FRYKTER VELFERDSSMELL: Vil stille strengere krav til innvandrere
Det regjeringsutnevnte Brochmann-utvalget vil at innvandrere skal møte på norskkurs for å få overgangsstønad.
- Slik situasjonen er nå, får en del grupper høyere inntekt gjennom ytelsessystemet enn arbeidslivet. Det sier seg selv at det er svært uheldig både for integrasjon og bærekraften i økonomien.
Slik rundet Grete Brochmann av da hun tirsdag overrakte utredningen «Velferd og integrasjon. Den norske modellens fremtid» til Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken i Regjeringskvartalet i Oslo.
Over 600 sider har det regjeringsoppnevnte Velferds- og migrasjonsutvalget, ledet av UiO-professor Brochmann, analysert bærekraften til den norske velferdsmodellen i lys av økende innvandring til Norge.
- Det aller mest bekymringsfulle er den veldig lave sysselsettingen i enkelte innvandrergrupper og tidlig frafall fra arbeidslivet. Dessuten er vi bekymret for at økt EØS-innvandring kan føre til eksport av trygdeytelser, sa Brochmann under tirsdagens pressekonferanse.
- EØS-innvandring positiv så langt
Utvalget konkluderer med at innvandring har «både ønskelige og uheldige virkninger sett i et velferdsstatlig perspektiv».
Etter at EØS-utvidelsen i 2004 skapte den største innvandringsbølgen i norsk historie, er det avgjørende at Norge griper fatt i potensielle negative virkninger nå, mener utvalget.
- Så langt har arbeidsinnvandrerne fra EØS bidratt med mer skatteinntekter og mottatt mindre i stønader og offentlige ytelser enn den øvrige befolkningen.
- Men sårbar arbeidskraft, som blant annet lavt kvalifiserte innvandrere, risikerer redusert arbeidsinntekt, høyere ledighet, raskere overgang til uførepensjon eller større problemer med å komme seg tilbake i arbeid, sier Brochmann.
LES OGSÅ: NHO: - Innvandring må ikke øke trygdebølgen
- Skal lønne seg å jobbe
Tidligere i år viste forskning fra Frisch-senteret, som Brochmann-utvalget har støttet seg på, at yrkesdeltakelsen falt sterkt etter at de første generasjonene innvandrere hadde vært 10-15 år i landet.
For å unngå en liknende utvikling i fremtiden, kommer utvalget med en rekke klare anbefalinger til både Lysbakken og til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm:
- Stille krav om aktivitet, gjerne deltakelse på norskkurs, for at innvandrere skal kunne motta overgangsstønad
- Redusere barne- og ektefelletillegg i uførepensjonen
- Fase ut kontantstøtten i løpet av tre år
- Innføre tak på hvor mye sosialhjelp det er mulig å få. Tilby tjenester rettet mot barn i stedet for sosialhjelpsutbetalinger
- Det er ikke meningen å ta grunnsikringen fra folk. Men det skal lønne seg å jobbe. Det er bedre å betale folk for å gjøre noe enn å gjøre ingenting. Men man må gi tilbud til folk som gjør at de faktisk kan innfri pliktene man får, sier Brochmann.
LES OGSÅ: IT-gründer: - Myte at alle vil til Norge
- Store utfordringer
De to statsrådene vil foreløpig ikke uttale seg om de konkrete forslagene i rapporten, som ifølge Lysbakken er «den tjukkeste Norsk offentlig utredning på lang, lang tid».
- Men kritikken som gjelder overgangsstønaden er veldig relevant. Dessuten viser denne rapporten nok en gang hvilken negativ betydning kontantstøtten har for integrering av innvandrerkvinner, sier Lysbakken.
Arbeidsministeren mener Regjeringen allerede jobber med mange av forslagene.
- Vi må likevel være ærlige og innrømme at dette er vanskelige utfordringer å ta fatt i, sier Bjurstrøm.
