G20-landene skjerper reguleringen av finanssektoren

Enighet om å følge finansnæringen nøye, men foreløpig skaper spørsmålet om en finansskatt splid.

ENIGE OM NOE: G20-toppmøtet i Cannes har ført til en enighet om å skjerpe reguleringen av finansbransjen.

Vincent Damourette
  • NTB
Publisert:,

Lederne for G20-landene er blitt enige om strengere regulering av banker, fond og andre deler av den internasjonale finanssektoren. Samtidig skal situasjonen i Italia følges ekstra nøye.

Toppmøtet for verdens 20 største økonomier gikk inn i sin siste dag fredag. Ifølge et utkast til sluttdokumentet vil lederne for G20-landene endre mandatet til de nåværende tilsynsorganene Financial Stability Board og International Organization of Securities Commissions slik at de kan skjerpe tilsynet med finanssektoren.

Målet er å hindre nye finanskriser i å utvikle seg.

EU-kommisjonens president José Manuel Barroso opplyste også at spørsmålet om en avgift på finanstransaksjoner vil bli tatt med i sluttdokumentet selv om G20-landene er splittet i synet på denne avgiften.

LES OGSÅ: Tyskland krever global finansskatt

Italia

G20-landene er også blitt enige om å la Det internasjonale pengefondet (IMF) få mer ressurser til å hjelpe land som er utsatt for økonomiske kriser.

Ett av landene som kan være aktuelle mottakere av nye lån fra IMF, er Italia. Landet er fortsatt i stand til å betale på gjelden sin, men økte renter har ført til frykt for at gjeldskaoset i Hellas nå kan spre seg til Italia.

Italia skal ha gått med på å la inspektører fra IMF og EU følge med på reformarbeidet i den italienske økonomien, ifølge en EU-kilde.

LES OGSÅ: Frykter 30-åra om igjen

Barroso opplyste fredag at IMF også skal granske Italias program for budsjettinnsparinger.

– Italia har på eget ønske bedt IMF overvåke gjennomføringen av spareprogrammet, sa Barroso.

Lover reformer

På G20-møtet i Cannes skal Italias statsminister Silvio Berlusconi ha lovet at en rekke planlagte reformer vil bli iverksatt innen utgangen av november.

– Vi er nødt til å forsikre oss om at målene Italia har satt seg, er troverdige, og at landet kommer til å nå dem. Vi har bestemt oss for å involvere IMF for å følge med på arbeidet, og italienerne har sagt at de kan leve med det, sier den ikke-navngitte EU-kilden til nyhetsbyrået Reuters.

Både IMF og EU-kommisjonen kommer til å følge med på hvordan Italia ligger an i arbeidet med å nå de målene som er blitt satt.

– Tatt i betraktning klimaet generelt og Italias mangel på troverdighet, vil ethvert lite tilbakeslag eller problem gjøre ting verre, fortsetter EU-kilden.

Katastrofale konsekvenser

Lederne for de andre EU-landene, og også USAs president Barack Obama samt IMF og Den europeiske sentralbanken (ECB), har gjentatte ganger bedt Berlusconi få orden på de italienske statsfinansene så raskt som mulig.

Om ikke noe gjøres, kan Italia på sikt få problemer med å betjene sin enorme statsgjeld. Og hvis gjelden misligholdes, kan konsekvensene bli katastrofale, både i eurosonen og resten av verdensøkonomien.

Men tross det store alvoret som preger situasjonen, har det italienske reformarbeidet så langt gått svært langsomt.

Asia bekymret

Bekymringen for konsekvensene av eurokrisen er stor, og Japans statsminister Yoshihiko Noda advarte torsdag mot en mulig «kjedereaksjon» som kan spre seg gjennom verdensøkonomien.

Kinas president Hu Jintao har angivelig luftet muligheten for å bidra med nærmere 600 milliarder kroner til eurolandenes krisefond. Forutsetningen er imidlertid at kineserne føler seg sikre på at pengene ikke vil gå tapt.

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Merkel: - Knapt noen G20-land vil støtte krisefondet

  2. Berlusconi lover reformer innen en måned

  3. Sinte italienere krever at Berlusconi går

  4. Annonsørinnhold

  5. Ingen enighet om Silvios kriseplan

  6. Berlusconis aksjer stupte i verdi