Skuffende veksttall i vente: Handelskrig-løsning kan være Europas beste håp

Den europeiske sentralbanken har få virkemidler igjen for å redde en nedadgående Eurosone-økonomi. Da kan det beste for Europa være at handelskrigen løses, mener sjeføkonom. 

USIKKERHET: Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB, mener en troverdig løsning på handelskrigen gjør at den europeiske økonomien bedrer seg.

Foto: Thomas Winje Øijord NTB scanpix
  • Tyra Kristiansen Stave
Publisert:

Onsdag får vi svar på hvor ille det egentlig står til med den europeiske økonomien.

BNP-veksten for Eurosonen er ventet å falle til en vekst på 0,2 prosent i andre kvartal. Kjerneinflasjonen er ventet å ende på en årlig vekst på 1 prosent i juli. Det er langt under sentralbankens ønske om en prisvekst på i underkant av 2 prosent.

– De lave forventningene handler om en usikkerhet som har spredd seg i år. Ikke minst i kjølvannet av at handelskrigen blusset opp igjen i mai, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB til E24.

Det er særlig bedriftene som har merket denne usikkerheten, først og fremst i industrien.

Foreløpig gjør sektorer som bygg og anlegg og detaljhandelen det godt. Haugland trekker også frem at det europeiske arbeidsmarkedet holder hodet over vann.

Nedgangen i industrien kan imidlertid slå inn i andre sektorer og i arbeidsmarkedet hvis den fortsetter.

Les på E24+ (for abonnenter)

Pengetrykking er tilbake som løsningen på økonomiske problemer

Mulig rentekutt

Forrige uke holdt Den europeiske sentralbanken (ESB) styringsrenten uendret på negative 0,4 prosent. Ifølge Haugland hersker det derimot liten tvil om at sentralbanken vil sette ned renten ytterligere i september.

Sentralbanken har også varslet det de kaller en pakke med stimulerende tiltak for økonomien: Lavere styringsrente, fremtidsguiding om å holde den lav, og flere oppkjøp av verdipapirer. ESB mener disse virker best i kombinasjon.

Men med en allerede negativ styringsrente har ikke ESB mye stimulanse å gi den europeiske økonomien. Til sammenligning kan den amerikanske sentralbanken kutte styringsrenten flere hakk før den beveger seg inn i negativt territorium.

– Den europeiske sentralbanken hevder hardnakket at de har masse å gå på. Men jobben deres er å skape tillit i markedene og blant bedriftene og husholdningene om at de kan håndtere dette, sier Haugland.

Rakk ikke normalisere

2019 har vært en smell for sentralbanker verden over som ønsket å normalisere pengepolitikken.

For få år siden pekte pilene oppover og 2017 var et særlig godt år for økonomien. Nedgangen i 2018 ble sett på som alminnelig etter et godt 2017, påpeker Haugland.

– Men i 2019 har ting gått i tydelig negativ retning og man rakk ikke starte normaliseringen før svekkelsen begynte, sier sjeføkonomen.

Lettelsene i pengepolitikken kommer av usikkerheten som preger verdensøkonomien, mener hun.

Men selv om ESB kutter renten ytterligere gjør den negative renten at sentralbanken har lite handlingsrom. Dermed kan man ikke vente noen voldsom stimulanseeffekt av tiltakene i september. Mer av ansvaret hviler dermed på finanspolitikken, mener Haugland.

Les også

Økonomer venter første rentekutt på ti år i USA

Trenger en løsning på usikkerheten

Den viktigste faktoren for å snu den negative trenden i de europeiske indikatorene er å bli kvitt usikkerheten som hersker i den globale økonomien.

– Hvis det nå hadde blitt en snarlig og overbevisende løsning på handelskonflikten og trusselen om en konflikt mellom USA og EU slapp taket, ville optimismen kommet tilbake, mener Haugland.

Tirsdag drar amerikanske representanter til Kina for å nærme seg en løsning i handelskrigen mellom stormaktene.

I tillegg trekker sjeføkonomen frem at lettelser i den amerikanske pengepolitikken vil kunne gi positive effekter på den europeiske økonomien.

– Man skal ikke undervurdere at innstramminger i USA har bidratt til svakere markeder i året som har gått.

Det at stimulansen i USA har ebbet ut og gått i revers har også skapt uro og usikkerhet i Eurosonen.

Onsdag er det ventet at den amerikanske sentralbanken kutter renten med 25 basispoeng.

Flere artikler

  1. Økonomer venter første rentekutt på ti år i USA

  2. Statusrapport fra verdensøkonomien: Handelskrigen slipper ikke taket

  3. OECD spår svakeste globale vekst siden finanskrisen

  4. Annonsørinnhold

  5. Sjefstrateg tror handelskrigen vil bremse Norges Bank

  6. «Månedens viktigste tall»: Bedre enn ventet etter mai-sjokket