NAV-tall: Arbeidsledigheten har steget til 3,1 prosent

Det ble 700 flere arbeidsledige og 300 flere på tiltak i august måned. Selv om ledigheten stiger mange steder, finnes det steder der ting går i motsatt retning.

Det viser NAVs august-statistikk over antallet arbeidsledige som registrerer seg hos dem.

Ifølge etaten var det ved utgangen av august totalt 84.700 mennesker som hadde registrert seg som ledige, noe som tilsvarer 3,1 prosent.

Fra august i fjor har 5.800 flere arbeidsledige banket på døren hos NAV, og da lå ledigheten på 2,9 prosent.

– Oljebremsen fortsetter å kverne ut ledige (...) Økningen går tregere enn i 2008, men vil fortsette mye lenger, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets i en kommentar på Twitter etter at tallene ble kjent.

DNB Markets ventet i forkant at tallet ville ende på 3,1 prosent, og dette var også konsensusforventningen. Nordea skrev i sin morgenrapport at de ventet en økning på 1.500 registrerte arbeidsledige i august, og peker på at NAV-tallene i det siste har vist en «markert oppgang» etter å la ligget flatt lenge.

– Tallene er litt mindre ille enn vi hadde trodd. Vi ser altså at den registrerte ledigheten er noe lavere enn arbeidskrafttallene, men over tid har det vist seg at den registrerte ledigheten viser mer riktige tall. Arbeidskrafttalene svinger mer, sier sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel.

– Det tikker riktignok, og ikke overraskende, oppover med ledigheten, og da særlig innen industrien og i oljefylket Rogaland. Men foreløpig ser vi ikke de store ringvirkningene i økonomien, legger Juel til.

Tallene fra NAV kommer bare to dager etter at SSB offentliggjorde sin arbeidskraftsundersøkelse, som viste en overraskende vekst i ledigheten. Den viste en økning i ledigheten fra mai til juni på 8.000 personer, og en ledighet på 4,5 prosent. Norges Bank har lagt til grunn en AKU-ledighet på 4,25 prosent i år.

SSB- og NAV-tallene er to forskjellige statistikker som måler arbeidsledigheten her i landet. Mens Statistisk sentralbyrå undersøker arbeidssituasjonen for en utvalgt gruppe i samfunnet, målet NAV etter hvor mange som registrerer seg hos dem. De som er arbeidsledige, men som ikke går til NAV, blir dermed ikke fanget opp av NAV-tallene.

Spår jevn pågang av arbeidsledige

– Det vil bli verre. Flere oljeselskaper har varslet ytterligere kutt utover høsten og arbeidsledigheten vil nå en topp utpå vinteren, sier Danske Banks sjeføkonom Frank Jullum til E24.

Han understreker imidlertid at det ikke er noen dramatikk i tallene, og at de tikket inn som ventet. Men at de er betydelig bedre enn ledighetstallene til Statistisk sentralbyrå fra onsdag.

– Lyspunktet i Nav-tallene er at økningen er mer moderat enn det man kanskje trodde den ville være tidligere i år, sier Jullum og legger til:

-Folk flest opplever ingen krise, og det er først når folkene rundt deg blir arbeidsledige at bekymringen gjør sitt inntog.

I Handelsbanken anslår de at vi kan se en ledighet på fem prosent innen et par år.

– Vi ser på ledighetstallene inkludert tiltaksplasser, da det er dette tallet som er relevant for å si noe om ledig kapasitet i norsk økonomi, og da trender ledigheten klart høyere, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken til E24.

Seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener på sin side at mediene hausser opp utviklingen i ledigheten noe:

– Vi ser ingen akselerering av arbeidsledigheten, selv om det kan være inntrykket av de dystre overskriftene i mediebildet, sier seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til E24.

Hun og kollegaene i meglerhuset spår en videre jevn oppgang i ledigheten frem til den når en topp i 2018 på fem prosent.

DNB Markets anslag for ledigheten gjelder imidlertid AKU-ledigheten som presenteres av Statistisk sentralbyrå. De lager ikke egne prognoser for Nav-ledigheten.

– Må norske arbeidstagere nå venne seg tøffere tider i arbeidsmarkedet?

– Ja, og ledigheten vil etter hvert ramme i større grad flere næringer og ikke i hovedsak bare oljenæringen slik som nå, sier Haugland.

65 prosent flere i oljefylket

NAV peker på at ledigheten de måler nå har økt med 65 prosent i Rogaland det siste året.

Der har 3.600 flere kommet til NAV for hjelp, og ledigheten i fylket er nå 3,6 prosent, ifølge etatens tall.

– Fra å være fylket med lavest ledighet, ligger nå Rogaland over landsgjennomsnittet. I Møre og Romsdal har ledigheten økt med 23 prosent det siste året, fulgt av Hordaland, som har en oppgang på 21 prosent, skriver NAV.

Det er likevel noen lyspunkter. I innlandet, nærmere bestemt Hedmark og Oppland, har ledigheten falt med henholdsvis 13 og 8 prosent det siste året.

– Oljebremsen treffer skjevt. 8 av 19 fylker har færre ledige, målt år for år, Rogaland har 65 prosent flere. Dette kan påvirke hvor sterke ringvirkningene blir, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets, og poengterer at nordmenns forbruk fortsatt øker, ifølge detaljhandelstallene som kom fredag.

Det er Aust-Agder som har den høyeste ledigheten for tiden. Der ligger den på 4,2 prosent, ifølge NAVs tall. Vest-Agder og Finmark følger like etter med 3,7 prosent. Sogn og Fjordane er «vinneren» med sin ledighet på to prosent.

NAV viser til at det er ingeniører, IKT-ansatte, meglere og konsulenter (i den rekkefølgen) som opplever den største økningen i ledigheten. Hos ingeniørene har ledigheten økt med 63 prosent til 2.500, altså det samme tempoet som ledigheten i Rogaland totalt sett.

Det er nå innen akademiske yrker og undervisning at ledigheten er lavest (1,1 og 1,3 prosent).

– Bekrefter rentekutt i september

I Handelsbanken mener de det er helt sikkert at vi kommer til å få et nytt rentekutt i Norge om kort tid:

– Både detaljomsetningstallene og ledighetstallene som kom i dag bekrefter at Norges Bank kommer til å kutte renten i september, og at de også vil nedjustere rentebanen ut i tid, sier Due-Andresen og legger til:

– Det siste tallet vi mangler nå for å få hele bildet, er regionalt nettverk-tallene.

Hun referer til rapporten som utarbeides av Norges Bank, der de innhenter opplysninger og tilbakemeldinger fra en rekke norske bedrifter. Der spør sentralbanken blant annet om bedriftene vil ansette flere i tiden fremover, og om deres økonomiske situasjon. Rapporten er svært viktig for Norges Bank når de skal bestemme seg for om renten skal endres.

– I tredje kvartals forventningsundersøkelse sier bedriftseierne at de forventer videre svekkelse i lønnsomhet og sysselsetting, noe som tyder på at det blir svakere regionale nettverk-tall enn for andre kvartal, sier Due-Andresen, og legger til:

– Alt trekker i samme retning. Det er litt høyere inflasjon enn forventet, men lønnspresset er vesentlig svakere enn Norges Bank har lagt til grunn.

I Nordea er de mer usikre på at det faktisk kommer et rentekutt hos Norges Bank neste måned:

– Tallene i dag er i seg selv ikke et sterkt argument for å kutte mye i renten, sier sjeføkonom Steinar Juel.

Han mener at det som holder Norges Bank igjen nå, er at kronen har svekket seg mer enn forventet.

– Det er foreløpig relativt åpent om det kommer et kutt allerede i september eller senere i høst. Det er fallende oljepriser og det totale risikobildet som kan gjøre at det kommer et kutt trass i kronesvekkelsen. Norges Bank har overrasket før med endret risikovurdering, sier Juel.