Fra alarmen gikk til koronastøtten ble flyttet tok det fem måneder

Skatteetaten slo alarm om ordningen med kontantstøtte i mai. Ansvaret for ordningen ble først flyttet i november.

Fredag 29. mai mottok finansminister Jan Tore Sanner (H) et brev fra daværende skattedirektør Hans Christian Holte. Det var alarm.

Over seks sider listet Holte opp hvor skadelig det var at hans etat måtte håndtere ordningen med kontantstøtte for bedriftene.

Han fryktet blant annet store tap av skatteinntekter fordi etaten ville få mindre tid til å kontrollere skatten.

En drøy uke senere informerte Sanner i et brev til finanskomiteen i Stortinget om noen av Holtes bekymringer.

Sanner advarte der mot at politikerne ga etaten enda flere oppgaver under pandemien.

Nybø tror på penger i januar

Spol så fem måneder frem. Norge rammes av en andre smittebølge. Samfunnet må i stor grad stenges ned. 10. november varsler Sanner og næringsminister Iselin Nybø (V) at det blir en ny runde med kontantstøtte.

Men nå har regjeringen vedtatt å flytte ansvaret til Brønnøysundregistrene. Dermed vil de første utbetalingene av støtte, for månedene september til desember, først kunne skje i februar 2021.

Nå tror Nybø likevel at de første bedriftene får penger i januar. Samtidig åpner hun nå også for en lengre søknadsperiode.

Bevilger 75 mill. kr

På spørsmål om hun har en plan B, svarer statsråden slik:

– Jeg har stor tiltro til at Brønnøysundregistrene vil levere en robust løsning i januar. Sammen med Digitaliseringsdirektoratet og Altinn har de lang erfaring med håndtering av store datamengder og digitale portaler. Vi tar sikte på utbetalinger i januar 2021, sier Nybø.

Regjeringen vil øke budsjettene til registrene med til sammen 75 millioner kroner, får Aftenposten/E24 opplyst. Dette skal dekke kostnadene ved å sette opp og forvalte den nye ordningen.

Skatteetaten oppgir til Aftenposten/E24 at de har brukt 250 millioner kroner. Av disse pengene gikk over halvparten til å håndtere henvendelser, saksbehandling, klager og innkreving av penger som mottakere ikke skulle hatt.

Men det er én veldig stor forskjell på arbeidsbelastningen mellom den gamle og nye ordningen.

Alle søknader må nå på forhånd være bekreftet av en revisor.

Mye færre folk

I Skatteetaten jobber det 7500 personer. Ca. 250 av disse ble tatt ut av ordinært arbeid for å ta imot og kontrollere søknadene som kom inn i sommer og høst. Brønnøysundregistrene oppgir at de har 450 ansatte.

– Det blir opp til Brønnøysundregistrene å vurdere hvordan oppdraget best kan utføres. Om det er hensiktsmessig å ansette nye medarbeidere, anskaffe utviklings- og saksbehandlingskapasitet i markedet, bruke egne veiledningstjenester og/eller inngå samarbeid med andre aktører, sier Nybø.

Aftenposten/E24 har ikke klart å oppnå kontakt med Lars Peder Brekk som er direktør for Brønnøysundregistrene. På deres hjemmeside oppfordres bedriftene til å forberede sine søknader.

Hva gjorde regjeringen?

Aftenposten/E24 har spurt Sanner hva han har gjort for å være klar for en ny runde med kontantstøtte. Hva skjedde fra han 29. mai fikk brevet fra Holte og til han og Nybø i november fortalte om flyttingen?

«Regjeringen har fortløpende fulgt smittesituasjonen og den økonomiske situasjonen for å vurdere innføring av økonomiske tiltak som sikrer norsk økonomi og arbeidsplasser», skriver Sanner i en e-post.

Han fortsetter sitt svar slik:

«Vi viste i tiltakspakken som ble lagt frem i mai til at tiltakene fremover måtte vris i retning av vekst og aktivitet, og samtidig at vi over sommeren, i dialog med partene, skulle vurdere om det fortsatt var behov for kompensasjon til næringer som var mer langvarig påvirket av pandemien, som reiselivsnæringen.»

– Mangler sidestykke

Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson er ikke imponert over regjeringens tempo.

– Det mangler sidestykke at de ikke har klart å forberede seg bedre. De visste tydelig i starten av juni at Skatteetaten i hvert fall ikke maktet å ta på seg flere oppgaver, sier Terje Aasland.

– Da skulle de enten bemannet opp etaten, eller startet et arbeid med at andre kunne ta den oppgaven.

Sene utbetalinger vil føre til tapte arbeidsplasser og nedlagte bedrifter, frykter Aasland.

Store endringer på ti dager

Aftenposten/E24 skrev 18. november om misnøye fra hovedorganisasjonen Virke med den nye ordningen. Virke frykter at mange bedrifter skal gå konkurs før de mottar ny støtte.

Da intervjuet vi daglig leder Anne Cecilie Winther i Oslo Kru AS, som rigger scener. Til tross for overskudd hvert år de siste fem årene, kvalifiserte ikke de for statsgaranterte lån. Oslo Kru ønsket slike lån mens de ventet på ny kontantstøtte.

Men etter at Aftenposten/E24 skrev saken, har regjeringen gjort store endringer:

• Kravet til hva som regnes som er en lønnsom bedrift er lempet på
• Maksimal tid til å betale ned statsgaranterte lån er økt fra tre til seks år
• Maksimal avdragsfrihet for slike lån er økt til tre år
• Graden av kompensasjon for faste kostnader har økt
• Innbetaling av skatter og merverdiavgift kan skyves på

Gir bankene spillerom

Sanner sier han nå utvider bankenes handlefrihet.

– De kan ta hensyn til kommende støtte under kompensasjonsordningen, sier Sanner.

På spørsmål om hva han vil råde bedriftsledere som likevel ikke får likviditetslån av banken til, svarer Sanner kun i generelle vendinger. Han viser til arbeid og endringer nevnt over.

– Samlet vil dette bidra til å lette bedriftenes likviditetssituasjon. Samtidig vil staten aldri kunne ta all risikoen og alle kostnadene i forbindelse med en pandemi, og vi må alltid sette liv og helse først, fortsetter han.