SSB ser ny usikkerhet etter omikron, men begrenset negativ effekt

Til tross for ny usikkerhet tror byrået at økonomisk vekst og renteoppgang fortsetter, mens boligprisveksten dempes.

I Statistisk sentralbyrås (SSB) ferske prognoser for norsk økonomi påpekes det at virusmutasjonen omikron skaper svært stor usikkerhet.

– Selv om koronavarianten omikron skaper usikkerhet om den videre utviklingen, legger vi til grunn at den vil ha begrenset og midlertidig negativ effekt på økonomien, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

SSB anslår at renten settes videre opp i desember, og at det kommer ytterligere tre rentehevinger neste år. Ved utgangen av 2022 forventes styringsrenten å komme opp i 1,25 prosent, som er 0,25 prosentpoeng lavere enn den var ved inngangen til coronakrisen.

Norges Banks neste rentebeslutning kommer 16. desember. Sentralbanken varslet seneste i oktober at renten sannsynligvis vil heves fra 0,25 til 0,5 prosent på dette møtet.

Først i 2023 vil renten komme opp i 1,5 prosent, som var nivået før pandemien, anslår SSB. Byrået tror fortsatt på ytterligere heving til en topp på 1,75 prosent i slutten av 2024, i tråd med de siste prognosene fra sentralbanken selv.

Tror boligprisene vil dempes

Renteoppgangen er ventet å dempe boligprisveksten, som har vært overraskende sterk gjennom pandemien. De siste månedene har det også være tegn til avkjøling i boligmarkedet.

I år spår SSB en boligprisvekst på 10,4 prosent prosent mot tidligere forventning på 9,7 prosent, med en avdemping til 4,0 prosent neste år (nedjustert fra 4,4 prosent).

– Høyere renter og lav befolkningsvekst vil bidra til å dempe veksten i boligprisene. Ifølge våre beregninger vil boligprisveksten avta til rundt 1,5 prosent mot 2024, sier von Brasch.

I oktober steg prisene 0,2 prosent justert for sesongsvingninger, som er noe sterkere enn normalt for denne måneden. Klokken 11 får vi nye boligpristall for november.

– Mer sannsynlig at det går verre enn bedre

Bakgrunnen for rentehevingene er en sterk økonomisk gjeninnhenting i kjølvannet av pandemien. I tredje kvartal var det en vekst på 2,6 prosent i fastlandsøkonomien.

Sysselsettingsveksten fortsatte også, og ledigheten er tilbake på nivåene før pandemien.

SSB tror den økonomiske veksten fortsetter fremover, men i et lavere tempo.

– Det har vært en enorm vekst i økonomien den siste tiden. Nå er det meste av innhentingen unnagjort, og vi er nær å være helt tilbake til et normalt aktivitetsnivå, sier von Brasch.

Den siste tidens smitteoppblomstring og virusmutasjon har imidlertid skapt ny usikkerhet.

– I prognosene legger vi til grunn at de nye tiltakene vil ha en begrenset og midlertidig negativ effekt på økonomien. Dette er naturligvis svært usikkert akkurat nå, ettersom vi ikke vet hvordan situasjonen vil utvikle seg, sier von Brasch.

Han legger til at omikron er en påminnelse om at det plutselig kan oppstå nye mutasjoner som kan snu situasjonen til å bli mer alvorlig igjen.

– Det er fortsatt mer sannsynlig at det går verre enn at det går bedre enn det prognosene våre viser.

SSBs anslår nå at fastlandsøkonomien vil vokse med 4,1 prosent i år, opp fra 3,6 prosent i september-prognosen. Neste år er veksten også oppjustert til 4,1 prosent fra tidligere 3,8 prosent. De to følgende årene er imidlertid nedjustert til 2,4 og 1,9 prosent.

Midlertidig høye energipriser

De høye strømprisene har trukket den totale inflasjonen opp til 3,5 prosent ved siste måling i oktober.

– Vi forventer at de høye energiprisene er midlertidige. I prognosene legger vi til grunn at inflasjonen gradvis reduseres, fra 3,4 prosent i 2021 til 1,5 prosent i 2023, sier von Brasch.

Den underliggende inflasjonen, som Norges Bank ser på i sin rentesetting, har vært lav som følge av kronestyrkingen. SSB anslår at den vil ta seg opp til rundt 2,5 prosent til neste år, for deretter å avta til rundt 2 prosent i 2023 og 2024, om lag på inflasjonsmålet.

Den høye internasjonale inflasjonen er trolig relativt midlertidig, ifølge SSB.

– Dermed vil det heller ikke være nødvendig for sentralbankene å stramme vesentlig inn på pengepolitikken. Vi forventer at innhentingen vil fortsette framover, om enn i et noe mer moderat tempo enn det som har vært tilfellet det siste halve året, sier SSB-forsker Roger Hammersland.