Finanstilsynet: 14 prosent av undersøkte lån over 85 prosent av pant

Norske banker gir fortsatt boliglån til langt opp mot pipen.

GIR RÅD: Finanstilsynet mener bankene må bli bedre på utlån. Forbrukerøkonom Silje Sandmæl (bildet) i DNB gir kundene råd om hva de bør gjøre for å sikre økonomien mot renteoppgang.

Publisert:,

Finanstilsynets egne undersøkelser viser at kravet om minst 15 prosent egenkapital for nye boliglån ikke følges i praksis.

De nye retningslinjene ble innført i vinter og har som hovedregelen at et boliglån ikke skal overstige 85 prosent av boligens markedsverdi.

Men det gis fortsatt svært mange lån over 85 prosent av boligens markedsverdi.

For å undersøke hvordan de nye retningslinjene blir fulgt opp fra bankenes side, gjennomførte Finanstilsynet en undersøkelse i fem større banker i mai og juni i år.

Der ble samtlige lån som er innvilget eller utbetalt fra første kvartal undersøkt. Resultatet av undersøkelsen viser at en rekke kunder fortsatt får lån som overstiger egenkapitalkravet:

«Av totale saker gjennomgått i tilsynene hadde 14 prosent av lånene en belåningsgrad over 85 prosent,» skriver Finanstilsynet i en fersk rapport.

Store variasjoner

Finanstilsynet skriver videre at det er store variasjoner mellom bankene som ble undersøkt.

I en bank hadde 18 prosent av lånesakene en belåningsgrad på over 85 prosent.

FØLGER MED: Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen la tirdag frem rapporten Finansielle utviklingstrekk 2012. Rapporten viser at mange fortsatt låner penger til bolig med relativt lav egenkapital i bunnen.

Terje Bendiksby,

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen mener det er en fare for at bankene undervurderer systemrisikoen knyttet til en slik utvikling.

- Utviklingen i boligpriser og husholdningenes opplåning gir fortsatt grunn til uro, sier Baltzersen.

Kan få trøbbel

I tillegg viser undersøkelsen at det i åtte prosent av de innvilgede lånene vil være et såkalt likviditetsunderskudd hvis renten stiger med fem prosentpoeng. Likviditetsunderskudd vil si at låntagers inntekter ikke vil være tilstrekkelig til å betjene gjeld og andre nødvendige utgifter.

Les også: Eksperter advarer unge mot boligkjøp

I en bank vil det oppstå et slikt likviditetsunderskudd i 19 prosent av lånesakene.

- Det er viktig å tenke på om man tåler en renteøkning eller en inntektsreduksjon. Man kan ikke låne opp til pipa lenger, fordi det stilles krav om 15 prosent egenkapital, men man bør ned til maks 75 prosent. Da er man bedre rustet og får bedre rente, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til E24.

Les også: Eiendomsbransjen advarer om nordmenns gjeldsvekst

«Finanstilsynet har overfor den aktuelle banken gitt uttrykk for at avviksandelen var for høy til å representere en nøktern etterlevelse av retningslinjene,» heter det i rapporten.

«For de øvrige bankene var ikke antall avvikssaker knyttet til likviditetsoverskudd foruroligende, men det ble overfor enkelte påpekt at kundens kostnader til livsopphold var undervurdert,» skriver tilsynet videre.

I tillegg til kravet om 15 prosent egenkapital forlanger Finanstilsynet at banken skal sjekke at låntager tåler en renteøkning på fem prosentpoeng.

- Behov for bedring

Kravet om 15 prosent egenkapital kan imidlertid omgås dersom kunden stiller tilleggsikkerhet.

«Det er fortsatt behov for en generell forbedring av forsvarlighetsvurderingene knyttet til utlån der kunden har likviditets-underskudd og/eller høy belåningsgrad,» skriver Finanstilsynet om bankenes utlånspraksis.

Les også: Block Watne-sjefen merker lite til nye egenkapitalkrav

De høye boligprisene og den historisk høye gjeldsbelastningen hos norske husholdninger utgjør en risiko for den økonomiske stabiliteten, skriver Finanstilsynet.

De påpeker at forventninger om lave renter, høy sysselsetting, høy oljepris og sterk inntektsvekst kan føre til at husholdningenes syn på framtiden blir for positiv, og øke sårbarheten til både husholdninger og norske banker.

Oppgang i tvangssalg

I første halvår 2012 mottok Oslo byfogdembete 1442 begjæringer om tvangssalg av fast eiendom og borettsandeler. Dette var en økning på 23 prosent fra 2011, og 79 prosent siden 2007.

- Men noen kollektiv luksusfelle har jeg ikke noen tro på, sier Sandmæl.

Hvor stor rentebelastning en husholdning tåler er avhengig av de øvrige utgiftene. Sandmæl, som er kjent fra blant annet «Luksusfellen» på TV3, anbefaler derfor å sette opp en oversikt: Med utgangspunkt i et vanlig forbruksbudsjett kan man plusse på sparing, boutgifter og eventuelle andre utgifter.

Hun understreker at nordmenn har mer penger mellom hendene enn tidligere, og at boligformuene har økt mer enn gjelden.

- Men selv om gjennomsnittshusholdningen er solid, betyr en høy gjeldsgrad at økonomien er mer sårbar. Det er derfor viktig å stressteste økonomien med tanke på renteoppgang eller inntektsreduksjon.

Les også: Advarer mot rekordgjeld

Sandmæl råder nå folk til å benytte den lave renten til å betale mer på sine lån.

- Tåler du ikke en renteoppgang, bør du binde renten. Sørg også for at du har livsforsikring. Inntekten kan halveres dersom du blir arbeidsufør. Er du i et parforhold og én faller bort skal alle utgiftene plutselig betales med en persons inntekt.