Venter seks rentehevinger og høyeste lønnsvekst siden 2013

De norske rentehevingene kommer i skyggen av USAs innstramming. – Går Fed for raskt frem, kan høyt prisede markeder få en real nedtur, frykter DNB Markets.

Både Nordea Markets og DNB Markets er ute med ferske prognoser for økonomien.

– Omikron ser ut til å bli kun en dump i veien og mye ligger til rette for fortsatt solid vekst fremover, skriver sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

Det åpner for seks rentehevinger de neste to årene, tror både Nordea og DNB.

– På bakgrunn av høyere lønns- og prisvekst enn Norges Bank nå ser for seg, tror vi styringsrenten skal heves raskere og mer, til 1,50 prosent i løpet av 2022 og videre opp til 2,0 prosent i 2023, skriver Olsen, som spår renteheving hvert kvartal til godt uti neste år.

Da vil renten være litt høyere enn det Norges Bank omtaler som et normalt nivå, og den høyeste siden 2011.

Norges Bank kuttet renten til rekordlave null prosent tidlig i pandemien, og har ikke før det siste halvåret startet med hevinger igjen. Forrige uke holdt banken renten uendret på 0,5 prosent, og varslet samtidig heving til 0,75 prosent i mars.

I sentralbankens nyeste prognoser ligger det an til tre rentehevinger i år og ytterligere renteoppgang til en topp på 1,75 prosent mot slutten av 2024.

Høy inflasjon presser renten opp

I kjølvannet av pandemien har inflasjonen tatt seg kraftig opp både ute og her hjemme. I år ventes det at den totale norske inflasjonen demper seg etter hvert som strømprisene kommer ned og med støtte fra staten.

Samtidig trekker internasjonal prisvekst den underliggende inflasjonen opp. Det er denne Norges Bank ser på når renten settes.

– Når kampen for inflasjon snur til en kamp mot inflasjon, kan vi ende opp med renter som blir en god del høyere enn vi er blitt vant til etter finanskrisen, skriver Olsen.

Både Nordea og DNB tror den underliggende prisveksten overstiger målet på to prosent i år. Svaret på det er økte renter.

– Selv om lønns- og prisveksten tar seg opp slik vi tror, har Norges Bank fortsatt tid til å gjennomføre strategien med gradvise hevinger, skriver DNB-økonomene Kyrre Aamdal og Oddmund Berg.

De trekker også frem at økte strømpriser bidrar til å svekke husholdningenes kjøpekraft både i fjor og i år.

– Høyere lønnsvekst kan dekke opp noe, men strømprisoppgangen er en faktor som kan virke dempende på det private forbruket i år.

Høyeste lønnsvekst siden 2013

Økonomene i Nordea Markets mener det er grunn til å tro at vi kan leve nokså normalt igjen senest fra påske.

– I vårt hovedscenario vil aktiviteten i norsk økonomi og den registrerte arbeidsledigheten være tilbake der den var før omikron-restriksjonene i løpet av andre kvartal 2022, heter i Nordeas rapport.

Det vil igjen gi et stramt arbeidsmarked, med kamp om arbeidstagerne.

– Arbeidstagerorganisasjonene har sjelden hatt et bedre utgangspunkt for å forhandle om høyere lønn, skriver Nordea og påpeker at det også vil bli krevd kompensasjon for tapt kjøpekraft i fjor.

– Vi blir overrasket om rammen i lønnsoppgjøret blir lavere enn 3,5 prosent. Lønnsveksten kan fort nærme seg 4 prosent når vi gjør opp status for 2022.

DNB er av samme oppfatning, med en prognose på 3,8 prosent.

– Et stramt arbeidsmarked og økt inflasjon vil legge til rette for den høyeste lønnsveksten siden 2013.

Åpne for boligprisfall i Oslo

Nordea anslår at boligprisene vil holde seg om lag uendret fremover. Begrunnelsen for det er at renteøkningene tilsier lavere boligpriser, mens høyere lønnsvekst trekker i motsatt retning.

– Vi er dog åpne for at boligprisen kan falle litt de stedene de har steget mest og hvor gjeldsgraden er høyere enn landsgjennomsnittet som i Oslo.

DNB venter at boligprisveksten vil dempes og bli moderat i årene som kommer. For 2022 lyder prisestimatet på 2,5 prosent vekst, ned fra 9,1 prosent i år.

– Det går fint an å se for seg perioder med fall i boligprisene, men i snitt de neste årene legger vi til grunn en videre prisoppgang på om lag 2,5 prosent.

Kronekursen ingen trygg havn

Til tross for kommende rentehevinger tror hverken DNB eller Nordea på noe særlig kronestyrking.

– Den norske kronen blir ikke sett på som en trygg havn i urolige tider, påpeker Nordea, som i likhet med DNB har et estimat på kronen mot euro på rundt ti kroner om ett år, ikke langt unna dagens kurs.

De siste dagene har kronen svekket seg betraktelig i takt med markedsuro og rentefrykt på verdens børser. Da skremmes investorene bort fra en liten valuta som norske kroner.

Oljeprisen er imidlertid en støttende faktor, og har i perioder presset kronekursen opp.

DNB tror oljeprisen vil holde seg høy, med en forventning om 83 dollar pr. fat i år, 87 neste år og 90 i 2024.

Fed balanserer på slakk line

Utviklingen i økonomien avhenger også i stor grad av hva som skjer når den amerikanske sentralbanken (Fed) starter sin renteoppgang, sannsynligvis fra mars.

DNB Markets tror på fire hevinger i USA i år, like mange neste år, og deretter ytterligere to i 2024. Renten er for tiden i praksis på null i USA (0–0,25 prosent).

– I vårt hovedscenario avtar inflasjonspresset i USA betydelig gjennom 2022, slik at Fed kan heve renten relativt forsiktig, skriver DNB.

Meglerhuset tilføyer at usikkerheten er stor og at Fed «balanserer på slakk line». Banken er stadig mer bekymret for at inflasjonen skal forbli høy, og signaliserer at renten skal opp.

– Den kan imidlertid ikke gå for raskt frem. Gjør den det, kan høyt prisede aksje- og kredittmarkeder få en real nedtur.

Feds neste rentemøte avsluttes onsdag kveld med publisering av beslutningene. Signalene om renteoppgangen blir dermed svært viktige for markedene.

Oljeselskapene ligger godt an

– Effekten av den kommende renteoppgangen er vanskelig å anslå, og sammen med råvareprisene utgjør den viktigste risikoen for aksjemarkedene.

DNBs anslag er at Oslo Børs i 2022 kan gi en avkastning på pluss-minus fem prosent.

– Vi blir ikke overrasket om råvareselskapene gjør det noe bedre enn ventet i 2022. For eksempel ser det ut til at analytikerne har lagt til grunn en gjennomsnittspris for olje på 74 dollar fatet, mens prisen i skrivende stund ligger på 89 dollar fatet, heter det i DNBs rapport.

Meglerhuset understreker at de viktigste risikofaktorene i det norske aksjemarkedet vil være råvareprisene, men påpeker at disse kan bli både høyere og lavere enn anslått.

– Renteoppgangen har størst sannsynlighet for å bli større enn det er lagt til grunn blant investorer i dag, men det er avgjørende viktig om oppgangen skjer som følge av høyere økonomisk vekst eller høyere inflasjon.

Eskalering av Ukraina-konflikten

DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland nevner også risiko for eskalering av geopolitiske spenninger, som faren for at konflikten mellom Russland og Ukraina skal utvikle seg til militær krigføring.

Det er også spenning knyttet til Kinas forhold til Hongkong og Taiwan, og i Europa kan krisen i Tyrkia, med høy inflasjon og kraftig svekkelse av valutaen, medføre en risiko for opprør og konflikter, samt et mer betent forhold til EU.

Eskalering av geopolitiske spenninger trenger ikke nødvendigvis gi direkte utslag i økonomi og inflasjon, men kan gi indirekte utslag blant annet gjennom energimarkedene.

– Markedsutslagene vil åpenbart avhenge av alvorlighetsgrad, men vil høyst sannsynlig gå i negativ retning: Økt risikoaversjon og mer volatilitet (uro, journ.anm.) på tvers av markeder, skriver Haugland.