FHI: Dette betyr omikron-smitte for Norge

Folkehelseinstituttet pløyer nå gjennom alle positive testprøver for å finne landets første omikron-smittede.

Omikron-varianten har nå blitt påvist i nabolandene Sverige og Danmark. Det er bare et tidsspørsmål før vi får påvist det første tilfellet her.

Verdens helseorganisasjon mener varianten vil spre seg over hele verden og vil utgjøre en svært høy global risiko.

Folkehelseinstituttet vil bremse smitteomfanget for å kjøpe tid til de vet mer om varianten og hvor farlig den er.

Det gjør de med to metoder: Får opp tempoet på boosterdoser til de over 45 år og ved å analysere absolutt alle PCR-prøver som er positive:

– Fra og med mandag gjøres det screening for delta med alle PCR-tester for å se om det er delta, sier FHIs vaksinesjef, Geir Bukholm til VG.

At en positiv PCR-prøve slår ut som «ikke-delta» er et rødt flagg fordi all smitte i landet er delta. Et prøvesvar som ikke er det, vil da tyde på at det kan være den nye varianten.

Dersom det ikke er delta, defineres prøven som «mistenkt omikron-tilfelle».

Deretter vil prøven bli kvalitetssikret gjennom sekvensering - en dybdeanalyse for å få bekreftet ulike varianter.

– Laboratorier skal gjennomføre det samme dag man får det inn, og labben internt vil undersøke om det er en ikke-delta-variant. Hvis det ikke er delta, går det videre til sekvensering, forklarer vaksinesjefen.

Hvis det er en mistenkt omikron, går det ut melding om karantene til de det gjelder.

Et eget smittesporingssystem for omikron-varianten ble mandag kunngjort av regjeringen. Nå må alle som tester positivt for denne varianten, isoleres i syv dager. Alle i tett kontakt må i 10 dagers smittekarantene.

Dette vet FHI om varianten

Omikron har 32 endringer i spikeproteinet (taggene som stikker ut som kroner). Disse taggene er måten viruset binder seg til cellene i menneskekroppen. Endringer her kan derfor påvirke virusets egenskaper som hvor smittsomt det er og hvor god den er til å omgå vaksinebeskyttelsen.

Mange av endringene er sett tidligere, men aldri så mange i samme variant.

Bukholm forklarer hva de nå vet:

• Vi vet at den har spredt seg veldig fort i Sør-Afrika, men vi vet ikke om det skyldes om viruset i seg selv er mer smittsom eller at det sprer seg raskere på grunn av forholdene i Afrika:

– Det kan være at det var et lavt smittetrykk da denne varianten oppsto slik den kanskje ikke trengte å konkurrere mot andre virusvarianter, og det er en befolkning med lav vaksinedekning, selv om det er noe immunitet i befolkningen etter naturlig gjennomgått infeksjon.

• Det andre vi vet, er at det kan se ut som om risikoen for å bli infisert av denne for de som har gjennomgått naturlig infeksjon med en annen variant av viruset.

– Og det gir jo et litt negativ signal med tanke på vaksinebeskyttelse.

Det er fordi folk som har gjennomgått infeksjon, vil ha en infeksjon med virusvarianter som ligner på den virusvarianten vaksinene er basert på.

• Det siste vi vet, er at det er rapportert hos ganske mild sykdom hos unge. Men dette er ikke systematiske utvalg av pasienter, det er stort sett yngre mennesker, og vi kjenner lite til sykdomsforløpet hos de eldre.

Sett denne? VG ser på det første bildet av omikronvarianten sammen med assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Tror vaksinene fungerer

Både forskere i Sør-Afrika, andre land og vaksineselskapene sier det vil ta mellom en og to uker til de har klare svar på hvor farlig og smittsom den er.

Det store spørsmålet som henger i luften, er hvor godt varianten klarer å sno seg unna vaksineeffekten. Bukholm tror det er sannsynlig at vaksinene vil fungere godt:

– Vaksineeffekt kan fortsatt være god mot alvorlig sykdom fordi vi vet at mRNA-vaksinene kan gi en ganske bred beskyttelse, og bredere enn ved infeksjon.

Virusmutasjoner kan skje i alle retninger: Noen ganger blir den mer smittsom og mindre farlig, noe som ofte lønner seg for viruset fordi det da vil kunne slå rot i flest mulig uten at verten dør. Men mutasjoner er tilfeldigheter, og det kan altså bikke alle veier. Også at den blir mindre smittsom og mer farlig – og alle varianter mellom.

– Hvilket scenario heller du mot?

– Ting kan tyde på at den er mer smittsom, så håper vi at vaksineeffekten er omtrent som nå, og håper den ikke gir mer alvorlig sykdom. 

– Kan bli aktuelt å forkorte tid mellom doser

Vaksinesjefen sier boosterdose blir viktig for å stille best mulig mot omikron.

– Boosterdose anses nå som det viktigste tiltaket. Vi mener at det viktigste nå er at vi får vaksinert alle som er tilgjengelig for vaksinasjon med det intervallet mellom dose 2 og 3 som er bestemt.

For de over 65 år, må det ha gått fem måneder siden andre dose. For gruppen 45–64, skal det ha gått et halvt år. Men det kan bli aktuelt å forkorte tiden hvis det blir nødvendig å gi flere beskyttelse raskt:

– Foreløpig ser vi ikke grunn til å redusere doseintervallet, vi vurderer det kontinuerlig, men akkurat nå gjør vi ikke noe med det. Doseintervallet nå er det vi tenker er riktigst med tanke på bivirkninger og forventet varighet på beskyttelse. 

– I hvilke tilfeller kan det bli aktuelt å redusere doseintervallet?

– Hvis vi ser at det er et virus som gir mer alvorlig sykdom enn nå og der det er dokumentasjon på at å gi boosterdose tidlig er viktig for å gi beskyttende effekt mot alvorlig sykdom. 

Hva tenker dere om det?

– Vi tenker at det ikke er så rart når den første vaksinasjonsfasen var i ferd med å trappes ned, men at det er viktig at de nå reaktiverer disse avtalene og får opp vaksinesentrene igjen og er forberedt på et høyt vaksinasjonstempo.

– I de neste ukene blir det ganske mange personer som blir tilgjengelig for dose tre, og dette vil øke fra januar og fremover. Så derfor er det viktig at kommunene vet at de må ha høy vaksinekapasitet.