Stupet som gir Europa pusterom
Italias og Spanias renter har de siste dagene falt raskere enn noen gang tidligere under eurokrisen.
På kort sikt avhenger euroens fremtid aller mest av om Italia og Spania klarer å låne penger til overkommelige renter.
Fra august til november skjøt rentenivåene i været, hvilket skapte frykt for at de to landene skulle havne i en gjeldsspiral som til slutt ville tvinge frem mislighold.
Midtveis i det flere kommentatorer omtaler som «euroens skjebneuke» ser det imidlertid mye lysere ut:
Siden forrige tirsdag har renten på tiårige italienske statspapirer rast 1,56 prosentpoeng - fra 7,38 prosent til dagens notering til 5,82 prosent.
For Spania har fallet vært like positivt - fra 6,7 prosent til 5,2 prosent.
- Formidable bevegelser
I løpet av onsdag ettermiddag har rentene tikket litt oppover for flere av landene i eurosonen.
Det endrer likevel ikke bildet av at markedet har gitt Italia og Spania en enorm rentelettelse.
- Det var vært formidable bevegelser i positiv retning de siste dagene, konkluderer senior kredittanalytiker Pål Ringholm i First Securities til E24.
Hvis renten faller ytterligere nedover på 5-tallet, begynner den å nærme seg bærekraftige nivåer for den italienske statskassen.
Italia har en omfattende statsgjeld, men staten har positiv driftsbalanse før rentekostnader. Såfremt ikke den økonomiske veksten stopper opp, har landet alle muligheter til å få kontroll på gjelden.
- Det virker som at markedet er i ferd med å gi Italia og Spania det pusterommet eller tidsintervallet som landene trenger for å bevise at de er i stand til å spare inn, sier Ringholm.
- Det mest dramatiske som har skjedd
Bakgrunnen for rentenedgangen er stigende optimisme for at EUs toppolitikere endelig skal finne en mer velfungerende løsning på eurokrisen.
Optimisme preget også Ringholms kollega Harald Magnus Andreassen da han onsdag foredro om eurokrisen på et seminar i regi av Senter for monetær økonomi (CME) på BI i Oslo.
- Dette er det mest dramatiske som har skjedd på så få dager noen gang under eurokrisen, sa Andreassen, med henvisning ikke bare til rentefallet, men også til holdningsendringene europeiske toppolitikere nå legger for dagen.
Han mener det endelig har gått opp for de nordlige eurolandene at de må bistå landene i sør med en eller annen form for mellomfinansiering. At Italia samtidig virker å være på god vei til å få til reelle utgiftskutt, skaper gjensidig tillit.
- Mandag sa Nederlands statsminister at han var trygg på at Italia ville lykkes med statsminister Montis innsparingsplan. Noe slikt har vi aldri tidligere hørt en nederlandsk statsleder uttale om Italia.
LES OGSÅ:Gråt da hun la frem italienske milliardkutt
Redning gjennom fire stadier
«Skjebneuken» avsluttes med et toppmøte blant EUs statsledere torsdag og fredag i Brussel.
Der vil de med stor sannsynlighet vedta planen som ble skissert av Tysklands forbundskansler Merkel og Frankrikes president Sarkozy mandag.
LES OGSÅ: Tyskland og Frankrike enig om å endre EU-traktaten
Andreassen oppfatter planen slik:
- EU-traktaten revideres slik at land som bryter Maastricht-avtalens grenser for statsgjeld og budsjettunderskudd, automatisk blir straffet for det
- De verst stilte landene, i første rekke Spania og Italia, vedtar og gjennomfører kraftige innsparinger
- De «rike» landene nord i euroområdet legger mer penger på bordet for å sikre gjeldsverstingene finansiering
- Den europeiske sentralbanken (ESB) får spillerom til å kjøpe mer statsgjeld
Detaljene i planen vil sannsynligvis bli kjent i neste uke, og mye er fremdeles usikkert, advarer Andreassen.
- De formelle vedtakene er ikke gjort ennå. Vi vet ikke hva ESB vil gjøre, og vi kjenner jo ikke den mer langvarige reaksjonen i markedene.
- Men so far, so good.
