Finanskomiteen enig om krisepakke

Stortinget har godkjent krisepakken på 100 milliarder, men det er usikkerhet om moms. Forslaget fra Ap, SV og Rødt om utbyttenekt ble avvist.

Finanskomiteen på Stortinget støtter regjeringens tiltkak, ifølge Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Vidar Ruud
Publisert:,

– En enstemmig finanskomité støtter tiltakene som regjeringen la fram i statsråd fredag, opplyser saksordfører Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Regjeringens forslag om krisepakke til næringslivet på 100 milliarder kroner har lørdag blitt behandlet i finanskomiteen på Stortinget.

Les også

Frisører skuffet over krisepakke – uten inntekt i 16 dager etter yrkesforbud

Usikkerhet om moms

– Vi har vært opptatt av hvordan disse pengene skal fordeles, slik at de kommer til gode i alle deler av landet, sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til VG.

– Så har det vært en diskusjon om lavere moms for for eksempel transportnæringen, kultur og hotellbransjen. Det har regjeringen hevdet at ville bli vanskelig.

Vedum varsler at Stortinget vil senke momsen enda mer for å kompensere, dersom regjeringen ikke finner en løsning på dette.

Regjeringens forslag var et midlertidig kutt i merverdiavgiften i persontransport, overnatting og deler av kultursektoren fra 12 til 8 prosent.

Les også

Skred av avbestillinger ga hotellkonkurs i Kragerø etter coronaviruset

Stortinget var enig om at momskuttet skulle gis tilbakevikende kraft fra 1. januar, men i proposisjonen fra Finansdepartementet hadde ikke kuttet tilbakevirkende kraft.

– Hvis regjeringen ikke ser det er mulig å ha lav momssats fra 1. januar, sier et samlet Storting at momssatsen skal reduseres ytterligere resten av året eller at det skal gis en kompensasjon til transport, reiseliv og kultur, sier Vedum.

Regjeringen foreslo også å utsette fristene for innbetaling av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og selskapsskatt. Disse utsettelsene er det enighet om, ifølge en pressemelding fra Høyres stortingsgruppe.

- Bedriftene trenger tilgang til penger for å komme seg gjennom denne tøffe tiden. Vi vedtar i dag en rekke tiltak som gjør det lettere for bedriftene å sikre seg kapital så de kan trygge arbeidsplassene, sier Svein Harberg, parlamentarisk nestleder i Høyre.

Les også

Etterlyser større tiltak etter krisepakken: – Hjelper ikke

Avviste utbyttenekt

Både Ap, SV og Rødt ønsket å stille krav om at bedrifter og banker skulle nektes å ta ut utbytte så lenge de gjør bruk av kriseordningene, men det fikk de ikke flertallet med seg på.

– De enorme ressursene som samfunnet nå setter i sving, må ikke ende i utbyttefest for aksjonærene, men komme vanlige folk og de som sliter til gode, sier Rødts Bjørnar Moxnes.

Les også

Norges Bank kjemper mot krise og dramatisk kronefall: – Vil bruke alle sine verktøy

Lånegarantiordningen, som regjeringen varslet alt forrige søndag, har vært kritisert fordi den er rettet mot bedrifter som alt har lån i banken, og ikke når gründere og dem som ikke kan stille med sikkerhet i bygninger eller maskiner.

Gjelsvik viser til at regjeringen har varslet ytterligere tiltak rettet mot det kriserammede næringslivet neste uke.

Finanskomiteen behandlet også endringer i det vedtatte statsbudsjettet for 2020, for å ta høyde for kostnadene med tiltakene som skal støtte enkeltpersoner og næringsliv gjennom koronakrisen. Det innebærer at det oljekorrigerte underskuddet på budsjettet øker med hele 111 milliarder kroner.

Les også

Anslår tap på 620 mill. for treningsbransjen – krever krisepakke

Statlige lånegarantier

Krisepakken på 100 milliarder består av to deler.

Den ene går ut på å etablere en statlig lånegaranti på 90 prosent til små og mellomstore bedrifter som er rammet av virusutbruddet.

I tillegg blir Statens obligasjonsfond gjenopprettet, et verktøy som også ble brukt under finanskrisen.

Rammen er sammen 100 milliarder kroner, fordelt på 50 milliarder kroner i lånegarantier til de små og mellomstore bedriftene og 50 milliarder kroner til fondet som skal kjøpe obligasjoner fra større selskaper.

Bedriftene kan bruke den statlige lånegarantien som sikkerhet når de skal låne penger i banken.

Fondet kan investere i lån (obligasjoner) utstedt av norske selskaper, og bidra til at de fortsatt kan få lån i markedet. Dette vil rette seg mot de store bedriftene som bruker markedet når de skal låne penger.