Regjeringen vil ikke lenger selge seg ned i Telenor

Næringsministeren legger fredag frem regjeringens første eierskapsmelding på fem år. Der varsles det at man ikke vil be Stortinget om nye fullmakter til å redusere statens eierskap.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Berit Roald / NTB scanpix
Publisert:,

I en egen melding fredag morgen, i forkant av den nye eierskapsmeldingen, varsler regjeringen at den ikke vil videreføre fullmakten fra 2015 til å redusere statens eierskap i Telenor.

Dermed blir det heller ikke noe av det potensielle statlige nedsalget i Telenor fra en eierandel på 54 prosent til 34 prosent:

– Fullmakten har vært ubenyttet og regjeringen ser etter en helhetlig vurdering ikke behov for å forlenge den, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en uttalelse.

Dette til tross for at regjeringen så sent som i statsbudsjettet for 2020 foreslår å få beholde fullmakten til Telenor-nedsalg.

Selv om regjeringen og næringsministeren ikke lenger ønsker en slik fullmakt lukker de ikke døren helt for mulige transaksjoner:

«Ved eventuelle forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte og eventuelt forelegge saken for Stortinget», skriver departementet.

Historisk har man fra politisk hold ønsket å eie en stor del av Telenor på grunn av selskapets økonomiske og teknologiske betydning for Norge, samt den samfunnskritiske infrastrukturen selskapet kontrollerer.

Næringsdepartementet peker på at begrunnelsen for eierskapet både er at man ønsker å sikre at Telenors hovedkontor ligger i Norge og at «statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid».

Regjeringen opprettholder de øvrige fullmaktene, men understreker at det kan bli aktuelt å redusere eierandeler i andre selskaper, «for eksempel dersom behovet for statlig eierskap faller bort».

Regjeringen har allerede fullmakt til å selge staten helt eller delvis ned i Ambita AS, Baneservice AS, Mesta AS og Entra ASA, og dette videreføres. I statsbudsjettet for 2020 har regjeringen også bedt om fullmakt til å selge, selge ned eller avvikle GIEK Kredittforsikring.

Solgte Entra-aksjer for milliarder

Det statlige eierskapet i norsk næringsliv har vært en het politisk debatt i flere runder.

Staten sitter på rundt en tredjedel av verdiene på Oslo Børs gjennom sitt eierskap i over 70 selskaper med rundt 300.000 ansatte, men regjeringen har ikke levert noen oppdatering av eierskapspolitikken siden 2014.

Den gang møtte regjeringen blant annet motstand da de ønsket å selge Flytoget og selge seg ned i Kongsberg Gruppen.

Salget av Flytoget ble aldri noe av og nedsalget i Kongsberg Gruppen fikk også mye kritikk. Frp gikk ut og avlyste sin egen regjerings ønske om nedsalg i Kongsberg Gruppen, og forsvarskonsernet gikk også ut selv og advarte politikerne mot et nedsalg.

Fredag legger nærings- og fiskeriminister Torbjørn Røe Isaksen en ny eierskapsmelding, noe han varslet i fjor. Departementet har også hatt innspillsmøter med næringslivet om eierskapspolitikken.

Regjeringen har gjort endringer i statens eierskap de siste årene:

Staten har altså også hatt Stortingets tillatelse til å redusere eierskapet i Telenor fra 54 til 34 prosent, uten at fullmakten noen gang ble benyttet.

Stortinget har også gitt regjeringen tillatelse til å selge seg helt eller delvis ned i selskapene Entra, Ambita, Mesta og Baneservice. Regjeringen forsøkte å selge Mesta i 2015, men salget ble droppet i 2015 fordi budene var for lave.

Betydelige aksjeposter

Staten sitter på enorme aksjeposter i landets aller største selskaper:

  • 67 prosent i oljegiganten Equinor
  • 34 prosent i Norges største bank DNB
  • 54 prosent i telekomselskapet Telenor
  • 36 prosent i gjødselprodusenten Yara
  • 34 prosent i aluminiumsprodusenten Norsk Hydro
  • 22 prosent i eiendomsselskapet Entra

Staten har flere grunner til å eie selskaper, selv om privat eierskap kan være et alternativ.

For eksempel kan statlig eierskap bidra til å korrigere markedssvikt. Det kan også sikre at viktige selskaper beholder sine hovedkontor i Norge, og bidra til å sikre en forvaltningen av norske naturressurser. Staten er også en kapitalsterk og langsiktig eier.

Ulike kategorier

Selskapene som eies av staten er delt inn i fire kategorier:

  1. Selskaper hvor staten kun har forretningsmessige mål, som Flytoget, Baneservice, Entra, Mesta og eiendomsinformasjonsselskapet Ambita
  2. Selskaper med forretningsmessige mål og mål om å sikre hovedkontor i Norge, som Equinor, DNB, Nammo, Kongsberg-Gruppen, Norsk Hydro, Telenor og Yara
  3. Selskaper med forretningsmessige mål og andre samfunnsviktige mål, som Posten, Vy (tidligere NSB), kraftprodusenten Statkraft, Kommunalbanken som låner ut penger til norske kommuner, togvedlikeholdsselskapet Mantena, forvalteren Argentum Fondsinvesteringer, Nysnø Klimainvesteringer, Eksportfinans Norge, GIEK kredittforsikring og Investinor
  4. Selskaper med sektorpolitiske mål, som kringkasteren NRK, Vinmonopolet, Enova som gir statlige tilskudd til miljøtiltak, Avinor som driver norske flyplasser, Nofima som driver forskning og utvikling på næringsmidler, Norges sjømatråd som skal fremme norsk sjømat, Norsk Tipping, Petoro, Statnett, Eksportkreditt Norge, Andøya Space Center, Talent Norge og Trøndelag Teater