NHO ser rask nedkjøling i norsk økonomi: – Mye dårligere enn vi trodde i juni

Sjeføkonom Øystein Dørum venter at energikrisen sender Europas økonomi i utforbakke. Her hjemme har kostnadssjokk «truffet norske bedrifter midtskips», ifølge Dørum.

VENTER VEKSTBREMS: Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.
Publisert:

«Mørketiden har også nådd økonomien», skriver sjeføkonom Øystein Dørum i NHOs ferske utgave av rapporten Økonomisk overblikk.

Der tegner han opp et bilde med dystre utsikter for spesielt økonomien i euroområdet, som er hardt rammet av skyhøye energipriser.

Les på E24+

Holden om Norges Banks nye renteplan: For raskt og for mye

– Nå ser vi at virkningen av krigen i Ukraina i energimarkedet, og effektene ut av pandemien, bidrar til å sende økonomiene rundt oss utforbakke, sier sjeføkonomen til E24.

– Ikke på linje med det vi opplevde våren 2020, det var av en helt annen karakter. Nå har vi mer enn en klassisk økonomisk nedtur, som følge av et energimarked i ubalanse, altfor høy prisvekst og dermed høyere rentenivåer.

– Mye dårligere enn vi trodde

Men også her hjemme merkes effektene av høye kostnader og raske rentehopp, ifølge rapporten.

I år er veksten i økonomien høy, men neste år blir den mye svakere og arbeidsledigheten begynner å stige, er Dørums prognose. Han har halvert sitt vekstanslag for 2023 i løpet av noen måneder.

– Det er stagnasjon i verdiskapningen i fastlandsøkonomien. Det er klare tegn til at veksten i etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å bremse, sier han.

Les også

Rentene har begynt å bite

Dørum sier at medlemsbedriftene i NHO er «svært pessimistiske». Han peker på undersøkelser der et flertall svarer at fremtiden blir verre enn dagens situasjon.

– Vi har nesten like dårlige nivåer som vi hadde gjennom 2020. Det slår gjennom i anslagene våre. Der vi tror på nedgang ute, tror vi på stagnasjon og høyere arbeidsledighet her hjemme.

– Det er et bedre bilde enn i landene rundt oss, men mye, mye dårligere enn vi trodde så sent som i juni, sier han.

Kostnadssjokk og rentehopp

I rapporten peker Dørum på SSB-anslag som viser at prisene på fastlandsbedriftenes innsatsvarer har økt med 15 prosent det siste året.

Seks av syv bedrifter i NHO melder samtidig om uvanlig høy kostnadsvekst.

«Kostnadssjokket har også truffet norske bedrifter midtskips», skriver sjeføkonomen.

De siste tallene fra SSB viser at inflasjonen, altså prisveksten på varer og tjenester, fortsatt er skyhøy.

Norges Bank har svart på prisveksten med raske rentehopp, som bidrar til at utgiftene blir enda høyere for folk med lån.

– Det som skjer med prisene, i første omgang internasjonalt, det slår også gjennom i norsk økonomi, sier Dørum.

Han viser til bedriftenes tilbakemeldinger om store kostnadshopp, og konsekvensene av dette.

– Det påvirker inntjeningen, aktiviteten, investeringslyst og ansettelseslyst.

– Så sender bedriftene deler av regningen videre. Det er grunnen til at kjerneinflasjonen er oppe i nesten fem prosent. Vi skal tilbake til 80-tallet for å finne noe tilsvarende, sier Dørum.

Les også

Nordea Markets ser rentetopp på 3,25 prosent og boligprisfall

Konsekvensen er todelt:

– Det ene er at det trigger høyere rente fra Norges Bank. Høyere rente og høyere prisvekst reduserer folks kjøpekraft.

Dørum peker på Finans Norges undersøkelser som viser at nordmenn har rekordlave fremtidsforventninger.

– Dette forteller at folk har fått dårligere råd. Vi har fall i realdisponibel inntekt, både i år og neste år.

Dette er inntekter etter skatt, etter at rentene er betalt og etter at prisveksten har tatt sitt.

– Og det gir lav forbruksvekst, sier Dørum.

NHOs prognoser

NHO venter at veksten i fastlandsøkonomien blir på 3,0 prosent i år, før veksten avtar til 1,1 prosent neste år og stiger igjen til 1,6 prosent i 2024.

Internasjonalt har NHO en prognose om at eurosonen økonomi vil vokse med 3,0 prosent i år, før den krymper med 0,8 prosent i 2023 og vokser med 1,4 prosent i 2024.

Den amerikanske økonomien vil vokse med 1,6 prosent i år, før det blir nullvekst neste år og oppgang på 1,4 prosent i 2024, venter NHO.

Her hjemme vil arbeidsledigheten, slik Nav måler den, stige fra et lavt nivå på 1,7 prosent i år til 2,0 prosent neste år og 2,3 prosent i 2024, venter NHO.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om