Mot gjenvalg for Lukasjenko i Hviterussland

Aleksandr Lukasjenko, Hviterusslands autoritære president, synes sikker på gjenvalg søndag. Trass i grov undertrykking av opposisjonen setter folk flest pris på stabiliteten han tilbyr.

En siste meningsmåling gjort av det statlige sosiologiinstituttet i september gir den 61 år gamle presidenten, som omtales som Batka (far), en oppslutning på 76 prosent, til tross for flere år med sviktende økonomi.

Ved valget søndag er det tre andre kandidater, men bare én av dem anses av nøytrale observatører å representere opposisjonen på alvor. Valgdeltakelsen blir trolig lav, og Lukasjenko ventes å bli valgt i første omgang.

Sovjet-økonomi

Lukasjenko, som første gang ble valgt til president i 1994, har i stor grad bevart den statskontrollerte økonomien av sovjetisk type, først og fremst takket være billig russisk gass og vestlige lån.

En slik ureformert økonomi kan på lengre sikt hemme all utvikling i landet, men på kort sikt sørger den for at pensjonister får brød på bordet og arbeidere i ulønnsomme fabrikker fortsatt har arbeid.

– Lukasjenko har fått hviterusserne til å tro på de verste sovjetiske mytene, og tilbyr varmt brød i stedet for frihet, sier Stanislaw Sjusjkevitsj, uavhengige Hviterusslands første president, som tapte for Lukasjenko i 1994.

Mellom øst og vest

Men en annen grunn til at Lukasjenko ses på som det eneste alternativet for mange hviterussere, til og med en del av opposisjonen, er hans mesterlige manøvrering mellom Russland og Vesten.

«I lys av hendelsene i nabolandet Ukraina ses han på som den beste garantien for at Hviterussland får beholde den selvstendigheten landet fortsatt har», skriver forskerne Arkadij Mosjes og Andras Racz ved det finske Utrikespolitiska Institutet.

Den teorien fikk ny luft under vingene for få dager siden da Lukasjenko stanset Russlands planer om en ny militærbase i landet.

Holde Russland på avstand

Ideen er at Lukasjenko bør beholde makten på grunn av hva som ellers kunne hende. Om han faller, kunne landet orientere seg mer mot vest, med den risikoen at Russland kunne gripe inn, slik som i Ukraina.

Les også:

Kirgisiske velgere ser til Moskva

Han er en mester til å bytte side. Da EU presset ham til å åpne for mer pressefrihet, avvikling av dødsstraff og en valgreform, sa han nei, vendte seg i stedet til Russland og ble med i Russlands eurasiske økonomiske union.

Men da Russland annekterte Krim i 2014 og støttet de separatistiske opprørerne i Ukraina, fikk ikke russerne Lukasjenkos støtte. Han anerkjenner ikke annekteringen av Krim og er i stedet blitt en mekler og tilrettelegger mellom Russland og Ukraina.

Inn i varmen

Det har nå ført til at Vesten delvis har tatt Lukasjenko, hittil kalt Europas siste diktator, inn i varmen. Nå varsler EU at sanksjonene fra 2006 kan bli suspendert, og under FNs hovedforsamling i høst fikk han møte USAs president Barack Obama.

Heving av sanksjonene ville bety slutten på ni års isolasjon, gi hviterussiske bedrifter tilgang til vestlige investeringer og minske avhengigheten av Russland.

Den hviterussiske vinneren av årets nobelpris i litteratur, Svetlana Aleksijevitsj, stoler imidlertid ikke på Lukasjenko under noen omstendigheter. Det sa hun etter meldingene om at EU vil oppheve sanksjonene, og dagen før valget.

– Hvert fjerde år kommer nye europeiske politikere til makten og tror de kan løse problemet Lukasjenko uten å vite at det er en mann man ikke kan stole på, sa Aleksijevitsj på en pressekonferanse i Berlin lørdag.