– Oljefondet kan bli akterutseilt

Oljefondet er i ferd med å bli akterutseilt på bærekraft og etikk, mener norske organisasjoner. Svenskene har tatt over ledelsen, ifølge fersk rapport.

Det norske Oljefondet er verdens største statsfond, ifølge Sovereign Wealth Fund Institute.

Fondet er i skrivende stund verdt rundt 7.700 milliarder kroner, som tilsvarer drøyt seks ganger utgiftene i årets statsbudsjett.

Fondet er internasjonalt anerkjent for å ha vært tidlig ute med å selge seg ut av selskaper som selger atomvåpen, landminer og tobakk, driver med barnearbeid eller ødelegger miljøet.

Men nå er Oljefondet i ferd med å bli akterutseilt innen bærekraft og etisk forvaltning, mener ni norske organisasjoner, inkludert blant andre Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Amnesty og Framtiden i våre hender.

De viser til rapporten «The Promise of Sustainable Investment», som er utarbeidet av Sony Kapoor og Linda Zeilina i den Brüssel-baserte tenketanken Re-Define, med støtte fra de ni norske organisasjonene.

– Oljefondet har gått fra en ledende posisjon internasjonalt på etikk og bærekraft til å bli forbigått av en rekke fond som har en mer progressiv bærekraftig forvaltning av sine investeringer, sier de ni organisasjonene i en felles pressemelding.

De hevder at rapporten gir grunnlag for å si at et mer etisk og klimavennlig bærekraftig Oljefond også vil kunne gi bedre avkastning på lang sikt.

Særlig peker de på at Oljefondet bør selge seg ut av olje og gass og øke investeringene i fornybar energi, etter tidligere å ha solgt seg ned i en rekke kulleksponerte selskaper.

– Bør bli forkjemper

Rapporten fra Re-Define peker på at andre fond har gjort mer dramatiske grep innen bærekraft enn Oljefondet den siste tiden.

Den peker særlig på det svenske AP7-fondet, som nylig solgte seg ut av en rekke selskaper det mente bryter med Paris-avtalen om klima.

Les mer: Svensk pensjonsfond tar klimagrep: Selger Exxon-aksjene

«Det er krystallklart hvorfor Norges Bank Investment Management bør bli en forkjemper for bærekraftige investeringer», skriver Sony Kapoor i rapporten.

«Det er overveldende argumenter, når det gjelder etikk, diversifisering, risikohåndtering og profittmaksimering, for bærekraftige investeringer», skriver han.

Kapoor understreker at Oljefondet må reflektere norske verdier for å ha folkets støtte, som det allerede gjør ved å ikke investere i selskaper som driver med tobakk, visse våpentyper og barnearbeid. Undersøkelser viser at nordmenn vil at fondet skal bidra mer til et godt miljø, påpeker Kapoor.

I tillegg har fondet et ansvar for handlingene til selskaper hvor det investerer, og derfor bør det selge seg ut av enda flere selskaper som ødelegger miljøet og klimaet, sier han.

Fondet vil også som langsiktig investor kunne se sine egne aksjebeholdninger bli rammet av klimaendringer, så det er i fondets interesse å begrense klimaendringene, påpeker Kapoor.

Advarer mot oljen

Det er spesielt fondets investeringer i olje og gass som forfatteren advarer mot.

«En sunn risikohåndtering og diversifiseringsstrategi, kun basert på finansielle vurderinger, skulle tilsi at fondet umiddelbart må selge alle sine olje- og gasseiendeler, drastisk redusere sin eksponering i kraftselskaper og andre klimagassintensive industrier, og investere tungt i fornybar energi og andre industrier som har negativ korrelasjon til fossil energi», skriver han.

Les mer: Slik kan Oljefondet tjene på sol og vind

Oljefondet sier at det lytter til innspill fra organisasjonslivet, og tar hensyn til selskapers ansvarlighet samt miljø og sosiale forhold når det tar stilling til å stenge ute selskaper.

– Totalt har vi solgt oss ned i 210 selskaper av slike hensyn, skriver Oljefondets talsmann Thomas Sevang i en epost.

Fondet har også begynt å regne ut CO2-fotavtrykket fra aksjeselskapene det har eierskap i. Disse selskapene slapp i fjor ut rundt 96 millioner tonn CO2, eller rundt det dobbelte av Norges utslipp.

Les mer: Mener klimamålene truer oljebransjen

Avviste unotert infrastruktur

Finanskomiteen på Stortinget avviste i mai å la Oljefondet investere i infrastruktur som ikke er en del av børsnoterte selskaper, mot stemmene til KrF, Venstre og SV.

På forhånd var det flere som trodde at fondet ville åpne for slike investeringer, som kunne ha ført til at fondet sprøytet milliarder av kroner inn i for eksempel europeiske havvindprosjekter.

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra KrF, Venstre og SV, mener at vurderingene i årets fondsmelding ikke endrer bildet av at det er betydelig risiko knyttet til denne typen investeringer, og ønsker med bakgrunn i en helhetlig vurdering ikke å åpne for unotert infrastruktur nå», skrev Stortinget i sin innstilling.

Venstre, KrF og SV ønsket derimot å åpne for noen investeringer i unotert infrastruktur, særlig fornybar energi, for å høste erfaringer i dette markedet.

Avviser politisk bruk

Regjeringen har gjentatte ganger advart mot å bruke Oljefondet som et verktøy for å oppnå politiske mål, blant annet ved å investere i fornybar energi for å bidra til en global omstilling i klimavennlig retning.

Men i Kapoors rapport avvises dette argumentet.

«Det er fondets nåværende strategi med å investere mer enn 6 prosent av aksjeporteføljen i olje og gass, og ikke ha en mer ambisiøs strategi på klimarisiko og -muligheter, som er politisk motivert, kanskje drevet av mektige olje- og gassinteresser som gjennomsyrer det norske etablissementet», skriver Kapoor.

Les også: Utvalg tror oljefondets avkastning kan halveres

Eksperter skal vurdere

Samme dag som Kapoors rapport kommer ut, har regjeringen kunngjort at en ekspertgruppe skal gå gjennom Oljefondets rammeverk innen januar 2018.

En slik evaluering gjøres normalt ved starten på hver valgperiode, og ekspertene skal vurdere fondets aktiviteter og strategier, også innen aktiv forvaltning og eiendomsforvaltningen.

Ekspertgruppen består av finansprofessorene Magnus Dahlquist ved Stocholm School of Economics og Bernt Arne Ødegaard ved Universitetet i Stavanger. De to har tidligere gitt råd til Norges Bank.

Som del av dette arbeidet har regjeringen også bestilt konsulentrapporter om kostnader og ansvarlig forvaltning i andre fond, fra selskapene McKinsey og Inflection Point Capital Management.

Advarte mot begrensninger

I 2014 ble det gjort en lignende gjennomgang av fondet, da ved professorene Andrew Ang og Michael Brandt og tidligere leder av det kanadiske pensjonsfondet Canada Pension Plan Investment Board, David Denison.

De tre pekte at fondet vil kunne få lavere avkastning hvis Finansdepartementet utelukker selskaper eller legger begrensninger på forvaltningen som ikke kan begrunnes økonomisk.

I tillegg understreket de at det vil bli fristende å gjøre investeringer som ikke kan begrunnes ut fra avkastningen etter hvert som fondet vokste. Blant annet hadde de miljørelaterte investeringene i fondet hatt dårlig avkastning i perioden 2010-2013, påpekte ekspertene.