Eiendomsskatten doblet siden 2013: – Tallenes tale er trist

Huseiernes landsforbunds årlige undersøkelse av utviklingen i eiendomsskatt viser at den har doblet seg siden 2013. Huseierne-leder Morten Meyer slakter «sin egen» regjering.

Det har lenge vært en viktig kampsak for Fremskrittspartiet å fjerne eiendomsskatten. Men ifølge Huseiernes landsforbunds årlige undersøkelse av utviklingen i eiendomsskatten, fortsetter bare eiendomsskatten å stige og stige.

Leder Morten Andreas Meyer i Huseiernes landsforbund reagerer på utviklingen:

– Tallenes tale er trist. Vår undersøkelse viser at eiendomsskatten er doblet siden Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013. Den gang var samlet eiendomsskatt på boliger 3,7 milliarder kroner. I 2017 var den kommet opp i syv milliarder og vår gjennomgang av landets kommunebudsjetter, viser at kommunene har budsjettert med en inntekt på 7,5 milliarder kroner i 2018, sier han til VG.

Går til angrep på Frp

Meyer har Høyre-bakgrunn og er tidligere moderniseringsminister.

– Frp har gått til valg på å fjerne eiendomsskatten. Men under Siv Jensen som finansminister er eiendomsskatten på bolig doblet. Tiltakene regjeringen har iverksatt gir ikke resultater. Skatten på folks hjem øker og øker: Boligen er hjemmet til folk. Ikke et skatteobjekt, sier han.

Meyer er sterkt kritisk til at politikerne tillater at denne skatten får øke.

– Velferdsstaten er et stort spleiselag. Skatt er en viktig del av spleiselaget. Men ikke all skatt er egnet for å jevne ut forskjeller og være rettferdig. Eiendomsskatten skiller seg ut fra annen skattlegging i Norge. Denne skatten er uavhengig av inntekt, formue og hvor stor gjeld du har. Den er usosial, urettferdig og lite treffsikker.

Han sier de ser liten lysning:

– Vi frykter at veksten i eiendomsskatt ikke stopper med dette. Formuleringene i den nye regjeringserklæringen er vage og uforpliktende og gir ingen garanti for at økningen i eiendomsskatt stopper opp. De aller fleste kommunene vil ha stort rom for betydelig økning i eiendomsskatten innenfor reglene regjeringserklæringen trekker opp. Regjeringen må bruke langt tøffere virkemidler om kommunene skal redusere skatten på hjemmene til folk slik regjeringen sier at den vil.

Opp til syv promille

Han viser til følgende formuleringer i regjeringserklæringen:

«Folks hjem og fritidsbolig skal ikke være skatteobjekter. Dette er usosial form for skatt som ramme uavhengig av betalingsevne. Regjeringen vil derfor redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.»

«At kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt reduseres ved å sette ned maksimal eiendomsskattesats med minimum 2 promille på boliger og fritidsboliger.»

Loven gir i dag anledning til å kreve en skatt på inntil 7 promille skatt av en eiendoms verdi og skatten kan skrives ut med en skattesats på mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Jensen: – Retter kritikken feil sted

Finansminister Siv Jensen (Frp) viser til at eiendomsskatten er kommunal og blir utskrevet kommunalt, men reguleres gjennom statlig lov.

– Vi er fornøyde med at vi nå har klart å få inn i regjeringsplattformen å sette begrensninger for eiendomsskatten. Det betyr at den vil gå ned i mange kommuner, og det ville aldri skjedd hvis ikke dere hadde drevet dette mener. Jeg mener Meyer retter kritikken feil sted, sier hun til VG.

– Hvorfor har eiendomsskatten økt når Frp har finansministerposten?

– Det er fordi politiske flertall i de ulike kommunene har økt eiendomsskatten eller innført den, på tross av økte statlige overføringer. Kritikken burde rettes mot kommunene. Meyer burde også utfordre partiene på Stortinget til å støtte forslag fra regjeringsplattformen, sier Jensen, som også legger til at hun er glad for at Huseiernes Landsforbund er engasjert i saken.

– Problemet er at dere ikke får flertall for dette?

– Vi har nettopp fått denne inn i den nye regjeringsplattformen og er glade for det. Men neste rundingsbøye er å få flertall for dette i Stortinget. Vi håper å få gjennom dette forslaget, sier Frp-lederen.

Mener den ikke er mindre rettferdig

Områdedirektør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, viser til at økningen av eiendomsskatten i Oslo fra 2016 til 2017 er så stor at den trekker opp det nasjonale snittet for 2017-tallene.

– Ser man bort fra økningen i Oslo, er det fortsatt en viss, men svakere stigning å finne utover lønns- og prisveksten. Det kan ha sammenheng med retakseringer og flere bolig- og fritidseiendommer totalt som skattlegges, sier han til VG.

Når det kommer til det sosiale aspektet ved eiendomsskatten som Meyer viser til, sier Eide at det bare er inntektsskatten som har en direkte sammenheng mellom inntekt og skatt.

– Vi har vanskelig for å se at eiendomsskatten er mindre rettferdig enn alle andre former for skatter og avgifter, sier han, og trekker frem en positiv egenskap ved eiendomskatten:

– Den kan fastsettes lokalt, noe som gjør at kommunene får et ekstra virkemiddel til å øke inntektene hvis kommunestyret finner det nødvendig for å gi innbyggerne det tjenestetilbudet de forventer.

De med høyest eiendomsskatt

Oslo er på listen over de kommunene som har økt eiendomsskatteinntektene mest på bolig og fritidseiendommer fra 2016 til 2017. De økte inntektene fra 242 millioner kroner i 2016 til 452 millioner kroner i 2017, en økning med 86,8 prosent.

Tallene fra Huseierne er hentet fra Kostra-databasene, som kommunene selv har levert tallene inn til.

På toppen av listen over kommunene med høyest eiendomsskatt, står Ballangen kommune i Nordland, som økte eiendomsskatt-inntektene med 104 prosent fra 2016 til 2017. Riktignok er økningen mindre i målestokk enn i Oslo: De økte inntektene fra eiendomsskatten på bolig og fritidseiendommer fra 2,9 millioner kroner til 5,9 millioner kroner.

– Vi har bestemt oss for ikke å skylde på våre forgjengere, men vi overtok en kommuneøkonomi i krise. Derfor har det vært nødvendig å ta grep, som alle partiene har stått sammen om, sier Ballangen-ordfører Per Kristian Arntzen (Sp):

– Vi har kuttet kostnader men vi har også doblet promillesatsen for eiendomsskatten fra to til fire prosent. Nå har vi såpass kontroll over økonomien at vi er på vei ut av Robek-listen.

Det er en liste som kommuner med dårlig økonomi risikerer å havne på, hvor de i realiteten settes under administrasjon en stund.

Disse kommunene har størst prosentvis vekst i eiendomsskatteinntekter på bolig og fritidsbolig fra 2016 til 2017:

• Ballangen 104,36 %
• Vestnes 103,03 %
• Meldal 101,28 %
• Bremanger 98,78 %
• Oslo kommune 86,78 %
• Songdalen 85,41 %
• Lillehammer 77,43 %
• Tingvoll 71,70 %
• Bamble 70,01 %
• Bodø 65,42 %

De med lavest eiendomsskatt

Men ikke alle kommuner øker inntektene fra eiendomsskatt. En rekke kommuner har redusert inntektene sin fra eiendomsskatt.

Ja, noen har sogar hatt eiendomsskatt, men fjernet den: Det gjelder kommunene Kvinnherad, Stranda, Andøy og Nordreisa.

Disse kommunene har størst prosentvist fall i eiendomsskatteinntekter på bolig og fritidsbolig fra 2016 til 2017:

• Kvinnherad -100,00 %
• Stranda -100,00 %
• Andøy -100,00 %
• Nordreisa -100,00 %
• Trøgstad -49,38 %
• Sykkylven -47,47 %
• Lillesand -45,32 %
• Bardu -32,29 %
• Porsanger -26,17 %
• Gran -20,99 %