Den nye maktbalansen i arbeidslivet

Mens Norge har de høyeste ledighetstallene siden andre verdenskrig, er det en yrkesgruppe arbeidsgivere fortsatt kjemper om med alle midler.

Fra 10. mars til 31. mars økte antall registrerte arbeidsledige (helt ledige) hos NAV, som også inkluderer permitterte, fra 65.000 til 300.000.

Antallet har deretter avtatt gradvis. Den 2. juni var det registrert rundt 171.000 som helt ledige i følge siste SSB-tall. Ikke siden andre verdenskrig har flere vært ledige eller permittert.

Ved en nærmere titt, viser tallene at dette rammer bredt, men skjevt. De med lav inntekt og utdanning (personer med videregående skole som høyeste fullførte utdanning) er klart overrepresentert i statistikken. Det er en gruppe som ikke er direkte omtalt i statistikkene, men som vi rekrutterere opplever som enda mer utilgjengelige enn tidligere, nemlig IT-folkene.

Lest denne? Dette kan blokkjeder bety for markedsføring (+)

Digitalisering preger nå alle deler av arbeidslivet. Alle selskaper, bransjer og yrkesgrupper, offentlig og privat sektor, kjemper om teknologisk kompetanse for å møte brukernes behov for digitale løsninger.

Det har ført til en viktig endring av arbeidsmarkedet som er vesentlig å forstå: alle kjemper om de samme arbeidstakerne, spesielt IT-folkene med flere års erfaring.

For eksempel - det er ikke bare konsulentselskaper som Accenture og Sopra Steria som kjemper om teknologene - i prinsippet jakter også E24, DNB, Utdanningsdirektoratet og Meny de samme folkene.

Front end- og back end-utviklere, systemarkitekter, cyber security – IT-kompetansen har mange navn.

Vi som jobber med rekruttering, møter ofte selskaper som har skrikende mangel på kapasitet og kompetanse. Vi hører historier om produkter som ikke kan leveres, salg som tapes, utsatte digitaliseringsprosjekter - som følge av mangel på IT-folk.

Vi ser at gode merkenavn med attraktive produkter opplever null søkere til godt betalte, faste stillinger.

For mange teknologer søker ikke jobber, og de leser ikke stillingsannonser. Ikke er de på LinkedIn, og ikke er de alltid så glade i hodejegere heller.

Her er noen eksempler fra vår arbeidshverdag:

• I snitt har vi snakket med 200 relevante utviklere, før vi klarer å motivere 1 kandidat inn til dialog med et spennende selskap
• Da vi publiserte en stillingsannonse på et anerkjent kodenettsted førte det til følgende interessante tall: annonsen hadde 38.983 visninger, fikk 88 klikk - og vi fikk 0 innkomne henvendelser.

Det har oppstått en ny maktbalanse i arbeidslivet. Innenfor IT-jobber sitter ikke arbeidsgiverne med makta, men arbeidstakerne. For denne gruppen arbeidstakere er sjelden lønna helt avgjørende. Viktigere er spennende arbeidsoppgaver, bruk av ny teknologi og mulighet for utvikling. Gode teknologer kan velge og vrake i jobber, og dermed blir det lite effektivt med tradisjonell rekrutteringstankegang. Det hjelper sjelden å publisere en annonse, og sitte å vente på søknadene. Dette gjør at Norge risikerer å henge etter når verden rundt oss digitaliseres.

Les også: Dette kan Fortnite lære oss om neste digitaliseringsbølge (+)

Alt dette tatt i betraktning er det et tankekors til slutt at det ikke finnes flere utdanningsmuligheter for unge håpefulle. I år har i overkant av 7.000 unge søkt seg til de snaue 2.200 studieplassene som finnes innen IT. Med andre ord: 4.800 av fremtidens teknologer blir stående igjen på perrongen. På samme tid har vi den største arbeidsledigheten siden andre verdenskrig, flinke folk opplever usikkerhet for egen og familiens fremtid. Arbeidsplasser forsvinner, og nye dukker opp.

Myndighetene bør derfor på banen for å meisle ut konkrete tiltak for å møte etterspørselen. Det vil for eksempel hjelpe med:

• Videreutdanning til permitterte og andre med interesse og motivasjon for en karriere innen IT.
• Kortere utdanningsløp, eksempelvis innen grunnleggende koding, programmering og arkitektur i regi av studiesteder, eller initiert av offentlige selskaper (OsloMet er allerede på ballen med å tilby teknologiutdanning til permitterte og arbeidsledige)
• Flere studieplasser innenfor IT ved de største studiestedene, samt senke terskelen for å komme inn og tilby flere årsstudier ved siden av de tradisjonelle bachelor- og masterprogrammene

Å tilby folk kompetanseheving innenfor et etterspurt fagfelt, betyr jobb, trivsel, helse og økonomi.

Godt for samfunnet, selskaper og enkeltpersoner. Det er samfunnsansvar i praksis.