- Gjeldskrisen tar fotball-Europa

Dan Eggen har selv fått føle dårlig økonomistyring på kroppen. Nå tror han gjeldskrisen vil ramme fotball-Europa.

Tror gjeldskrisen vil ramme fotballen: Tidligere landslagsspiller Dan Eggen og idrettsforsker Lars Tore Ronglan tror begge den europeiske gjeldskrisen vil sette spor i fotball-Europa. Her gjør Lazio-supportene seg klare til å møte byrivalen AS Roma.
Publisert:

- I Alaves gikk vi fra europacupfinale til nedrykk på ett år. Mer generelt er økonomisk rot kombinert med nedgangstider en sikker oppskrift for fiasko, sier den tidligere landslagsspilleren til E24.

Eggen har bachelorgrad i samfunnsøkonomi og ledet i år Kolbotn til bronse i toppserien for kvinner for tredje året på rad.

Oppfatningen deles av førsteamanuensis Lars Tore Ronglan ved Norges Idrettshøgskole, som har spesialisert seg inne coaching og idrettssosiologi. Han er ikke i tvil om at gjeldskrisen vil slå innover den europeiske klubbfotballen.

- Foruten konjunktursituasjonen er klubbene prisgitt fotballens lokale tradisjoner. Mange fotballklubber lever typisk på konjunkturavhengige sponsorinntekter og små marginer. De vil derfor ofte være spesielt eksponert og sårbare for finansiell uro, sier Ronglan.

Dan Eggen er enig i fremstillingen. Han tror gjeldskrisen vil ramme ulikt i forskjellige land.

Gjeldstyngede nasjoner sliter

Ronglan ser for seg at klubbfotballen i søreuropeiske nasjoner vil rammes hardt.

- Det virker utenkelig at gjeldskrisen ikke vil få store konsekvenser for gresk klubbfotball. Trolig vil også italiensk fotball rammes hardt på sikt. Kanskje også den portugisiske, spår Ronglan.

Eggen tror neppe de største klubbene i Spania og Italia vil merke gjeldskrisen like mye.

- Det spiller for eksempel liten rolle for Berlusconis AC Milan om hans formue halveres. Han har nok milliarder på bok likevel, sier den tidligere landslagsspilleren.

Eggen er også usikker på hvordan gjeldskrisen vil slå inn på nivået til de mindre klubbene.

- I motsetning til andre idretter er det i fotball veldig mange utøvere på et relativt likt nivå. Den nest beste midtstopperen er ikke nødvendigvis nevneverdig bedre enn den tiende beste, og alle må jo ha et sted å spille, forklarer han.

Eggen påpeker at hvis alle klubber har flere midler til å kjempe om de samme spillerne, går vinningen opp i spinningen.

- Jevnere ligaer i nord

Ronglan tror gjeldskrisen vil slå innover ligaer snarere enn enkelt klubber. Interne forhold spiller inn i tillegg til konjunktursituasjonen.

Både Eggen og Ronglan mener forskjellen i fundament reflekteres i større nivåsprik i sør. Ronglan legger til at større organisasjoner naturligvis vil være mer motstandsdyktige mot finansiell uro.

- Av de store ligaene er fundamentet klart sterkere i England og Tyskland, enn Italia og Spania. I nord har så godt som alle klubbene i toppdivisjonen finansiell styrke, betydelig publikumsoppslutning og store stadioner. I de søreuropeiske ligaene varier derimot disse faktorene, og nivået er derfor mer ujevnt, hevder Ronglan.

Resonnementet får støtte fra Dan Eggen, som mener forskjellen mellom de største og de nest største er desto større i Frankrike. Han understreker imidlertid at TV-rettigheter er langt viktigere enn tilskuertall i de store ligaene.

Eggen mener klubbene i sør er prisgitt sine rike onkler:

- I italiensk og spansk liga eies klubbene typisk av en rik onkel. Så lenge han er dedikert og har råd, går det som regel bra, sier han.

Eggen tror mindre søreuropeiske klubbene med mange eiere vil være spesielt utsatte. Ronglan på sin side fremhever samsvaret mellom satsningen og fundamentet for satsning:

- Jeg tror klubbene med stor omsetning og begrenset fundament vil være de som rammes av gjeldskrisen. Fotballklubber har en tendens til å leve over evne, sier han.

Har følt økonomisk rot på kroppen: Tidligere landslagsspiller Dan Eggen opplevde selv økonomisk rot i spanske Alavés. I dag jobber han som trener for Kolbotn i den kvinnelige toppserien.

- Har følt finansiell uro på kroppen

Dan Eggen fikk selv føle økonomisk rot på kroppen, da han var Spania-proff i Alavés.

- I 2001 spilte vi Europacup finale mot Liverpool. Det året innhentet de økonomiske realitetene klubben vår. Vi rykket ned og måtte bygge klubben opp på nytt, forteller den tidligere utenlandsproffen.

Han trekker frem Leeds som et annet eksempel på hvor galt det kan gå når man satser uforholdsmessig stort.

Etter sportslig suksess og semifinale i Champion League, budsjettere engelskmennene med Champion League-deltakelse. To svake sesonger senere ble så godt som alle spillerne fristilt og ferden nedover divisjonssystemet var i gang.

Nå tror både Eggen og Ronglan historien kan gjenta seg for en del søreuropeiske klubber.

Skatteunndragelse ganger ti

Eggen har liten tro på at klubbene har orden på økonomien sin nedover i Europa:

- Når disse landene har skatteunndragelse i sine ordinære bedrifter, kan du regne med at dette tallet kan ganges ti i mange av fotballklubbene. I Italia og Hellas har man et offentlig regnskap og et underbordsregnskap, og da snakker jeg ikke om internregnskapet, sier han.

Den tidligere Spania-proffen tror også søreuropeiske klubber har hatt et annet forhold til gjeld, fordi myndighetene har hatt en tendens til å stille opp som redningsmenn.

- Spanske myndigheter har ettergitt hundrevis av millioner i gjeld. En slik politikk ville vært utenkelig i Nord-Europa, kommenterer han.

Også i Italia har myndighetene reddet fotballklubber fra kanten av stuper. I 2005 fikk Lazio lov til å tilbakebetale sin skattegjeld på 140 millioner euro over 23 år. Daværende statsminister Silvio Berlusconi uttalte at det ville være skam å la en klubb med så mange supportere gå konkurs.

Eggen konkluder med at redningsmenn i form av myndigheter og lokale ildsjeler gjør klubbene mindre disiplinerte.

Talentutvikling avgjørende

- For å lykkes holder det ikke bare å ha mye penger på bok. Man er også avhengig av en solid organisasjon, sier Ronglan.

Han trekker frem Barcelona, Inter Milan og Manchester United som eksempler på klubber med både finansielle muskler og bunnsolide fundament.

Idrettsforskeren tror gode fotballakademier og talentutvikling er den beste måten å sikre seg på for mindre klubbene.

- Ajax er et godt eksempel på en klubb med relativt begrensede ressurser som har levert godt over tid på grunn av en eksemplarisk evne til talentutvikling, avslutter Ronglan.

Eggen sier seg enig i at talentutvikling er essensiell. Han mener talentutviklingen har blitt jevnt god over hele fjøla i de store ligaene.

Publisert:
Gå til e24.no