Kommunen har vind, vann og oppdrett: Budsjettet kan øke med ti prosent

ÅFJORD (E24): Den foreslåtte skattepakken kan gi Åfjord i Trøndelag 50 millioner kroner ekstra å rutte med årlig, ifølge kommunen. Men meningene om hva den vil bety for lokalsamfunnet er delt.

Helge Grønning, driftstekniker i Trønder Energi, viser frem et av selskapets vindkraftanlegg i Åfjord kommune. Åfjord er Norges største vindkraftkommune.
Publisert:

Inne på Å Badet, et nylig bygget badeanlegg og aktivitetshus, renner folk inn fra nært og fjernt. Samlingshuset er et prosjekt muliggjort av nye inntekter fra de 260 vindturbinene som har fått sin plass i området.

Og nå kan det bli mer.

Åfjord kommune har vindkraft, vannkraft og oppdrettsnæring. Til sammen kan kommunen få en budsjettøkning på ti prosent, dersom de nylig foreslåtte skattegrepene til regjeringen blir realisert.

– Det er mye penger, sier rådmann Per Johansen i Åfjord kommune.

På det midlertidige kontoret i Åfjord sentrum har han sammen med økonomisjef Espen Murvold regnet på hva de nye skattene kan bety for en kommune med 4.300 innbyggere.

– Dette er en unik mulighet for et lite lokalsamfunn langt ute i distriktet, sier Johansen.

Les på E24+

Skyhøy fortjeneste i laksenæringen i mange år

Rådmann Per Johansen i Åfjord kommune ser positivt på de nye skatteforslagene fra regjeringen.

Siden nyheten om skattegrepene ble lagt frem, har kommuneadministrasjonen fått flere telefoner fra bekymrede i oppdrettsnæringen. Selv er ikke rådmann Johansen veldig bekymret.

– Det er bygget opp store formuer innen havbruk på egentlig svært kort tid, da skal man jo kunne ta noe tilbake til samfunnet som har bidratt til å etablere den svært lønnsomme næringen, sier han.

– Det er imidlertid viktig at skattetrykket ikke blir så hardt at investeringsviljen forsvinner ut av næringen.

En bekymret næring

En halvtime unna, er stemningen annerledes. På brygga i Stoksund, har driftsteknikere Margrete Lein Sandnes og Erlend Stjern lagt til kai. Hver dag reiser de ut med båt for å se til oppdrettsmerdene til Salmar.

– Hva hadde du jobbet med om du ikke hadde hatt jobb her? Spør regionleder Roar Harbak, som viser oss rundt.

– Nei, jeg hadde vel dratt et sted der jeg hadde fått jobb da, svarer Åfjordværing Stjern.

Driftsteknikere Margrete Lein Sandnes og Erlend Stjern har diskutert de nye foreslåtte skattegrepene seg imellom.

Salmar-gjengen er bekymret for at regjeringens foreslåtte skattepakke kan hindre næringsutvikling i området. I Åfjord kommune har Salmar ti anlegg, og rundt 80 ansatte.

– Jeg forstår at det trengs mer penger, men du kan ikke droppe det som skaper inntektene, sier leder for areal og lokalitetsutvikling Alf Jostein Skjærvik.

Han er ikke bekymret for Salmar-toppene Gustav og Magnus Witzøe, men for utviklingen de står for i området.

Les også

Salmar trekker kjøp av økt kapasitet: – Ikke forsvarlig

La frem skattene med et smil

– Lokalsamfunnene og kysten vil sitte igjen med mer penger. De som har bygget ut vindkraft vil sitte igjen med mer, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum til E24 etter at skattegrepene ble lagt frem på onsdag.

Vedum insisterer på at små bedrifter vil bli skjermet og at lokalsamfunn vil sitte igjen med mer.

– Jeg lurer nesten på om Vedum har blitt lurt av Finansdepartementet, sier Skjærvik i Salmar.

– På papiret kan det se ut til at det blir mer inntekter til kommunen, men det blir mindre næringsvirksomhet, spesielt når det gjelder service og utstyr som igjen kan gå utover arbeidsplasser, sier han videre.

Leder for areal og lokalitetsutvikling Alf Jostein Skjærvik og regionleder Roar Harbak i Salmar sier den nye skattepakken har skapt uro i distriktet.

Han beskriver beskjeden fra regjeringen som et sjokk.

– Dette kan ramme hele kystnæringen. I verste fall kan det være kroken på døren for enkelte, sier regionsjef Harbak.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum understreker at han ikke er lurt av Finansdepartementet.

– Jeg kan forstå at noen av de som har aller størst utbytte ikke liker at de må betale mer skatt, men jeg synes saken fra Åfjord illustrerer det som er målet til regjeringen veldig godt. Vårt mål er at lokalsamfunn skal sitte igjen med mer penger, sier han.

– Salmar hadde høyere utbytte i 2021 enn hele den nye statlige skatten utgjør. De tre største, Mowi, Salmar og Lerøy hadde rundt seks milliarder i utbytte i 2021. Det totale inn til staten fra den nye skattepakken er rundt 1,8 milliarder kroner.

– Men det er helt lov med sterke følelser akkurat nå, fortsetter finansministeren.

Les også

Over en fjerdedel av Salmars markedsverdi forduftet

Frykter konkursras

I likhet med Salmar, er også Trønder Energi bekymret. De driver vannkraft og vindkraft i området.

– For anlegg i produksjon er hver krone i skatteskjerpelse dramatisk. Så her må vi inntil videre forutsette at det blir fritak og unntaksbestemmelser. Uten dette, kan det bli et konkursras i mange selskaper, sier konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønder Energi.

Han frykter nå at fremtidige investeringer vil kunne gå til Danmark, Sverige og Finland, dersom avkastningen blir bedre der.

Konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønder Energi på kontoret i Trondheim. De driver flere store vindkraftverk i Åfjord.

Gjersvold påpeker at det er stor forskjell på å innføre skatt på eksisterende anlegg, og på å gjøre det på fremtidige anlegg.

– Hvis grunnrenteskatt innføres på gjeldende anlegg, reduserer man verdiene betydelig på allerede marginalt lønnsomme prosjekter. Dette er dramatisk, og jeg vil tro og anta at ferdig utbygde prosjekter vil få unntak, selv om det ikke er foreslått i dag, sier han.

Samtidig sier konsernsjefen at det kan være mye positivt med innretningen.

– Natur- og grunnrenteskatt gjør det mer forutsigbart for kommuner, og de blir ikke like avhengige av eiendomsskatten. Det tror jeg er veldig bra, forutsatt at det blir samme prinsipp som for olje- og oppdrettsnæringen. Slik er forslaget dessverre ikke utformet i dag, sier Gjersvold.

Les også

Ber om at vindturbinene på Fosen fjernes etter høyesterettsdom

Ønsker kraftkrevende industri velkommen

Mellom 2000 og 2010 var Åfjord kommune preget av fraflytting. Unge mennesker forsvant ut av bygda. På ti år forsvant nærmere 200 innbyggere.

– Det har vært stor forgubbing og lite fart i næringslivet, sier rådmann Johansen.

Nå er de på sakte vei oppover. Vindkraftutbygging satte blant annet fart på sakene. Lokale entreprenører fikk jobber, og ekstra penger fra eiendomsskatt har blitt investert i skole, vei og bygg.

Å Badet, et badeanlegg og kulturhus i sentrum av Åfjord er realisert på grunn av nye inntekter fra vindkraft.

Og i motsetning til kommuner i sør, hvor mangel på tilgang til kraft kan hindre industriutvikling og nye prosjekter, har Åfjord det som trengs.

– Vi har kraft i bøtter og spann, sier rådmannen og sikter til vindkraften som årlig innfrir et strømforbruk til rundt 170.000 husstander.

Selv bruker ikke kommunen mye av kraften som produseres. Badeanlegget er bygdas «strømsluker» og en kommende elbilladestasjon vil ta noe av kaken.

Kraftkrevende industri er med andre ord mer enn velkommen, men ikke alle typer industri. Kommunen har så langt takket nei til kryptosentre, men er i dialog med både batteri- og hydrogenselskaper.

– Vi ønsker å bruke pengene til å skape en attraktiv kommune for de som bor her allerede og de som ønsker å flytte hit, sier Johansen.

Rådmann Per Johansen og økonomisjef Espen Murvold i Åfjord kommune har regnet at skattegrepene kan gi kommunen 50 millioner ekstra kroner.

Fordeler og ulemper

I Åfjord sentrum raver høye fjell kledd i høstfarger i bakgrunnen. Inne på aktivitetshuset i Åfjord, er Frode Edvardsen, leder av Kulturskolen i bygda, i ferd med å rigge til for konsert. Han ser positivt på hva ekstra inntekter fra vind, vann og oppdrett kan gjøre for kommunen.

– Samtidig spørs det om det blir tøffere for næringslivet. Det er litt pluss og litt minus, sier han.

Selv har han jobbet med kultur i kommunen i over 13 år, og mener det er viktig med et kulturtilbud for å samle folk og lokke til seg nye. En kino har også kommet på plass i bygget, og fra å vente på en omreisende fyr som viste filmer på den lokale skolen, kan nå Åfjorden få digital kino rett inn på kulturhuset.

Lørdag 1. oktober er pensjonistenes dag, og leder av Kulturskolen Frode Edvardsen rigger scenen klar til artist Jenny Jensen som skal opptre for 150 mennesker.

– Det er veldig artig å få til kulturarrangementer her. Det bygger bygdelivet litt, sier han.

Inne på badeanlegget står Kjetil Grimsæth og passer på sønnen som tar sats og hopper ut i bassenget. Han sier han ikke har satt seg så veldig inn i hva skatteforslaget kan bety for kommunen, men at han ser for seg at det kan være bra for kommunen, men dårlig for næringslivet.

– For eiere og de som tjener på næringene så går det vel bra, men for vanlige folk og når det gjelder arbeidsplasser så kan det bli verre, sier han.

Åfjord kommune ligger to timer nord for Trondheim, på Fosenhalvøya i Trøndelag.

– En seier

– Det blir spesielt med lille Åfjord, stort med areal og lite folk, og så er vi en vind-, vann- og fiskekommune, sier Åfjord-ordfører Vibeke Stjern (Ap).

Hun har tatt nattoget fra Trondheim til Oslo for å dra videre på interrail i Europa, en slags «50 års krise» forklarer ordføreren fra Trøndelag som hater å fly.

Stjern har vært ordfører gjennom 15 år, og har stått midt i debatten om vindkraft på land. Hun er svært positiv til at regjeringen nå foreslår å doble produksjonsavgiften på vindkraft.

– Det føles ut som en seier, og da snakker jeg på vegne av vindkraftkommunene i Norge. Vi har jobbet med å skape et regelverk som skaper forutsigbarhet for kommune og utbygger i 20 år, sier hun.

Stjern leder Landssammenslutningen for norske vindkraftkommuner.

Ordfører Vibeke Stjern (Ap) tror handlingsrommet for en liten kommune som Åfjord kan bli mye større med skattegrepene som regjeringen har foreslått.

Hun beskriver vindkraftdebatten som «heftig».

– Det er noe rart med Norge. Ulv, bompenger og vind, det er det vi skal være rasende på. Det er litt uforståelig for meg, sier hun.

Hun er også positiv til at det innføres en grunnrenteskatt på oppdrett.

– Selvfølgelig må det være sånn. Grunnrenteskatten er rett og slett skatten som handle om de fellesverdiene vi har. Selv om det rases innen havbruk så er jeg tilbøyelig til å si at det bør skattlegges mer enn det gjør i dag, sier hun.

Publisert:
Gå til e24.no