Finanstilsynet om nordmenns gjeldsgalopp: – Urovekkende

Selv om boligmarkedet har kjølnet betraktelig siden i vår, laster nordmenn fortsatt opp med mer lån fra allerede rekordhøye nivåer. Spesielt ett tall bekymrer finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

HØY BYGGEAKTIVITET: Flere nye boliger har bidratt til å kjøle ned boligmarkedet, men lavere boligpriser har enn så lenge ikke gitt særlig utslag i gjeldsveksten.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
Publisert:

– Vi er urolige for en utvikling der gjeldsveksten har holdt seg høy. Den har ikke falt, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til E24.

Han la onsdag frem Finanstilsynets rapport om den finansielle utviklingen i Norge, der blant annet boligmarkedet og nordmenns fortsatt rekordhøye gjeld er vurdert.

Selv om boligprisene har falt i de fleste månedene siden våren, med en nasjonal prisnedgang på 4,5 prosent og et større prisfall på drøye ti prosent i Oslo-markedet, er Baltzersen opptatt av at gjeldsutviklingen ikke har snudd enda.

I årene der boligene stadig ble dyrere tok kjøperne opp stadig mer gjeld for å finansiere boligkjøpene, med det resultat at nordmenn aldri har hatt mer gjeld.

I andre kvartal utgjorde husholdningenes gjeld i gjennomsnitt 222 prosent av disponibel inntekt, som er to prosentpoeng høyere enn da året startet. Gjeldsbelastningen har aldri vært høyere, og den er også høyere enn i mange andre land det er naturlig å sammenligne med, ifølge rapporten.

Les også

Ferske tall: Nyboligsalget har falt 21 prosent

Faren er blant annet at høyt belånte nordmenn kan bli tvunget til å stramme inn livreimen hvis rentene skulle gå opp eller inntektene bli mindre, noe som igjen kan ramme resten av økonomien.

«Til tross for høy gjeldsvekst, har det lave rentenivået bidratt til at husholdningene bruker en mindre andel av disponibel inntekt til å betale renter nå enn tidligere. Høy gjeldsbelastning gjør imidlertid husholdningene mer sårbare for økte renter», skriver Finanstilsynet i rapporten.

Ifølge tilsynet vil selv mindre renteøkninger gjøre at folk får betydelig mindre å rutte med.

Saken fortsetter under grafen ...

SÅRBART: Grafen over gjeldsbelastning viser hvor mange prosent husholdningenes gjeld utgjør av disponibel inntekt. Grafen over rentebelastning viser hvor mange prosent rentebetalingene utgjør av inntekt. Lave renter har gitt lav rentebelastning tross høy gjeld, men selv mindre renteøkninger vil gjør gjelden tyngre å bære, ifølge Finanstilsynet.

Foto: Finanstilsynet/SSB

Men når boligene har blitt billigere kan det være grunn til å vente at gjeldsveksten etter hvert blir lavere.

– Over tid regner vi med at det vil være en sammenheng mellom boligprisutvikling og gjeldsutvikling, men så langt har ikke gjeldsveksten kommet ned, og det er urovekkende at gjeldsgraden fortsetter å øke fra et rekordhøyt nivå, sier Baltzersen.

Han viser til den siste kredittstatistikken fra SSB, der husholdningenes gjeldsvekst i året frem til september ble talt opp til 6,5 prosent.

– Og det er høyere enn inntektsveksten, slik at gjeldsgraden øker. Det gir grunn til uro, sier Baltzersen.

– Kan være stor fallhøyde

I motsetning til fjoråret har boligmarkedet i år blitt kjøligere. Om det kun er en korreksjon før prisene flater ut, en pustepause før prisene igjen skyter i været, eller om det står et krakk for døren er usikkert, ifølge finanstilsynsdirektøren.

– Så langt ser vi ikke noe dramatisk omslag i boligmarkedet og det kan også snu og gå andre veien igjen, sier han.

Les også

Nordeas sjefanalytiker: Utbyggere som klager bør senke prisene

– Er boligprisfallet en ønsket utvikling?

Det kan være stor fallhøyde i dette markedet. Og det er bedre at boligprisene faller nå enn senere. Muligheten for at dette blir en korreksjon med påfølgende stabilisering er større jo tidligere boligprisene begynner å falle, sier Baltzersen.

I motsatt fall, med stigende boligpriser, hadde «fallhøyden blitt større og risikoen for at det blir en kraftig smell ditto større», ifølge finanstilsynsdirektøren.

Skal vurdere boliglånsforskriften

Både boliglånsforskriften, som gjorde det vanskeligere å få boliglån etter nyttår, spesielt i Oslo, det høye prisnivået i seg selv og høy nybyggingsaktivitet er blitt pekt på som årsaker til omslaget i boligmarkedet.

Forskriften ble innført etter råd fra Finanstilsynet og varer i første omgang til utgangen av juni neste år. Tilsynet skal innen 1. mars gi sitt råd om hvorvidt forskriften bør forlenges.

– Nå synes vi det er riktig å ta seg tid til å vurdere boliglånsforskriften. Vi har fått et oppdrag fra Finansdepartementet, og vi vil bruke den tiden, sier finanstilsynsdirektøren.

Årets boliglånsundersøkelse, der bankene som deltar har en markedsandel på rundt 90 prosent i boliglånsmarkedet, viser blant annet at andelen lån med høy belåningsgrad, altså der egenkapitalen er under 15 prosent, har blitt mindre.

Spesielt i gruppen under 30 år har det vært en nedgang i andelen med belåningsgrad over 85 prosent.

– Utlånspraksis har blitt strammere og det var tilsiktet, sier Baltzersen.

Les også

Gjelden fortsetter å stige: – Et tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp

Les også

– Det er boligbremsen vi lurer på nå

Les også

– Vi er litt mindre bekymret

Her kan du lese mer om