken enda en gang.

Da ble styringsrenten for første gang noensinne satt til null prosent, og der har den ligget siden.

Etter rentekuttene har utlånsrentene til norske bedrifter og husholdninger til en viss grad fulgt styringsrenten nedover, men ikke fullt ut.

Renten på nye lån med flytende rente var i snitt på 3,03 prosent i februar, men hadde falt til 1,81 prosent i oktober, ifølge Statistisk sentralbyrå (se figur).

Liten effekt under null

Norges Bank vil trolig ikke sette renten så mye lavere enn null, selv om det skulle komme nye nedturer. Ifølge sentralbanksjef Øystein Olsen har ikke negative renter særlig stor effekt i form av å stimulere økonomien.

Det sa Olsen til E24 i forbindelse med en tale han holdt i oktober.

– Hadde vi ment at det ville virket positivt å kutte renten enda lengre ned, så ville vi gjort det, men vi stoppet på null, sa han.