Norges Bank Watch: Reduseringen av inflasjonsmålet kan øke kostnaden av en resesjon

Finansdepartementet får kritikk av Norges Bank Watch for nytt inflasjonsmål.

KRITISK: Kyrre Martinius Knudsen, som er sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, mener at Norges Bank kan bli bedre på kommunikasjon, spesielt trekker han frem hvordan endringen i inflasjonsmålet ble snakket om.

Foto: Fredrik Kampevoll, E24
Publisert:,

I rapporten Norges Bank Watch 2019 retter to fremtredende økonomer et kritisk søkelys på Norges Banks utøvelse av pengepolitikken og sentralbankens kommunikasjon i 2018.

Her er hovedfunnene i rapporten for 2018:

  • Renteøkningen i høst var godt kommunisert.
  • Kommunikasjonen om endringen i inflasjonsmålet kunne vært bedre og nyansert.
  • Norges Bank kunne vært bedre på å kommunisere problemstillinger rundt produksjonsgap.
  • Det kunne vært bedre kommunikasjon i forbindelse med rentemøtene.

Et av poengene de drøftet var kommunikasjonen om at inflasjonsmålet er nedjustert fra 2,5 til 2,0 prosent.

RENTE: Førsteamanuensis Fredrik Wulfsberg ved Oslo Met er kritisk til at inflasjonsmålet ble senket fra 2,5 til 2,0 prosent.

Foto: Fredrik Kampevoll, E24

Beslutningen om å redusere inflasjonsmålet vil kunne øke kostnadene av en resesjon i fremtiden, heter det i rapporten.

– Vi er kritiske til et lavere inflasjonsmål fordi det reduserer muligheten til å motvirke motkonjunkturer gjennom pengepolitikken, sier førsteamanuensis Fredrik Wulfsberg ved Oslo Met.

Rapporten er utarbeidet av sjeføkonom Kyrre Martinius Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank og førsteamanuensis Fredrik Wulfsberg ved Oslo Met.

I 2018 ble renten satt opp for første gang på syv år, da styringsrenten fra Norges Bank steg til 0,75 prosent.

I år er venter mange en renteheving i mars, mens det er noe usikkerhet om det vil komme enda en økning før året er omme.

Vil ha mer rock and roll

I rapporten får Norges Bank tilbakemelding om at de kan bli bedre på kommunikasjon, selv om høsten renteheving var god

– Men da de endret inflasjonsmålet så var det vanskelig å hvilken betydning dette hadde for rentebanen. Der konkluderte med at det ikke hadde noen betydning, uten å ha noen lengre argumentasjon, sier Knudsen, som mener at sentralbanken eksempelvis burde løftet frem at inflasjonsstyringen er fleksibel.

De mener også at Norges Bank burde treffe bredere i kommunikasjonen, siden det påvirker folk og bedrifters økonomi direkte.

– De fleste i Norge har boliglån til flytende rente, og i høst var første gang på syv år at renten ble satt opp. Veldig mange har inngått boliglån i et rentemarked som er historisk lavt, sånn at for veldig mange er det viktig å være oppmerksom på hva som skjer når rentene og boliglånsrentene kommer opp, sier han.

De mener at Norges Bank bør gjøre to ting: Ha pressekonferanser etter hvert rentemøte og skape mer rock and roll.

– Det beste er en kjedelig sentralbank som ikke gjør noe uventet. Men av og til skulle jeg ønske at de kunne gjøre noen grep der folk kan tenke "wow, det var tøft at en sentralbanksjef gjør", for å skape enda mer interesse og entusiasme rundt renten, som tross alt er så viktig, avslutter han.

Kritisk til inflasjonsmålet

Hovedgrunnen til at nedjusteringen av inflasjonsmålet får kritikk, er at det begrenser rommet i pengepolitikken til å stabilisere økonomien.

– Rommet for å sette ned renten blir da tilsvarende mindre. Det var lite i utgangspunktet, og det er enda mindre nå med et lavere inflasjonsmål, sier Wulfsberg.

Visebanksjef i Norges Bank, Jon Nicolaisen, pekte på at inflasjonsmålet i store deler av Europa er to prosent og at sentralbanken styrer etter skjønn.

– Jeg mener at nedsidene med å sette ned inflasjonsmålet er større enn fordelene med nedjusteringen. Kostnadene ved å endre inflasjonsmålet nå er store, men jeg mener det ville vært veldig rart å sette inflasjonsmålet opp igjen allerede nå, sier Wulfsberg.

Han mener også at Norges Bank må være tydeligere på hvordan sysselsettingen påvirker hvordan de styrer renten.

Vil ha en mer aggressiv pengepolitikk

Wulfsberg peker også på at sentralbanken kan være enda mer aggressiv med lave renter når økonomien går dårlig.

– Norges Bank har gjennomført pengepolitikken på en bra måte, sier han, og peker på at sentralbanken satt ned renten da oljeprisene falt.

– Men det hadde kanskje vært mulig å sette renten enda mer ned.

Wulfsberg mener at å sette opp renten for tidlig og for mye er risikabelt, og at økt gjeld ved lave renter ikke har gjort at norsk økonomi har store ubalanser.

– I dagens situasjon burde vi vente og holde renten lav. Hvis det kommer en ny nedgangskonjunktur nå, så burde vi sette rentene ned mot null. Selv om rommet for å sette ned rentene er lite i dag, så viser forskning på kvantitative lettelser og negative renter at det ikke nødvendigvis har den effekten man ønsker. Hvis det kommer en nedgangskonjunktur nå, så er det finanspolitikken vi må sette vår lit på, sier Wulfsberg.

Her kan du lese mer om