Venstre vil åpne opp: – Vi bør gå bort fra de aller fleste tiltakene

Sveinung Rotevatn (V) mener at corona-tiltakene nå begynner å bli vel så problematiske som sykdommen. Han krever at påbudet om hjemmekontor ryker først.

Søndag ble 12.646 personer registrert coronasmittet, men mørketallene er trolig også store.

Samtidig har antall innlagte sunket, og 67 intensivpasienter er nesten en halvering siden toppen i desember.

– Vi har fått så mange positive corona-nyheter de siste ukene at det nå er på tide å gi folk friheten tilbake, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn til VG.

Rotevatn mener at de positive tallene for innleggelser og intensivkapasitet viser at systemene holder godt, selv om mange er smittet.

– Regjeringen bør fjerne påbudet om hjemmekontor så fort som mulig. Det er et veldig inngripende tiltak, som rammer fryktelig mange, sier han.

– Oppsiktsvekkende

Regjeringen Støre varslet 14. januar at de ville beholde påbudet om hjemmekontor, etter råd fra fagmyndighetene.

Folkehelseinstituttet (FHI) mente at tiltaket var «nokså lite inngripende», men ga betydelig smitteverngevinst - og fikk støtte fra Helsedirektoratet.

– Det var ganske oppsiktsvekkende forrige uke da myndighetene omtalte hjemmekontor som et lite inngripende tiltak, som de derfor ønsket å beholde. Det å sende halve landet på hjemmekontor er svært inngripende. Ikke minst for de mange som nå sitter hjemme alene i små leiligheter og går glipp av både sosial kontakt og faglig kontakt, sier Rotevatn.

Rotevatn mener kommunene kan takle det aller meste lokalt og at hovedlinjen nå bør være åpning.

Han sier det haster, ti dager etter forrige pressekonferanse.

– Vi bør gå bort fra de aller fleste tiltakene, men noen er mer åpenbare enn andre. Hjemmekontor-påbudet bør vekk først. Men jeg skal ikke utelukke at noen nasjonale tiltak kan være verdt å videreføre, som for eksempel munnbind, sier Rotevatn.

– Vurdere tiltakene samlet

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at FHI og Helsedirektoratet nå vurderer dagens tiltaksnivå og innretning på tiltak.

– Vi har tidligere kommunisert at vi vil gjøre en ny helhetlig vurdering av gjeldende tiltaksnivå i starten av februar. Videre har vi nedsatt en ekspertgruppe for vurdering av samfunnsøkonomiske vurderinger av smitteverntiltak ledet av Steinar Holden, skriver statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i en e-post.

Gruppen vurderer også tiltaksnivået og selve tiltakene, og vil gi råd til regjeringen.

– Det er viktig å vurdere tiltakene samlet, og ikke kun ett og ett tiltak. Vi deler bekymringen for tiltaksbelastningen. Det gjelder ikke minst belastningen for barn og unge. Vi viderefører prioriteringen fra den forrige regjeringen at barn og unge prioritertes først, deretter næringslivet, skriver Bjørkholt videre og legger til at smitteverntiltakene må være forholdsmessige og ikke strengere enn nødvendig.

- Selv om Omikron gir mindre grad av alvorlig sykdom enn Delta, vil fullt frislipp, slik Rotevatn tar til orde for, kunne gi høy risiko for at smittetoppen blir så høy at det likevel vil overbelaste helsevesenet. Flertallet av oss kommer til å bli smittet av Omikron, men vi må passe på at ikke alle blir smittet på en gang, skriver Bjørkholt.

Rotevatn mener hjemmekontor er enormt inngripende.

– I dag kan man trolig finne flere smittede ved å teste tilfeldige på Karl Johan enn på grensen, fordi smittetrykket er høyt i Norge. Hvorfor skal vi fremdeles teste reisende?

– Det er i alle fall ikke helt enkelt å forstå når det gjelder de som kommer inn fra andre europeiske land hvor de har tatt tester og er vaksinert. Vi bør vurdere å slippe opp der også, men det viktigste er nå å stoppe med tiltak som hjemmekontor. Dette er enormt inngripende i folks hverdag, sier Rotevatn.

Vil ha frihetsdebatt

Rotevatn sier at man tidligere har hatt en helt reell risiko for totalkollaps i helsevesenet og veldig mange dødsfall.

– Det kan begrunne å gripe inn i friheter, men akkurat nå er den offisielle begrunnelsen at man er bekymret for sykefravær. Det er et stort paradoks at vi pålegger hundretusenvis av mennesker å være hjemme, i frykt for at litt for mange skal være hjemme med sykdom, sier Rotevatn og legger til:

– Det er et eksempel på at tiltakene nå begynner å bli vel så problematiske som selve sykdommen. Det er på tide å slippe opp, sier Rotevatn.

Han sier at helserisikoen for de vaksinerte er minimal, mens mange er redde for å havne i langvarige karantener.

– Da dere styrte landet hersket det i stor grad en politisk borgfred, der man ble bedt om å unngå å gjøre smittevernhåndteringen til politikk. Hva har endret seg?

– Jeg husker at Stortinget gikk sammen og fattet vedtak om å åpne ølkranene mot vårt ønske, akkurat da vi gikk inn i en ny smittebølge. Så helt borgfred var det ikke, sier Rotevatn.

– Men det som har endret seg er at folk er vaksinerte. Det skulle bare mangle at vi nå har politisk debatt. Hvis folk bare stilltiende aksepterte enorme inngrep i sin frihet uten å kreve gode argument, så ville jeg vært alvorlig bekymret. Slik er det heldigvis ikke, sier han.

Ved midnatt opphever regjeringen kravet om innreisekarantene for personer uten gyldig coronasertifikat. De mener kravet ikke lenger er smittevernfaglig nødvendig.

– Flere land i Europa har lavere smittetrykk enn Norge. Hvorfor tester vi fremdeles på grensen? 

– Formålene med registreringsplikten er å sikre etterlevelse av karantene- og testplikten for å styrke smittevernarbeidet og bidra til bedre smitteoppsporing, skriver Bjørkholt i departementet og viser til at innreiseregisteret danner grunnlag for kontrollaktiviteten ved Nasjonalt kontrollsenter for innreisende og kommunenes mulighet for videre oppfølging.

– Kravet til test før ankomst har som formål å unngå at smittede personer reiser til Norge. Kravet om test etter ankomst har som formål å avdekke om den reisende er smittet med covid-19 med sikte på å unngå videre smittespredning etter ankomst til landet.