Sentralbanksjefen om økt rente og inflasjon: – Krevende for noen

ARENDAL/OSLO (E24): Sentralbanksjef Ida Wolden Bache taler under Arendalsuka etter å ha hevet renten mer enn varslet, til det høyeste siden 2011.

Temaet for sentralbanksjefens foredrag er de økonomiske utsiktene og rentebeslutningen, og kommer bare timer etter at Norges Bank leverte nok et dobbelt rentehopp til 1,75 prosent.

– Slik det nå ser ut, vil prisene stige en del mer enn lønningene i år. De som har lån, får både økte renteutgifter og høyere strøm- og matvarepriser, sier hun.

– Mange vil få en strammere økonomi. Jeg har full forståelse for at det vil være krevende for noen.

Wolden Bache påpeker imidlertid at de fleste husholdningene har økonomi til å betjene en høyere rente på lånene sine og at arbeidsledigheten er svært lav.

– Mange husholdninger har mulighet til å redusere andre utgifter, eller de har oppsparte midler det kan tæres på, sier hun.

Kunne valgt mer gradvis heving

I talen sier sentralbanksjefen og at de kunne valgt en mer gradvis renteheving.

– Men da hadde vi risikert at prisveksten hadde festet seg på et høyt nivå. Det ville gjort det mer krevende å få prisveksten ned, og kunne ført til at vi måtte ha trådd kraftigere til med renten noe lengre frem i tid. Det kunne igjen økt risikoen for et tilbakeslag i økonomien.

Overfor E24 minner også sentralbanksjefen om at rentene settes opp fra et veldig lavt nivå under pandemien.

– Det er først nå vi har reversert rentekuttene fra pandemien. Og vi har altså et veldig stramt arbeidsmarked og lite ledig kapasitet i norsk økonomi.

Den kraftige prisveksten den siste tiden har overrasket sentralbanken, noe som også er årsaken til at renten ble satt opp mer enn planlagt.

– Gjennom sommeren er det særlig prisene på matvarer som har trukket prisveksten opp og overrasket på oppsiden. I tillegg bidrar høye energipriser til å løfte den samlede prisveksten.

– Rammer særlig de med lav inntekt

Wolden Bache minner også om at høy og variabel inflasjon har fordelingsmessige konsekvenser.

– Ettersom lønninger og trygder ikke følger automatisk etter, vil en uventet oppgang i prisene redusere kjøpekraften. Det rammer særlig dem som har lave inntekter og lite ekstra å gå på, sier hun.

Renteutgiftene øker også mest blant de som har de høyeste inntektene, og det er blant disse vi finner den høyeste gjelden målt som andel av inntekten.

Høyere rente bidrar til å redusere etterspørselen etter både arbeidskraft og varer og tjenester, slik at lønns- og prisveksten dempes.

I tillegg kan høyere rente bidra til kronestyrking som etter hvert kan dempe prisveksten på varene vi kjøper fra utlandet.

Ytterligere renteoppgang

– Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Vi kan ikke gi løfter om renten. Det vi kan love, er at vi vil gjøre vårt for å sørge for lav og stabil inflasjon og en stabil økonomisk utvikling, sier Wolden Bache.

Hun gjentar også at renten sannsynligvis settes ytterligere opp i september, uten at det spesifiseres med hvor mye.

– Er det sannsynlig at dere fortsetter med doble hevinger?

– Det vi sier er at vi mest sannynlig setter renten videre opp i september. Så kommer vi ikke med noen ny renteprognose nå. Det må vi komme tilbake til på neste rentemøte, svarer sentralbanksjefen.

– Og komiteen har ikke nå tatt stilling til hvor mye renten eventuelt bør heves i september. Det vil avhenge av ny informasjon og de analysene vi vil få frem mot rentemøtet i september, sier hun.

I juni lød prognosen til Norges Bank på enkle rentehevinger på hvert møte resten av året. På grunn av den høye inflasjonen tror flere økonomer det vil kommet et dobbelt rentehopp også neste måned.