Aldri før har en lavere andel nordmenn vært NAV-avhengige

Har du inntrykk av at stadig flere er avhengige av NAV-ytelser? Det er feil. NAVs nye tall viser at andelen som lever av trygd er lavere enn noen gang før.

Ved utgangen av 2016 var 660.000 mennesker, eller 19,73 prosent av befolkningen bosatt i Norge, mottagere av en eller flere livsoppholdsytelser fra NAV. Andelen har ligget mellom 20 og 24 prosent i perioden 1992–2016.

Andelen har vært avtagende siden 2003, bortsett fra en midlertidig økning i 2009 og 2010 i forbindelse med finanskrisen, viser en ny rapport fra NAV, som publiseres torsdag.

– Ikke riktig at det blir flere uføre

– Hvorfor har mange et inntrykk av det motsatte, at stadig flere nordmenn lever i utenforskap – på NAV-ytelser?

– Det spør vi oss om også, svarer kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV.

– Vi har brukt mye tid på å jobbe med at utenforskap og avhengighet av NAV-ytelser ikke skal bli noen vane. Det er rett og slett ikke riktig at det blir flere uføre og at alt går den gale veien. Men det er en seiglivet myte, legger han til.

I en stor fagartikkel skriver NAV-forskerne Inger Cathrine Kann og Lars Sutterud at utenforskap måles ved å se på hvor lenge mottagere av trygdeytelser i snitt mottar en livsoppholdsytelse fra NAV.

Fra 1998 til 2003 økte andelen som var ute i minst to eller fem år, men fra 2003 stabiliserte det seg. Etter 2010 har andelen gått ned.

For de unge falt andelen som var ute i minst to eller fem år fram til 2001. Deretter har utviklingen vært stabil. I 2016 har om lag 288.000 personer mottatt NAV-ytelser i to år eller mer uten at de var i arbeid i perioden, mens 197 000 personer har mottatt NAV-ytelser i fem år eller mer uten å være i arbeid i perioden.

Arbeidsministeren: Gledelig

– Stadig færre står lenge utenfor arbeidslivet, både i antall og som andel av befolkningen. På dette grunnlag kan vi altså ikke si at utenforskap er økende i Norge, skriver Kann og Sutterud.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) synes funnene i NAV-tallene er gledelige.

– Det er gledelig at andelen folk på trygd og andelen langtidsmottagere av trygd går ned, og at flere kommer seg i jobb. Det viser at regjeringens politikk virker. Men regjeringen er ikke fornøyd. Vi har fullt fokus på å få enda flere tilbake i arbeid eller utdanning, sier Hauglie.

Strammet inn for 14 år siden

NAV-tallene viser imidlertid at 2003 var selve vendepunkt-året, ti år før regjeringen Solberg tiltrådte.

– Da hadde vi en topp. Deretter snudde utviklingen. Avtalen om inkluderende arbeidsliv ble inngått. Folk som mottok sykepenger fikk bedre oppfølging. Det ble stilt krav til den enkelte arbeidsgiver om å tilrettelegge for at folk kunne jobbe. Dette har hatt en effekt sammen med økte krav til aktivitet for dem som mottok NAV-ytelser, forklarer Åsholt i NAV.

Med til forklaringen på at færre mottar NAV-ytelser over lengre tid, er også kortere periode med dagpenger fra 2003 og aktivitetsskrivet på sykepenger i 2004, samt innføringen av arbeidsavklaringspenger i 2010.

Større gap mellom helse-NAV og arbeids-NAV

– Dagpengeordningen ble strammet inn og ledigheten gikk ned, mens det ble flere helserelaterte ytelser. Forskjellen i andelen med helserelaterte og arbeidsrelaterte ytelser er derfor mye større i dag enn den var i 1992, sier NAV-direktøren.

NAV-statsråd Hauglie antyder at dette spriket kan bli enda større i årene fremover.

– Vi satser hardt på å styrke arbeidslinjen i arbeids- og velferdspolitikken. Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere og en ny ungdomsinnsats i NAV er eksempler på det. Det har fått mange ungdommer i arbeid og aktivitet. Vi skal fortsette å stille strenge krav til friske, arbeidsføre mennesker. Samtidig skal vi gi mer og bedre hjelp til dem som sliter. Fra nyttår innfører vi også en mer arbeidsrettet ordning med arbeidsavklaringspenger. Tettere oppfølging, raskere avklaring og kortere stønadsløp er stikkordene for den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger, sier Hauglie.

Betydningen av utdanning

NAV-direktør Åsholt mener i likhet med statsråden at det fortsatt blir veldig viktig å sørge for at den fremtidige arbeidsstyrken har god utdanning.

– Vi vil ha behov for at en enda større andel tilføres ny kompetanse. Vi må også samarbeide bedre på tvers om helserelaterte ytelser, finne aktiviteter til folk mens- og etter at de får behandling. Flere må leve med at de er i noe jobb eller aktivitet selv om de ikke er helt friske. Det har oftere en bedre helseeffekt å jobbe litt, enn å ligge på sofaen, sier Åsholt, supplert av seniorrådgiver Inger Katrine Kann.

Selv om befolkningen generelt har blitt mindre avhengig av trygdeytelser ved at færre mottar NAV-ytelser, så har Kann og Sutterud også ønsket å undersøke om de som mottar ytelser fra NAV er blitt mer avhengig enn før.

– Slik er det imidlertid ikke. Det er de korte varighetene som er mest vanlig. De som mottar ytelse i to år eller mer eller fem år eller mer utgjør en avtagende andel av trygdemottagerne, skriver de to i fagartikkelen.

Det vanligste er enten å motta en trygdeytelse i under en måned i året, eller under 180 dager (halvparten) per år. Kombinert med at sykepenger er den ytelsen flest er innom, ser vi at de fleste som bruker NAV gjør det i en begrenset periode, og kan derfor ikke betegnes å være utenfor arbeidslivet.