Handelsbanken: Venter boliglånsrente rundt fem prosent i halvannet år

Styringsrenten vil toppe ut i høst og kuttes først i starten av 2025, tror Handelsbanken.

De store sentralbankene kommer ikke til å heve renten stort mer, ifølge Handelsbanken.

Samtidig er prisveksten fortsatt høy. Det gjør at det vil ta tid før rentene senkes igjen.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov og resten av teamet i Handelsbanken venter at Norges Bank kommer til å øke styringsrenten to ganger til, slik at vi får en topp på 3,75 prosent til høsten.

Men kuttene kommer trolig ikke før i starten av 2025, skriver banken i en fersk konjunkturrapport.

«Det innebærer en forholdsvis lang periode hvor boliglånsrenten blir liggende rundt 5 prosent», påpeker seniorøkonom Sara Midtgaard.

Hun tror at man må vente like lenge på neste oppsving i boligprisene. Særlig vil det vise seg i Oslo-markedet, som ifølge Handelsbanken er én av byene som påvirkes mest av renteendringer.

«I 2025 venter vi tre rentekutt fra Norges Bank, som vil bidra til å fyre ytterligere opp under det eksisterende boligprispresset som kan komme i Oslo på sikt.»

Skyer på himmelen

På globalt nivå mener Handelsbanken at den økonomiske situasjonen har bedret seg de siste månedene.

De påpeker at en potensielt svært alvorlig energiforsyningskrise er unngått, og at Europa dermed har styrt klar av en økonomisk nedsmelting.

Men himmelen er ikke skyfri, presiserer Gonsholt Hov.

I USA peker pilene i retning av en mild resesjon som følge av strengere utlånspraksis og lavere etterspørsel etter lån, mens eurosonen går mot stagnasjon. Og prisveksten er fremdeles langt over målet.

Det tilsier en lengre periode før første rentekutt fra Federal Reserve, som ser ut til å nå rentetoppen før mange andre sentralbanker. Handelsbanken venter at Fed vil kutte renten i første kvartal neste år.

Uforklarlige kronesjokk

Nedgangen i amerikansk økonomi vil trolig føre til at den norske kronen svekker seg ytterligere, tror Handelsbanken.

De beskriver de siste månedenes svekkelse av Norges valuta som «uforklarlige sjokk». Om kronekursen skulle falle videre til nivåer som er vanskelig å forklare, og som setter inflasjonsmålet i fare, vil Norges Bank til slutt måtte agere, mener Handelsbanken.

Det kan skje enten gjennom å heve renten mer enn hva man bør for å ha en jevn utvikling i realøkonomien, eller gjennom å øke kronekjøpene. Det kan få konsekvenser i form av tap av arbeidsplasser eller en nedgang i valutareservene.

«På lengre sikt kan en slik situasjon føre til at tilliten til norsk krone på nytt blir svekket», skriver valuta- og rentestrateg Nils Kristian Knudsen.

Tirsdag koster én euro 11,80 kroner. Til tross for at krona vil påvirkes negativt av et fall i amerikansk økonomi, tror Handelsbanken likevel at den vil hente seg noe inn på kort sikt. De venter at den i snitt vil stå i 11,60 mot euroen de neste kvartalene, og i 11,30 ved årsslutt.

Risiko for 4 prosent styringsrente

Den svake kronen setter Norges Bank under mer press.

Handelsbanken har gjort analyser som tilsier at om kronen svekker seg 1 prosent, øker prisene på importerte konsumvarer med 0,6 prosent.

Når den importveide kronekursen har svekket seg med 7–8 prosent hittil i år, får det effekt på prisveksten i Norge.

Men siden Handelsbanken venter at kronen vil styrke seg noe fremover, kan prisveksten likevel kunne avta. Deres anslag om en rentetopp på 3,75 prosent er i tråd med det markedet forventer, men Handelsbanken understreker at det er risiko for at sentralbanksjef Ida Wolden Bache tvinges helt opp til 4 prosent.

Hvis Norges Bank må heve til en enda høyere topp enn det Handelsbanken legger til grunn, «er det en fare for at landingen i norsk økonomi ikke blir fullt så myk som vi nå antar».