Krisepakker, kriselån og kontantstøtte: Slik dekkes gapet på 201 milliarder kroner

Tiltak mot coronakrisen åpner et stort gap på statsbudsjettet. Finansminister Jan Tore Sanner er heldig: Han kan fylle det med oljepenger.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har satt inn store tiltak for å berge økonomien gjennom coronakrisen.

Siri Øverland Eriksen
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert:

Aldri før har staten satt inn så store tiltak mot en økonomisk krise. Målet er å berge bedrifter og personer gjennom en delvis stengt økonomi. Håpet er at den snart åpner helt opp igjen.

Tiltakene fra finansminister Jan Tore Sanner (H) og regjeringen kan grovt sett deles i:

  • økte utgifter på statsbudsjettet
  • avkall på inntekter på statsbudsjettet, det vil si skattelettelser
  • lån fra staten
  • garantier fra staten
  • utsatt innbetaling av en rekke skatter og avgifter

Noe av dette er faktisk utgifter, noe av det kan bli utgifter i fremtiden og noe er bare utsatt betaling.

Les også

Coronakrisen ga boligprissmell: – Jeg håper jo det er mulig å gjøre et kupp nå

Statsbudsjettet svekker seg med 201 mrd.

Det største og viktigste tallet i Finansdepartementets tabeller er 201 milliarder kroner. Dette er coronagapet som oppstår på statsbudsjettet 2020 på grunn av tiltakene. Krisen fører til at utgiftene stiger og inntektene faller.

Dette må Sanner finansiere på en eller annen måte.

Men tallet er egentlig svært usikkert. Ingen vet hvor lenge coronakrisen med tilhørende elendighet på statsbudsjettet vil vare.

Les også

Arbeidsrettsadvokat: Det er ikke coronaviruset i seg selv som gir grunnlag for permittering

Både ny politikk og gamle regler

I sine oversikter deler Finansdepartementet dette tallet opp på ulike måter.

For det første kan det nye gapet deles i to:

  • Coronakrisens budsjettvirkning innenfor gamle regler. Eksempel: Økningen i utgifter til dagpenger fordi mange flere blir permittert.
  • Budsjettvirkningen av nye regler og tiltak som følge av krisen. Eksempel: Økningen i utgifter til dagpenger fordi staten etter nye regler under coronakrisen overtar nesten hele betalingen.

Korunaens svekkelse av statsbudsjettet. Økte utgifter og reduserte inntekter på grunn av nye tiltak og det som skjer innenfor gamle regler.

Mrd. kroner 2020
Nye økonomiske tiltak med nye regler139
Virkninger innenfor gamle regler62
SUM og samlet svekkelse av statsbudsjettet201
Kilde: Finansdepartementet

Tallene viser at statsbudsjettet ville blitt svekket med 62 milliarder kroner selv om den økonomiske politikken og alle reglene hadde fortsatt akkurat som før.

Men svekkelsen domineres av nye politikktiltak. Kontantstøtte til bedrifter står for anslagsvis 50 milliarder kroner av dette.

Det nye: Store penger til næringslivet

For det andre kan svekkelsen på statsbudsjettet fordeles etter hvem som mottar økte utgifter eller nyter godt av reduserte skatter.


Korunaens svekkelse av statsbudsjettet. Økte utgifter og reduserte inntekter fordelt på formål og årsaker.

Mrd. kroner 2020
Tiltak overfor bedrifter98
Inntektssikring overfor personer51
Øvrige kompensasjonsordn., bl. a. overfor kultursektoren og kommunene4
Styrke samfunnskritiske oppgaver, bl. a. helse, Nav9
Andre tiltak2
Automatisk reduserte skatteinntekter37
SUM og samlet svekkelse av statsbudsjettet201
Kilde: Finansdepartementet

Tiltak overfor bedriftene står for nesten 100 milliarder kroner av svekkelsen, mens tiltakene overfor personer står for drøyt halvparten av det bedriftene får.

En stor post er reduserte skatteinntekter til staten på 37 milliarder kroner fordi økonomien bremser kraftig. Dette har sitt motstykke i reduserte inntekter i bedrifter og hos personer.

50 år med olje og gass har gitt Norge penger til å fylle coronagapet på statsbudsjettet. Her fra Valhall-feltet i Nordsjøen.

Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Oljepenger skaper balanse i budsjettet

Den som får økte utgifter eller reduserte inntekter kan dekke dette på to måter: Låne penger eller tære på oppsparte reserver.

I Norge gjelder det å åpne sparegrisen. Statsbudsjettet skal etter lover og regler alltid gå i null. Det antatte gapet på 201 milliarder kroner blir tettet ved å fylle på med oljepenger.

En kan tenke seg at Sanner først bruker statens løpende oljeinntektene som kommer opp fra borehullene i år. Men alt dette ble disponert i det opprinnelige 2020-budsjettet som ble vedtatt i fjor. Derfor må Finansdepartementet hente penger fra Oljefondet for å dekke opp den nye svekkelsen.

I andre land blir coronagapene på statsbudsjettet tettet ved at sentralbankene låner staten penger. Dette blir omtalt som «pengetrykking». I Norge har staten ikke slikt lånebehov.

Les på E24+

Jakten på vaksinen: Disse selskapene kjemper om corona-jackpoten

Norges Bank veksler oljepenger til kroner

Norges olje er solgt til utlandet og betalt i utenlandske penger. Hele Oljefondet er investert i utlandet. Finansdepartementet eier fondet på vegne av det norske folk.

Nå trenger Finansdepartementet 201 milliarder kroner ekstra, eller 2 prosent av fondet. Dette skaffer Norges Bank ved å veksle om noe av Oljefondets inntekter eller investeringer til norske kroner.

Norges Bank kan gjøre dette på i alle fall to måter. Fondet mottar hvert år en stor kontantstrøm i form av renter og utbytter. Disse pengene kan sendes rett til finansminister Sanner.

Hvis det ikke er nok, kan Oljefondet selge rentepapirer eller aksjer på børsene og skaffe penger i form av euro, pund eller dollar. Kronene har de jo selv i huset, så vekslingen er enkel. Så er det bare å overføre kronene til Finansdepartementets konto. Budsjettet kommer i balanse og bedriftene kan få utbetalt kontantstøtte.

Les også

Scandic-tillitsvalgte følte seg presset til å skrive under på permitteringsavtale - sier de fikk tilsendt ferdig utfylt protokoll

Regjeringens tiltak er mer enn statsbudsjettet

For å møte coronakrisen kommer Finansdepartementet også med lånegarantier og låneordninger til bedriftene. Dette er ikke økte utgifter på statsbudsjettet. I første omgang «koster» ikke lån og garantier staten noe.

staten har kommet med tre slike ordninger:

  • Statens obligasjonsfond, administrert av Folketrygdfondet, skal kunne kjøpe lånepapirer utstedt av bedrifter for inntil 50 milliarder kroner. Bedriftene får statslån. staten tar på sin side opp rimelige lån for å finansiere ordningen.
  • I en særskilt ordning garanterer staten for 90 prosent av banklån, særlig rettet mot små bedrifter. Garantirammen er 50 milliarder kroner.
  • Det er etablert enn ordning med statsgarantier for lån til flyselskaper på 6 milliarder kroner.

Om staten taper penger på slike lån og garantier vet vi først senere. Men staten er like fullt forpliktet til å sette av penger til forventede tap nå.

I låneordningen til de små bedriftene er det ført opp 10 milliarder kroner på utgiftssiden i statsbudsjettet som tapsavsetning. I garantiordningen til luftfarten er alt ført opp som utgift, det vil si forventet tap.

Les også

Stein Erik Hagen: – Knapt noen gang tidligere har det vært viktigere å betale utbytte

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Oljepenger
  3. Oljefondet
  4. Norges Bank
  5. Finansdepartementet
  6. Jan Tore Sanner
  7. Statsbudsjettet 2020
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Koronaregning hittil: 241 mrd.

  2. Sanner vil ikke verne Oljefondet mot korona

  3. – Viser bare hvor dramatisk dette har blitt

  4. Annonsørinnhold

  5. Åpner for å bruke mer oljepenger: – Vi skal komme oss gjennom denne krisen

  6. Prisen på statens coronatiltak bikker 200 milliarder