Professor blåser av regjeringens skatteendringer : – Mye støy og lite substans

– Krøkkete, rotete og unødvendig, er ord professor Ole Gjems-Onstad på BI bruker for å beskrive det regjeringen onsdag presenterte som et budsjett og en skattereform som skal skape vekst.

FORVIRRET: – Intensjonen er stor, men uttrykket skattereform passer ikke her. Det er mye støy, men lite substans, sier professor Ole Gjems-Onstad om det opplegget regjeringen la frem onsdag.

Torbjørn Brovold/ BI
Publisert:,

Finansminister Siv Jensen (Frp) har kalt det «Et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling», og «En skattereform for omstilling og vekst». Men ikke alle mener ordet reform er det korrekte å ta i bruk.

– Det er krøkkete, sier professor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI. Han sitter og forsøker å få oversikt over hvilken retning regjeringen egentlig går i med sitt nye opplegg, når E24 ringer onsdag formiddag.

For hva er det egentlig regjeringen gjør?

  • Skatten som bedrifter må betale, kuttes fra 27 til 25 prosent, og skal ned til 22 prosent innen 2018
  • Fordi regjeringen ikke vil ha ulik skatt på inntekt for personer og bedrifter, kuttes også personskatten til 25 prosent. Men fordi dette blir svindyrt, kompenseres disse kuttene med en rekke andre skjerpelser.
  • I sum står man igjen med en litt lettere skattebyrde for bedriftene, mens det nye skatteopplegget for lønnsmottagere flest i sum ikke vil gi noen praktiske endringer.

Har du ikke lest? Her får du statsbudsjettet på 1-2-3

– Uttrykket skattereform passer ikke her

Professor Gjems-Onstad mener derfor «reform» er et altfor stort ord.

– Det er så marginale endringer og minimale kroner det blir snakk om. Det er litt forvirrende, for det er veldig lite her som ikke blir et nullsumspill i praksis. Intensjonen er stor, men uttrykket skattereform passer ikke her. Det er mye støy, men lite substans, sier professoren.

Poenget hans er at det virker som det skjer mye, men så gjør det i grunnen ikke det.

– De setter selskapsskatten ned, men forbausende lite. Personskatten kuttes på noen områder, men settes opp på andre. Summen er i grunnen veldig ørsmå endringer, sier Gjems-Onstad.

Vil du lese om skatteendringene i detalj? Sjekk denne saken: Slik vil regjeringen endre skattesystemet

I tillegg det flere fradrag som gjelder nå, men som ikke vil gjelde til neste år. Også på formuesskatten gir regjeringen med den ene hånden, og tar med den andre, ifølge professoren, som viser til at regjeringen senker formuesskattesatsen med 5 promille på den ene siden, men samtidig setter opp skatten til dem med næringseiendom.

Det samme kan ramme personer med sekundærbolig.

Effekten av dette bekreftes i et regneeksempel fra DNB: Har du en leilighet du leier ut som er verdt 2 millioner, og du er i formuesskattposisjon, øker formuesskatten med litt under 1.000 kroner i året, til tross for at formuesskattesatsen kuttes.

Ifølge forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB, var det hele 290.000 sekundærboliger i Norge ved siste telling i Skattedirektoratet.

– Skill selskaps- og personskatt

Ifølge Gjems-Onstad kunne regjeringen unngått det han mener er «en uoversiktlig, rotete og unødvendig» reform, med å la være å insistere på at skatten for selskaper og personer skal være lik. Norge hadde kunnet ta seg råd til å kutte skikkelig i selskapsskatten, men la resten av opplegget ligge.

– Jeg tror at den norske offentlige debatten godt kan forså at vi ikke kan ha en særnorsk ordning der vi endrer begge. Finansdepartementet mener at en forskjell i bedrifts- og personskatten vil åpne for mer skatteplanlegging, men i landene rundt oss lever de fint med en betydelig forskjell, forteller Gjems-Onstad.

I Sverige og Danmark er selskapsskatten 22 prosent, Finland har 20 prosent og England har 17. De samme landene håndterer å ha en høyere personskatt på inntekt på en god måte, ifølge Gjems-Onstad.

– Sterkt signal

Sjef for næringslivskundene i Danske Bank, Bent Richard Eidem, mener på sin side at kuttet i selskapsskatten er et skritt i riktig retning.

– For næringslivet er reduksjonen i selskapskatten viktigere enn hva som er kommet frem i debatten. Skattereduksjonen er et sterkt signal om at rammebetingelsene i norsk næringsliv og industri blir bedre i årene som kommer, sier han.
– Det europeiske næringslivet henger tettere og tettere sammen. Når våre naboland senker skatten, er det helt avgjørende at vi også gjør det samme. Et eksempel på dette er når internasjonale selskaper velger nordiske hovedkontor. Har vi for høyt skattenivå sammenlignet med Sverige og Danmark, blir vi valgt bort, sier Eidem til E24.
Slik møter regjeringen oljebremsen: Krisepakke til arbeidsmarkedet på fire milliarder kroner

– Skattebetalere er vinnere

En som derimot ser at regjeringens nye skatteopplegg får praktisk betydning, er sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, Roger Bjørnstad.

VINNERE: Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse.

Stian Lysberg Solum

– Skattebetalerne, både de som er i arbeidslivet og de som mottar trygd, er vinnerne av regjeringens forslag til statsbudsjettet. De vil få lavere skatter og en lavere formuesskatt, for dem som har nytte av det. Næringslivet nyter også godt av skattereformen i statsbudsjettet, sier Bjørnstad til E24.

– Men kuttene er ikke helt dekket inn, og det er en fare for at kommuneøkonomien vil bli strammere. Arbeidsledigheten kan stige over de 4,5 prosentene som regjeringen skisserer og skatteinntektene vil bli lavere. Jeg vil imidlertid ikke kalle Kommune-Norge for taperne av statsbudsjettet, sier Bjørnstad.

Sjeføkonomen mener at tiltakene mot den nedgangsperioden Norge nå går inn i kunne vært større, men understreker at de har gjort en god økonomisk analyse.

– Spørsmålstegnet settes ved om pengene brukes riktig. Det vil være vanskelig i fremtiden å reversere skattelettelsene som nå gis.

Bra med selskapsskattekutt

DNBs konserndirektør for bedriftsmarkedet, Kjerstin Braathen, mener regjeringen har lagt frem et godt budsjett for det norske næringslivet.

Først og fremst er det kuttene i selskapsskatten som vil komme bedriftene til gode.

Konserndirektør bedriftsmarked i DNB, Kjerstin Braathen.

DNB

Selskapsskatten foreslås kuttet fra 27 til 25 prosent i statsbudsjettet for 2016, og i forslaget til skattereform kommer det frem at den skal ytterligere ned til 22 prosent innen 2018.

– Det er vanskelig å skulle tallfeste hvor mye av dette som vil gå til nye investeringer, men et kutt i skatten innebærer at kostnadene dine går ned, og du sitter igjen med et større overskudd. Alt annet likt så vil du da kunne bruke mer på å investere i fremtidig vekst, sier Braathen.

– Neglisjerbart

Skatteprofessor Guttorm Schjelderup sier at mye av regjeringens skatteopplegg er i tråd med Scheel-utvalgets anbefalinger. Scheel-utvalget la frem sine forslag til skatteendringer i desember i fjor.

– Mye av det de gjør er i tråd med opplegget til Scheel-utvalget. På personbeskatning-siden er skattene så beskjedne at de er neglisjerbare, men på bedriftsbeskatningssiden så legger de opp til større lettelser i utbyttebeskatningen enn Scheel-utvalget.

– Hva betyr det?

– Det åpner for problemer med inntektsskift det vil si at det vil være fordelaktig å konvertere arbeidsinntekt til kapitalinntekt for eksempel ved å omdanne arbeidsinntekt til inntekt gjennom en bedrift, forklarer Schjelderup.

– Det vil fortsatt være en skattefavorisering av primærbolig og fritidseiendom. Samtidig øker ligningsverdi for sekundærbolig og næringseiendom. Videre anbefaler de å utrede om man kan eliminere formuesskatten for arbeidende kapital. Scheel-utvalget mente det var en dårlig løsning. Hva de ender opp med, er foreløpig ikke klart.

– Noe av det mest overraskende er at de ikke har gått med på Scheel-utvalgets anbefaling om en likere og mer rettferdig skattlegging av formue.

– Regjeringen kaster fortsatt bensin på boligbålet og boligpriser ved å skatte-favorisere eiendom.

– De har heller ikke klart å stramme inn på utgiftssiden i tilstrekkelig grad og finansierer skattelette med økt bruk av oljepenger. Det er bekymringsfullt. I et lengre perspektiv spesielt hvis vi må sette tæring etter næring fremover.

Les også

- Minker sannsynligheten for rentekutt

Les også

Statsbudsjettet på 1-2-3

Les også

Slik vil regjeringen endre skattesystemet

Her kan du lese mer om