Frykter for private barnehager: – De henger i en tynn tråd

Regjeringen har åpnet for å justere tilskuddene til private barnehager. – Det er en drømmesituasjon for å bare skyve alle de private over stupet, sier Høyres ordførerkandidat i Oslo.

Stortingspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Høyres ordførerkandidat i Oslo besøker Ullevålsletta barnehage på Oslos vestkant.

Ullevålsletta er en privat stiftelse. Barnehagen er dermed enkeltstående. De er totalt åtte ansatte, og 25 barn.

– Vi er en liten, koselig og tradisjonsrik barnehage fra 1956. Så den er gammel. Vi har besteforeldre av barn som har gått i barnehagen. Jeg håper vi kan være her i mange år til, sier barnehagestyrer Tina Fjeld.

Barnehagen driftes, som med de fleste private barnehager, av statsstøtte, foreldrebetaling, og kommunale tilskudd.

Regjeringen går nå gjennom hele systemet for offentlige tilskudd til barnehagene, og har varslet at de vil legge frem en helt ny pakke, med nye vilkår for tilskudd, neste år. Det har skapt uro blant de ansatte på Ullevålsletta.

– Faren er om de får gjennomslag for det som gjelder godkjenning av driften. Om de blir tidsbegrenset er det ikke sikkert foreldre vil ønske å ha barna her, sier Fjeld.

Frykt for tidsavgrensning

I budsjettforliket gikk regjeringen med på at de i løpet av 2023 skal sende ut et forslag som skal gi kommunene større rom for å begrense og regulere tilskudd til private barnehager.

I forslaget heter det at regjeringen skal utrede og sende på høring forslag som å sette «vilkår for tilskudd til private barnehager», og å «tidsavgrense tilskudd til private barnehager».

En tidsavgrensning ville gjort den lille barnehagen svært utsatt, frykter Fjeld.

– Om det er sånn at vi kun har to år igjen av godkjenningen vår. Det er nok det jeg kjenner mest på akkurat nå. Det blir veldig uforutsigbart, sier hun.

Høyre-politikerne mener forslaget kan skape en uholdbar situasjon for mindre, private barnehager. Nå retter Tybring-Gjedde pekefingeren mot kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

– Det som er spørsmålet er: Vil Tonje Brenna, på bekostning av likebehandling av barn, gi kommuner sånn som i Oslo med Raymond Johansen i spissen, frihet til å sakte, men sikkert på få år, gjøre det vanskeligere å drive en enkeltstående privat barnehage?, spør hun retorisk.

– Eller vil Tonje Brenna holde igjen? Høyre på Stortinget forsøker å hindre at regjeringen fjerner likebehandling av barn. For det er jo likebehandlingsprinsippet som gjør at jeg vet at når mitt barn begynner i privat barnehage eller kommunal, så får i hvert fall barnehagen like mye penger for å drive godt, sier hun.

Oppgjør med Brenna

Debatten om offentlige tilskudd til private barnehager bruset ekstra kraftig da gründer-ekteparet bak barnehagekjeden «Læringsverkstedet» i fjor meldte flytting fra Norge.

Ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby har bygget opp kjeden siden tidlig på 2000-tallet. I november ble det kjent at de har flyttet til Luzern i Sveits. Ekteparet har gjennom selskapet bygget opp en formue på over to milliarder, men selv bedyrer at de ikke vil benytte seg av den såkalte «exit-skatten»

Kunnskapsminister Brenna har tidligere gått kraftig ut mot private aktører blant barnehagene,og sagt at hun er opptatt av at pengene som brukes på barnehage skal bli i barnehagene.

Tybring-Gjedde mener Brenna bommer når hun går etter overskuddene til de store, private kjedene, og tror et forslag vil ramme små barnehager med små marginer.

– Det er helt riktig at noen av de som kom inn tidlig på 2000-tallet, og som har eid mange barnehager som alle har gått med litt overskudd, har tjent på det. Men det skyldes først og fremst at eiendomsprisene har steget kraftig, ikke fordi barnehagedrift er lukrativt. Og vi har siden 2018 stilt strenge krav til bemanning, strenge krav til antall pedagoger, og de private får ikke en krone mer i tilskudd enn de kommunale barnehagene. To av tre private barnehager går nå med null eller underskudd, og marginen har gått kraftig ned ved å stille strenge kvalitetskrav, sier hun.

– Og det er jo det som er så problematisk med Tonje Brennas retorikk. At hun ender opp med å utrede en rekke endringer som bare vil ramme de små som allerede prøver å få hverdagen til å gå rundt og regningene til å gå opp, sier stortingspolitikeren.

– Skyve de utfor stupet

Til høsten er det kommunevalg, og i Oslo står tidligere barneombud og leder i De private barnehagers landsforbund (PBL) Anne Lindboe klar til å ta opp kampen om ordfører-tronen.

Lindboe varsler at hun er klar til å knytte neven for sine tidligere kollegaer i PBL, og sier hun er overbevist om at et rødgrønt styre i Oslo, med Rødt som støtteparti slik det har vært den siste fireårsperioden, vil bety cherroxen på døren for enkeltstående, private barnehager.

– Det er jo ikke noe tvil om at med Rødt som støttehjul, så henger private barnehager i en tynn tråd. SV er jo også veldig offensiv og tydelig på at de ønsker ikke private barnehager. De vil at kommunen skal drifte ting selv, sier hun.

Lindboe viser til samarbeidsavtalen som ble inngått mellom Rødt og Arbeiderpartiet, der man ble enige om at det ikke skulle bygges flere private barnehager, og at man skulle kjøpe tilbake eksisterende private barnehager.

– Hvis det kommer en mulighet nå for kommunen til å kunne tidsbegrense kontrakter, så er jo det en drømmesituasjon for å bare skyve alle de private over stupet. Da kan jo kommunen bare si til de private at nå får dere kun to eller fire års forutsigbarhet, sier hun.

– Problemet er flate kutt. Det er at man bruker ostehøvelmetoden fordi noen har tjent godt. Hva skjer med de enkeltstående som allerede sliter med økonomien, som ikke har mulighet til å overføre mellom foretakene, og som ikke har finansielle muskler i et konsern eller i en kommune? De ryker, sier ordførerkandidaten.

Mangler barnehagelærere

Ettersom Ullevålsletta er en stiftelse, går alt eventuelt overskudd rett tilbake til drift, og regnskapene avslører at de har små driftsmarginer.

Barnehagestyrer Fjeld påpeker at hun ikke har de samme mulighetene kjedene har til å lage en buffer.

– De pengene som kommer inn til drift her, det er de pengene jeg har å bruke. Jeg kan ikke hente ut, ta noen penger fra et annet sted som går i overskudd, eller flytte rundt på noen av de økonomiske midlene jeg har, sier hun.

Fjeld er opptatt av at den pedagogiske kompetansen og arbeidet med barna i barnehagen er best mulig, men hun er redd en mer uforutsigbar modell vil gjøre det vanskelig å rekruttere dyktige småbarnspedagoger.

– Det er for få barnehagelærere ute på markedet også. Vi mangler barnehagelærere. Jeg er selvfølgelig helt for at det skal være masse barnehagelærere i barnehagen, men de finnes jo ikke, sier hun.

– Og for at de skal vilje jobbe her hos meg, så må jeg ha forutsigbare rammer og vilkår på like linje med andre større barnehager.