Nå skal «pengetrykkingen» reverseres: – Kan være en kilde til uro

Markedene kan bli urolige når sentralbankene fjerner medisinen som skulle fikse økonomien. Børsuroen de siste ukene er et tegn på det, sier sentralbanksjefen.

Publisert:,

I sin åttende årstale peker sentralbanksjef Øystein Olsen på at det går mot lysere tider i verdensøkonomien.

Det skjer etter mange år med uvanlig kraftig pengepolitisk stimulans fra en rekke store sentralbanker, inkludert både USA, eurosonen og Japan.

– Den sterke medisinen har virket, konkluderer Olsen i talen.

Han advarer imidlertid om at den planlagte reverseringen av stimulansepolitikken kan få uheldige følger for aksje- og valutamarkeder, i form av økt uro.

– Dette kan være en kilde til uro i finansielle markeder, sier Olsen.

– I de siste ukene har vi sett spor av dette. Tiltakende vekst internasjonalt bidrar til å redusere risikoen for store utslag i aksjemarkedene. Men en kan likevel ikke utelukke en større korreksjon enn det vi hittil har opplevd, sier han.

USA-indeksene Dow Jones og S&P 500 falt med over 10 prosent fra toppen 26. januar og frem til forrige uke, men har siden tatt seg noe opp igjen.

– Byr på utfordringer

I et intervju med E24 utdyper Olsen utsagnene fra årstalen.

Sentralbankene i blant annet USA, eurosonen og Japan har trykt penger i form av å kjøpe obligasjoner, og dette har bidratt til økte verdier på aksjer og eiendom. Markedene har tilpasset seg de lave rentene, sier sentralbanksjefen.

Men nå skal USA og etter hvert også eurosonen reversere stimulansen.

– Det byr på noen utfordringer, sier Olsen til E24.

Se oversikt over temaene i Øystein Olsens syv første årstaler nederst i saken.

Les også

Årstalen på 1-2-3

Børsene har steget

De siste ukene har det vært urolig på børsene, og det har vært noen dager med kraftige fall i aksjemarkedene, særlig i USA.

– Det er påfallende hvordan valutamarkeder, aksjemarkeder og verdipapirmarkeder nå reagerer på det minste signal og den minste ytring fra sentralbankhold rundt denne normaliseringen av pengepolitikken, sier Olsen.

Ifølge ham er det først og fremst en god nyhet at sentralbankene nå vil reversere den ultrastimulerende politikken, selv om det har ført til uro i markedene.

– Dette er en respons på at det går mye bedre i internasjonal økonomi, og også i norsk økonomi. Det er hovedscenarioet, sier Olsen.

Tar vekk punsjbollen

– Noen kaller denne reverseringen for å «ta vekk punsjbollen». Kan man reversere den eksperimentelle pengepolitikken uten at det kommer et krasj?

– Det er mulig, ja, og det er det man planlegger for. Denne normaliseringen vil skje gradvis, økningen vil komme forsiktig. Sentralbankene er klar over at hvis de tar for hardt i, og ikke kommuniserer klart nok, så vil det kunne komme utslag i finansmarkedene som blir selvforsterkende og kan gi negative virkninger for realøkonomien, sier Olsen.

– Dette vil sentralbankene søke å unngå, og derfor vil normaliseringen av politikken skje gradvis og søke å ta høyde for de tilpasningene private aktører og finansmarkedene har gjort, sier han.

MER URO: Reverseringen av den eksperimentelle pengepolitikken med lave eller negative renter og kjøp av verdipapirer kan bli krevende, og kan gi uro i markedene. Det har vi også sett tegn til på børsene den siste tiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i et intervju med E24 før han skal holde sin åttende årstale.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Målet er nådd

Etter finanskrisen i 2008 har de store sentralbankene tatt noen meget uvanlige grep, noe som ifølge Bank of England har ført til de laveste rentene globalt på 5.000 år.

En rekke sentralbanker har til og med negativ rente, og i USA, eurosonen og Japan har sentralbankene stimulert økonomien ved å kjøpe opp rentepapirer.

Målet med disse uvanlige grepene har vært å senke de langsiktige rentene, og det har sentralbankene også klart, påpeker sentralbanksjefen.

Veksten i alle de store industrilandene har fått feste, og arbeidsledigheten i viktige land går ned. Samtidig stiger også inflasjonen og lønningene fra lave nivåer.

En ny normal

Men nå skal rentene opp. Olsens kollegaer i USA, Storbritannia og Canada satte alle opp styringsrenten i fjor, og flere sentralbanker vil trolig følge etter i år.

Det vil likevel ta tid før rentene kommer opp på gamle tiders nivåer, tror Olsen.

– Vi må være forberedt på at rentene også i mer normale tider vil bli liggende lavere enn for et par tiår siden. De strukturelle trekkene som har bragt det nøytrale rentenivået ned globalt, vil ikke reverseres med det første, sier han i talen.

Det er også usikkert hvor stor evnen er til å bekjempe eventuelle nye kriser. Mange land var forgjeldet allerede før finanskrisen, og manglet muskler til å bruke mye penger for å stimulere økonomien. Pengepolitikken måtte ta et stort ansvar.

Mange land har fortsatt høy gjeld, men i tillegg er rentevåpenet oppbrukt fordi renten ikke kan kuttes så mye mer, sier Olsen.

– Evnen til å møte et nytt tilbakeslag i nær fremtid er svekket, sier han.

Her kan du lese mer om