Olsen setter grensene for egen makt. Vil ikke ha mange mål.

Sentralbanksjef Øystein Olsen advarer mot å tillegge rentesettingen for mange mål. Onsdag trakk han opp grensene for Norges Banks innflytelse.

Sentralbanksjef Øystein Olsen toner ned egne muligheter til å påvirke norsk økonomi.
  • Sigurd Bjørnestad (Aftenposten)
Publisert: Publisert:

I et foredrag onsdag gikk sentralbanksjef Øystein Olsen gjennom alt han ikke kan gjøre noe med. Han vil ikke ha for mange mål for rentesettingen.

– Skal rentesettingen fungere som et effektivt virkemiddel i den økonomiske politikken, må den ikke overbelastes, sa han i et foredrag ved Handelshøyskolen BI.

På oppdrag fra Finansdepartementet har Olsen det praktiske ansvaret for pengepolitikken. Det betyr å sette styringsrenten og trekke i noen andre håndtak slik at renten ute i bankene beveger seg i samsvar med denne.

Oppdraget er å bruke styringsrenten slik at den årlige prisveksten blir nær 2 prosent over tid. Men målet skal ikke forfølges slavisk. Norges Bank skal drive «fleksibel» styring av prisveksten.

Det betyr at banken skal ha sideblikket på et mål om «høy og stabil produksjon og sysselsetting». Olsen skal også ha i tankene at folks gjeld ikke må bli for høy, ifølge oppdraget.

Grenser for rentens virkning

Olsens budskap i foredraget: Når store nedturer truer jobber og inntekter, er ikke rentekutt nok. Fordelen er at rentekuttene kan gjennomføres raskt og at de påvirker store deler av økonomien.

– Men både pandemien, og før den, finanskrisen, har illustrert at når økonomien treffes av store sjokk må finanspolitikken ta en sentral rolle for å begrense fall i inntekt og etterspørsel, sa han.

Det betyr at finansministeren må bruke mer penger.

– Finanspolitikken har kunnet rette tiltakene inn mot sektorer og grupper som ble hardest rammet, sa Olsen.

Rentekuttene treffer mye bredere og mindre presist. Statsansatte med trygg jobb får bedre økonomi. Selv om de ikke trenger det. Finansministeren kan på sin side heller skru opp ledighetstrygden for å treffe akkurat dem som blir rammet av pandemien.

Tar ikke ansvar for gjeldsveksten

Renten kan bli satt lav for å få opp prisveksten eller for å bidra til høy sysselsetting. Da blir det billig å låne. Folks gjeld kan bli farlig høy i forhold til inntektene.

Det er dermed fare for «finansielle ubalanser». Folk kan opparbeide seg så høy gjeld at de blir sårbare for fall inntektene, ofte som en del av en generell nedtur i økonomien: Folk med mye lån strammer inn forbruket. Etterspørselen faller enda mer. Næringslivet går enda dårligere.

Men Olsen stiller i annen rekke her.

– Pengepolitikken kan ikke ta et hovedansvar for å motvirke oppbyggingen av finansielle ubalanser, sa han i foredraget.

Han ramser opp inntektsveksten, skattesystemet og reguleringen av bolig- og kredittmarkedet som årsaker til høy gjeldsvekst.

Han sier dette er forhold pengepolitikken i liten grad kan påvirke.

– Regulering og overvåking av finansinstitusjoner er de viktigste tiltakene mot forstyrrelser i det finansielle systemet, sa han.

Dette betyr blant annet at Finansdepartementet lager regler som sørger for at bankene har nok penger i kassen til å tåle tap. I tillegg griper departementet inn i lånesøknadene: Boliglånsforskriften har lenge gitt detaljerte regler for hvor mye bankene kan låne ut til enkeltkunder.

Renten virker ikke på fordelingen

Olsen mener han heller ikke kan påvirke fordelingen av inntekt og formue i samfunnet.

Han starter likevel med å innrømme at han ikke er uten skyld i det som skjer. Han innrømmer at «vedvarende lave renter påvirker inntekts- og formuesulikheten». Prisene på eiendom og annen type formue øker fordi det er billig å låne.

Men dette følger med på lasset når renten settes ut fra et mål for prisveksten.

– Pengepolitikken er likevel et lite egnet instrument i fordelingspolitikken. Det skyldes dels at styringsrenten ikke er særlig treffsikker med hensyn til å påvirke økonomisk ulikhet, sier han.

Olsen peker ikke på konkrete virkemidler. Å motvirke en utvikling der folk over 50 opplever sterkt stigende boligformue, mens folk under 30 tar opp skyhøy gjeld, er ikke så lett.

Les på E24+

Én gir gass, den andre bremser. – Det gir egentlig ikke mening, sier sjeføkonom.

Les også

Norges Bank varsler sannsynlig renteheving i september

Utreder klima og økonomi

Klimapolitikken kan få konsekvenser for hvordan renten virker. Likevel er det lite Olsen kan bidra med.

– Styringsrenten er ikke et egnet virkemiddel for å påvirke klimaet, sa han.

Men Norges Bank holder seg ikke helt unna klimapolitikken. Banken har stor kapasitet innen forskning og utredning.

– I arbeidet med pengepolitikken jobber Norges Bank for å øke kunnskapen om hvordan klimatiltak og klimaendringer påvirker den økonomiske utviklingen.

Les også

Neste år skal norske familier bruke 170 milliarder kroner mer

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Økonomisk politikk
  3. Øystein Olsen
  4. Finanspolitikk

Flere artikler

  1. Storbank mener «hauken» Olsen tar riktig rentegrep

  2. Sanner vil utrede om Oljefondet skal flytte ut av Norges Bank

  3. Betalt innhold

    Noen mill. i gjeld? Om tre år kan lånet ditt koste titusener mer.

  4. Høyere strømpriser løfter total inflasjon

  5. Betalt innhold

    Fire spørsmål og svar om rentehoppet