Årstalen på 1-2-3

Uro for global handel preger sentralbanksjefens årstale. Øystein Olsen er bekymret for at EØS-avtalen skal komme i spill og omtaler brexit som et stort tilbakeslag.

NIENDE TALE: Øystein Olsen holder torsdag sentralbanksjefens årstale for niende gang. Han sier blant annet at det vil være dristig å sette EØS-avtalen i spill i en periode hvor andre handelsavtaler er under press, og at brexit er et stort tilbakeslag.

NIENDE TALE: Øystein Olsen holder torsdag sentralbanksjefens årstale for niende gang. Han sier blant annet at det vil være dristig å sette EØS-avtalen i spill i en periode hvor andre handelsavtaler er under press, og at brexit er et stort tilbakeslag.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:,

«God morgen, Kristoffer! Klokken er nå 06.00, fredag 15. februar 2030.»

Sentralbanksjef Øystein Olsens niende årstale begynner med et fremtidsbilde hvor en digital assistent forteller om siste nytt, og blant annet meddeler at «Kristoffer» har vært gjennom fire søvnsykler i løpet av natten og dermed kan stå opp uten å bryte vilkårene i helseforsikringen sin.

Årets tale preges av de potensielle følgene av økende bruk av digitale verktøy og kunstig intelligens, men også bekymringene for global handel etter handelskonflikt mellom USA og Kina – og 43 dager før Storbritannia forlater EU.

Torsdag kveld fremfører Olsen talen for samfunnstopper, politikere og toppbyråkrater i speilsalen i Norges Bank.

Selve talen er på 15 A4-sider, men E24 har lest den og oppsummerer hovedpunktene i denne artikkelen.

I 2019-utgaven av årstalen er Olsens utsikter for verdensøkonomien igjen litt dystrere, om ikke fullt så dystre som hans «Game of Thrones»-inspirerte advarsel for tre år siden om at «nå kommer vinteren» i norsk økonomi.

Vil du ha kortversjonen? Les den her.

Vil være varsom i rentesettingen

Mange har spekulert på om Olsen kommer til å avblåse eller utsette de planlagte rentehevingene sine. Sentralbanksjefen røper ikke direkte hva som vil skje på rentemøtet i mars, men erkjenner at global vekst har bremset noe opp.

Annonsørinnhold

– Blir veksten ute lavere enn vi har sett for oss, vil det ha ringvirkninger til norsk økonomi. Usikkerhet om virkningene av høyere rente taler også for å gå varsomt frem i rentesettingen, sier Olsen i talen.

Olsen satt i høst opp renten for første gang på syv år, og har planer om flere økninger fremover slik at vi kommer opp i to prosent i 2021, fra 0,75 prosent i dag. Men dette kommer i stor grad an på utviklingen utenfor Norge.

Les på E24+ (for abonnenter)

Det norske inflasjonsmålet ble født 2. juli 1997 i Thailand

Frem til i fjor høst hadde Norge rekordlav rente på 0,5 prosent, i stor grad fordi våre viktigste handelspartnere i Europa også hadde ultralave renter.

Olsen peker på at veksten i eurolandene har avtatt igjen, etter et par år med god vekst. Mens sentralbanken i USA har hevet rentene og kan stimulere økonomien ved å kutte renten i en eventuell nedtur, er det ikke så stort handlingsrom i Europa hvor renten fortsatt er ultralav og statskassene ikke er like fulle som i Norge.

– Rentenivået i Europa er fortsatt lavt, og en normalisering av rentepolitikken vil ta tid. I denne situasjonen vil nye, negative sjokk til økonomiene være svært ubeleilig. Innholdet i verktøykassen for å stå imot en ny nedgang er begrenset, sier Olsen.

Mener Norge trenger verden

Noe av det første sentralbanksjefen tar opp i 2019-årstalen er det at Norge i hovedsak har tjent på en tettere sammenvevd verden. Olsen peker på at kapital og teknologi utenfra har vært et gode for Norge, og blant annet har bidratt til å bygge ut vannkraften og oljenæringen.

Fortsatt er Norge avhengig av utlandet. Vi setter sparepengene våre i Oljefondet inn i internasjonale kapitalmarkeder og henter ut en del av verdens verdiskaping, slik at vi får et ekstra ben å stå på.

Les også

Norges Bank risikerer å måtte snu igjen: – Ikke gitt at de hever i mars

– Vi trenger andre land – mer enn de trenger oss, sier Olsen i talen.

Olsen peker på at det globale samarbeidet har en lang historie, med etableringen av institusjoner som Det internasjonale valutafondet og Verdensbanken og handelsavtaler som GATT som bidro til å bygge ned handelsbarrierer og lage et regelbasert system for verdenshandelen, som senere er videreført i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Kaller Brexit et tilbakeslag

– Historien har vist at utviklingen mot en mer åpen og liberal verdensorden kan gå i revers. Det skjedde i mellomkrigstiden. Det kan være i ferd med å skje igjen, sier Olsen.

– Brexit, Storbritannias uttreden av EU, kan være noen få uker unna. Utmeldingen er det første store tilbakeslaget for europeisk integrasjon på flere tiår, legger sentralbanksjefen til.

TILBAKESLAG: Øystein Olsen mener brexit er et stort tilbakeslag. Her fra en pro-EU-demonstrasjon i London.

Foto: Adrian Dennis AFP

Olsen peker på at trenden har snudd når det gjelder å bygge ned tollsatser. I stedet har det kommet nye tollhindringer, og WTO er svekket.

– Det gjør det tyngre både å løse uenigheter og gjennomføre nødvendige reformer av regelverket, sier Olsen, som også er bekymret for handelskonflikten mellom USA og Kina, som han mener rammer både forbrukere og selskaper.

– Faren er at handelskonflikten trappes opp, sier han.

Ønsker reformer, ikke proteksjonisme

Bak handelskonfliktene ligger det også et skifte i makt og innflytelse globalt, der flere land i Asia blir viktigere teknologiske drivere, og Kina blir en større konkurrent for vestlige land.

– Landet tar stadig nye steg i utnyttelsen av kunstig intelligens og stordata. Eksporten vris fra enkle til mer avanserte produkter. Fargeblyanter og tekstiler er blitt erstattet av mobiltelefoner og avanserte MR-skannere, sier Olsen.

– I kjølvannet har det oppstått diskusjoner om markedsadgang, beskyttelse av immaterielle rettigheter og balanse i handelen, påpeker sentralbanksjefen.

Les også

Sjeføkonom spår raskere renteløft fra Norges Bank

Han etterlyser reformer i stedet for økt proteksjonisme, som svar på manglene i rammeverket for internasjonal handel. Dette er ikke minst viktig for Norge, hvor eksport av varer og tjenester utgjør mer enn en tredjedel av verdiskapingen, sier han.

– Det betyr at proteksjonistiske tiltak kan få ringvirkninger inn i vår økonomi selv om tiltakene ikke er rettet direkte mot Norge, sier Olsen.

– Dristig å sette EØS i spill

Olsen påpeker hvor viktig EØS-avtalen er for Norge, fordi den frie flyten av varer og tjenester, mennesker og kapital gjør Norges hjemmemarked 100 ganger større enn det ellers ville ha vært. Det at Storbritannia nå forlater EU og EØS skaper usikkerhet for bedrifter, sier han.

– I årene som kommer risikerer vi at det multilaterale handelssystemet forvitrer og at vi får et mer fragmentert system. Det kan særlig ramme små land, sier Olsen.

– I denne situasjonen ville det være dristig av Norge å sette vårt nåværende avtaleverk med Europa i spill, sier Olsen.

– Systemet begynner å virke

Han etterlyser et kvotesystem globalt, som ennå ikke er kommet på plass. Olsen peker også på viktige fremskritt, som EUs system for utslippskvoter, som omfatter 80 prosent av Norges utslipp.

– Prisen på karbonkvoter i EU har lenge vært så lav at kvotesystemet har hatt liten betydning. Kvoter fjernes nå fra markedet. Det har bidratt til en femdobling av prisen. Systemet begynner å virke, sier Olsen.

Økt pris på CO₂-utslippskvoter i EU er for øvrig noe av grunnen til at strømprisen i Norge har økt mye i vinter, noe som har fått deler av opposisjonen på Stortinget til å be regjeringen om å kutte i elavgiften.

LØNNSOMT: Her er Johan Sverdrup-feltet.

Foto: Carina Johansen NTB scanpix

– Oljen fortsatt lønnsom

Olsen påpeker at det er usikkerhet om klimapolitikken og hvor raskt nye teknologier danker ut gamle og forurensende teknologier. Klimapolitikken kan påvirke avkastningen i bedrifter, og dermed i Oljefondet, som eier 1,4 prosent av verdens aksjer.

– Hvordan bedrifter forbereder seg på mulige fremtidige omstillinger, påvirker fremtidig avkastning og risiko. Derfor stiller mange investorer krav til bedriftenes rapportering om klimarelaterte problemstillinger. Statens pensjonsfond utland har stilt seg bak disse kravene, sier Olsen.

Fremtiden for norsk oljeindustri får også plass i talen. Olsen påpeker at raskere omstilling til et lavkarbonsamfunn vil gi lavere etterspørsel etter fossile brensler, noe som kan påvirke oljebransjen.

– Vi har alltid visst at olje- og gassvirksomheten før eller siden vil fases ut. Olje og gass er ikke-fornybare ressurser, sier Olsen.

– En strammere klimapolitikk globalt kan bety at tidspunktet for utfasing skyves nærmere i tid, sier han.

Han understreker likevel at det fortsatt er et stykke frem til at norsk olje- og gassproduksjon ikke er lønnsom, siden det fortsatt er begrenset tilbud av ren energi. Tysklands utfasing av kull kan gi økt gassbruk i en overgangsperiode, sier han.

– Skulle vi velge å forsere avviklingen av produksjonen på norsk sokkel, ville andre tilbydere stå klare til å ta over. Effekten på klimaet er derfor diskutabel. Selv ville vi pådra oss en betydelig kostnad, sier Olsen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Hva gjør «sentralbankenes sentralbank»?

Teknologikjempene kan dempe konkurransen

Norske banker har vært tidlig ute med å ta i bruk nye teknologier, noe som blant annet har gitt kundene enklere betalingsløsninger som gir mulighet til å betale i nett- og mobilbank eller med Vipps. Nå utfordres bankenes rolle, påpeker Olsen.

– Små spesialiserte aktører og store globale teknologiselskaper har kastet sitt blikk på betalingstjenester. Noen av disse vil kunne integrere en egen betalingsløsning med tilbud av varer og tjenester over nett, sier Olsen.

Nye reguleringer vil gi økt konkurranse, ved at bankene må gi andre aktører tilgang til kontosystemet. Hvis teknologikjemper som Apple, Google og Alibaba blir for dominerende, kan det true gevinsten ved økt konkurranse, hevder sentralbanksjefen.

– Bankene bør møte den økte konkurransen ved å videreutvikle tjenestene de tilbyr i dag og introdusere nye løsninger, sier Olsen, som også peker på at personvernet må ivaretas.

– Sensitive data må ikke komme på avveie. I dag har de fleste av oss tillit til at norske banker tar personvern på alvor. Kanskje vil denne tilliten være et av bankenes viktigste konkurransefortrinn fremover? spør Olsen i talen.

Vurderer digitale penger

Norges Bank vurderer å ta i bruk digitale sentralbankpenger. Bruken av kontanter har falt, men er fortsatt i bruk og har en viktig beredskapsfunksjon, ifølge Olsen.

– Men nye digitale løsninger vokser frem. Norges Bank vurderer derfor om vi også skal gi publikum tilgang til sentralbankpenger i digital form, sier Olsen.

– De må utformes slik at de kan være et sikkert alternativ til andre betalingsløsninger og fungere i en beredskapssituasjon slik kontantene skal i dag. De kan være basert på kontosystemer slik vi kjenner dem, eller være digitale varianter av dagens sedler og mynt, sier Olsen.

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold