EUROPA DRUKNER I GJELD: Europas gjeld nesten doblet på 10 år

* På 10 år har EU-statenes gjeld økt med 32.000 milliarder kroner* EU-statene skylder 76.500 milliarder kroner* Stadig flere EU-stater må betale blodpris på sine lån

INTERAKTIVITET: Trykk på bildet for å bruke gjeldskartets funksjonaliteter.

Publisert:,

- Finanskrisen er ikke over, den har bare endret karakter. Den er blitt en gjeldskrise og en arbeidsledighetskrise, sa statsminister Jens Stoltenberg tirsdag ettermiddag, etter at han sammen med de to andre rødgrønne partilederne hadde møtt ledere fra norsk næringsliv.

Sammen diskuterte de problemene som er i ferd med å skylle inn over norsk næringsliv.

- Mens finanskrisen var som et hjerteinfarkt, er det vi nå opplever en kreftsvulst som de vi møtte i dag allerede har merket effektene av, sa kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Les også: - «Kreftsvulsten» rammer Norge nå

Kreftsvulsten er Europas gjeld - som er i ferd med å vokse til uhåndterlige størrelser.

TRYKK HER FOR Å BRUKE KARTETS FUNKSJONALITET

Nesten doblet på 10 år

I dag kan E24 presentere et Europa-kart som gir leserne et raskt overblikk over de kritiske nøkkeltallene for europeisk økonomi.

Samlet hadde EUs medlemsland ved utgangen av 2010 en gjeld på 76 567 701 600 000 - og gjelden har vokst videre gjennom 2011.

Den offisielle statistikken på EU-landenes gjeld ved utgangen av 2011 vil foreligge om noen måneder.

For 10 år siden var de samme EU-landenes gjeld på til sammen 44 437 754 400 000. Det betyr at gjelden er økt med 32.000 milliarder kroner på 10 år.

Legger vi til årets underskudd på gjelden, kommer vi tett opp mot en dobling av Europas gjeld på på de siste 10 årene.

Til sammenligning er det norske oljefondet på 3.000 milliarder kroner.

Bryter «grunnloven»

Da EU innførte sin felles valuta, forpliktet landene seg til å holde gjelden under 60 prosent av BNP og underskuddet under 3 prosent av BNP.

Det er det nå - ironisk nok - nesten bare de tidligere østblokklandene som innfrir.

Selvforsterkende

Den enorme, og raskt voksende, gjelden gir to spesielt dramatiske konsekvenser.

For det første må landene gjøre store innstramminger i en periode hvor finanskrisens effekter fortsatt merkes både hos privatpersoner og hos bedriftene. Det har resultert i - som Stoltenberg påpekte - en raskt stigende arbeidsledighet. I Spania er ledigheten nå eksempelvis over 20 prosent.

Les også: Arbeidsledige spanjoler vil gi regjeringen sparken

Økt arbeidsledighet fører også til økte utgifter - først og fremst ledighetstrygd - og synkende skatteinntekter, noe som i sin tur øker budsjettunderskuddene og gjelden.

Samtidig med dette krever mange av landenes - spesielt de sydligste - lånegivere stadig høyere renter for å låne bort sine penger. Det gjør de fordi risikoen for at de ikke får pengene tilbake øker.

I Hellas måtte lånegiverne ta et tap på 50 prosent av sine lån til landet i forbindelse med den krisepakken EU vedtok 27. oktober.

Kryper nordover

Mens det inntil nylig var de sydligste landene i Europa som fikk økte lånekostnader, har krisen sakte men sikkert krøpet nordover i form av økte renter på statslånene.

Onsdag ble det klart at selv Tyskland - Europas økonomiske bauta - møter utfordringer ved å utstede nye statspapirer.

Les også: Tyskland hadde en av tidenes verste gjeldsauksjoner

I Belgia vokser problemene enda raskere, og renten har den siste måneden steget med ett prosentpoeng. I Brüssel må man nå belage seg på å betale over 5 prosents rente for nye statsobligasjoner.

Også renten på den franske statsgjelden har økt markant den siste måneden, og franske statsobligasjoner har onsdag en yield på rundt 3,5 prosent.

I Spania og Italia må regjeringene belage seg på å betale rundt 7 prosent rente.

E24s lesere anslås med andre ord for å være langt sikrere betalere, og kan skaffe seg boliglån til halvparten av den prisen mange av EUs regjeringer må betale for sine lån.