Alt om statsbudsjettet 2022

Publisert:
Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send melding
  • av Hanna Ghaderi
    DEL
    Norsk luftfart skuffet over regjeringens budsjettforslag

    NHO Luftfart er meget skuffet over at regjeringen vil gjeninnføre en flypassasjeravgift i Norge med et avgiftsanslag på over 1, 7 milliarder kroner.

    Luftfarten har tapt titalls-milliarder i omsetning og hittil i

    år har flytrafikkene gått tilbake med 53 prosent innenriks og nesten 87 prosent utenriks.

    - Det blir helt feil medisin å øke avgiftene når flytrafikken er langt unna en ny normal, sier administrerende direktør i NHO Luftfart, Torbjørn Lothe.

  • av Eirik Amb Nysveen
    DEL
    Vedlikeholdsregning på 108 milliarder kroner over 12 år for tognettet

    Infrastrukturen for tog må fornyes til en pris på 9 milliarder kroner i året de neste 12 årene, viser ny rapport fra Bane Nor.

    24 prosent av jernbanenettet har en tilstand som krever vedlikehold og fornyelse de neste 12 årene. Det viser Bane Nors nye rapport « Infrastatus 2020. »

    Kostnaden er beregnet til omtrent 9 milliarder kroner årlig i den angitte perioden og skal dekke infrastrukturanlegg over hele landet.

    Det gjelder blant annet den pågående og kontinuerlige fornyelsen av kontaktledningsanlegget, i tillegg til arbeid med skinnegang, sporvekslere og sviller.

    (©NTB)

  • av Hanna Ghaderi
    DEL
    Sandmæl: Uventet økning skatt på hytte og bolig

    Hytter, dyr bolig og bolig nummer to skattlegges hardere i forslaget til statsbudsjett 2022. Litt overraskende, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

    – Det er jo de mest formuende i Norge som kommer til å merke dette, sier Sandmæl til NTB.

    Hun påpeker at det som forventet ikke ble de store endringene på skatt generelt i budsjettforslaget.

    – De fleste får rundt 1.000 kroner mindre i skatt, noe større skattereduksjon for dem med lavere inntekter, sier Sandmæl.

    Men verdsettingen av eiendom kan gjøre en stor forskjell. Avtroppende regjering foreslår å øke verdsettelsen fra 90 til 95 prosent på bolig nummer to, og formuesverdien på fritidsbolig fra 30 til 40 prosent. De som bor i bolig verdt mer enn 15 millioner kroner, vil nå få formuesverdien doblet fra 25 til 50 prosent.

    – Det kan ramme uheldige pensjonister som sitter på store, gjeldfrie boligverdier, sier Sandmæl.

    Hun tror det vil komme endringer når den påtroppende regjeringen skal gå løs på budsjettforslaget.

    (©NTB)

  • av Ine Brunborg
    DEL
    Støre om budsjettet: Vi kan gjøre mye, men må prioritere

    Vi kan gjøre mye med et budsjett, men må prioritere, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre om Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

    – Dette er et veldig stort dokument som vi ikke har fått tilgang til før vi hørte finansministeren nå. Vi må gå inn i det, sier Støre til NRK.

    Budsjettet bekrefter kursen som regjeringen har hatt i åtte år, mener han.

    – Vi kan gjøre mye med et budsjett, men må prioritere, sier Støre.

    Han understreker at hans regjering vil ha kort tid på seg til å komme med sine endringer. Solberg-regjeringen startet arbeidet med statsbudsjettet i mars, mens Ap-Sp-regjeringen må levere sitt forslag i løpet av november.

    – Vi må se hva vi kan gjøre av justeringer for å få fram det som er viktig for oss. Vi er enig i overskriftene, men har kanskje ulik måte å tilnærme oss det på.

    (NTB)

  • av Ine Brunborg
    DEL
    Virke: – Et grått budsjett for næringslivet

    – Dette er et grått budsjett. Hvis vi skal lykkes med den grønne omstillingen må vi ha med oss hele næringslivet, sier administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen.

    – Vi trenger politiske løsninger som sørger for at alle får ta del i det grønne skiftet. Det handler om å styrke konkurransekraften til norske virksomheter.

    Han sier det trengs 250.000 nye jobber innen 2030 for å opprettholde velferden, og mener at skatter, avgifter, lover og regler bør tilpasses på en måte som stimulerer til innovasjon og grønn omstilling.

    – Her har vi en lang vei å gå, og veldig liten tid å gjøre det på, sier han.

    Budsjettet legger opp til en videreføring av dagens kompetansepolitikk. Dette mener Horneland Kristensen ikke er nok.

    – Vi må ha en helhetlig styrking av livslang læring og en arbeidslivsnær retning på politikken, slik at folk kan delta i arbeidslivet og at arbeidslivet får tilgang til den kompetansen de trenger fremover.

  • av Ine Brunborg
    DEL
    Tajik: – Enda et budsjett som øker forskjellene

    Ap-nestleder Hadia Tajik sier en regjering «selvfølgelig» vil sette sitt preg på statsbudsjettet, og kritiserer regjeringen for usosiale skattekutt.

    – Dette er enda et budsjett som øker de sosiale forskjellene med kutt i formuesskatten som går i lomma til de aller rikeste. Jeg er glad for at vi snart får en ny regjering som vil prioritere lommebøkene til vanlige folk, sier Tajik til NTB.

    Hun vil likevel ikke love at Ap-Sp-regjeringen kommer til å skrote regjeringens foreslåtte skattekutt.

    – Detaljene må vi komme tilbake til, nå skal vi i gang med en helhetlig budsjettprosess. Men det skal ikke være noe tvil om at vi ønsker en ny kurs for landet der vi skaper trygge jobber, og en velferdsstat som fungerer uansett hvor du bor og uansett hvilken størrelse du har på lommeboka, sier Tajik.

    Hun vil heller ikke gå inn på hva Ap-Sp-regjeringen vil gjøre med Solberg-regjeringens samlede skatte- og avgiftskutt gjennom hele perioden på 38 milliarder kroner.

    – Vi har vært opptatt av at vanlige folks lommebøker skal bli prioritert fremfor de som tilhører de aller rikeste i landet. Det vil en ny Ap-Sp-regjering vise, men detaljene må vi jobbe videre med, sier Tajik.

    Hun gir samme svar på spørsmål om hva de vil gjøre med regjeringens økning i CO2-avgiften.

    – En ny regjering er ikke dannet ennå. Vi må se på helheten før vi kommenterer enkelthetene, sier Ap-nestlederen.

    (NTB)

  • av Eirik Amb Nysveen
    DEL
    Ringeriksbanen og E16 får en halv milliard

    Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 får 500 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett.

    – Dette er med å sikre oppstart av prosjektet som planlagt i 2022, sier nestleder Dag Henaug i FNB.

    I tillegg har regjeringen lagt inn 1 milliard kroner til driftskreditt for Nye Veier til bruk på Ringeriksbanen.

    – Dette er ett ledd i at Nye Veier AS skal tilføres nødvendige midler til å gjennomføre prosjektet i tråd med planene, sier daglig leder Terje Dahlen i Ringerike Næringsforening.

    Oppstart av forberedende arbeider skal etter planen skje i løpet av neste år.

    (©NTB)

  • av Ine Brunborg
    DEL
    Sparebank 1: Unge i distriktene kommer godt ut

    Jobbskattefradraget for unge og reduserte reiseutgifter i distriktene vil gjøre forskjell, mener forbrukerøkonom Magne Gundersen.

    – Unge i distriktene kommer veldig godt ut.

    Det er den umiddelbare reaksjonen på forslaget til statsbudsjett fra forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.

    – De med lavere og middels inntekter nyter godt av jobbskattefradraget for unge under 30 år på opptil 5.170 kroner. I tillegg kommer et langt lavere bunnfradrag for reiseutgifter for alle som bor i distriktskommunene, noe som utgjør en skattelette på opptil 2.200 kroner, skriver han i en epost til NTB.

    Han tror mange også vil merke at det er foreslått større avgifter på hybridbil og elbiler, tross fortsatt klar favorisering av elbil. Pumpeprisen på bensin stiger med over 50 øre pga. økt CO2-avgift.

    Gundersen tror fort det kan bli omkamp om disse punktene når en ny regjering kommer i gang.

    (NTB)

  • av Eirik Amb Nysveen
    DEL
    Sanner tar til orde for usikkerhetsbuffer i oljepengebruken

    Avtroppende finansminister Jan Tore Sanner (H) mener det er dristig å satse på at oljefondet vil fortsette å vokse og mener politikere må ta høyde for et fall.

    Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til å bruke 2,6 prosent av Statens pensjonsfond utland (SPU), populært kalt oljefondet. Det er 0,4 prosentpoeng under den såkalte handlingsregelen.

    Sanner mener handlingsregelen har tjent Norge godt, men sier det har dukket opp nye utfordringer:

    – Fondet har steget kraftig på kort tid og blitt så enormt at selv en liten korreksjon i aksjemarkedene vil bety ganske mye i kroner og øre, sier Sanner i finanstalen på Stortinget.

    – Vi har nå sju fete år bak oss i aksjemarkedene. Hva om de etterfølges av sju magre år? spør han.

    Han viser til at lave renter har drevet opp prisene på det Norge har investert i, men understreker at lave renter ikke er særlig gode nyheter for en stat med et stort fond.

    – Det er dristig å satse på at fondet bare skal fortsette å vokse. Bare i løpet av de siste ukene har fondet falt med rundt 800 milliarder kroner. Verdier større enn et helt statsbudsjett kan fordunste før vi aner ordet av det, sier Sanner.

    Han sier et uttak på 2,6 prosent av oljefondet gir en slags buffer mot nedgang i fondet.

    – Da har vi en slags usikkerhetsbuffer i oljepengebruken. Selv om fondsverdien skulle falle med opp mot 15 prosent, er vi fortsatt nær rettesnoren for uttak, sier Sanner.

    (NTB)

  • av Eirik Amb Nysveen
    DEL
    Venter kraftig økning i gass- og oljeinntektene

    Skyhøye gasspriser bidrar til at regjeringen venter en kraftig økning i petroleumsinntektene i 2022.

    De siste ukene har gassprisene i EU nærmest gått til himmels. Dermed har også inntektene til gasseksportøren Norge steget kraftig.

    Prisøkningen bidrar til at regjeringen neste år venter en solid økning i Norges petroleumsinntekter. Statens netto kontantstrøm antas å bli på 277 milliarder kroner.

    Det tilsvarende tallet i år ventes å bli 184 milliarder kroner.

    I budsjettforslaget anslår regjeringen en gasspris på henholdsvis 2,35 og 1,90 kroner per standardkubikkmeter i år og neste år – målt i faste 2022-priser.

    Oljeprisen antas å bli 67 dollar fatet i 2022.

    (NTB)

  • av Ine Brunborg
    DEL
    38 milliarder i skatte- og avgiftskutt under Solberg

    De samlede skatte- og avgiftslettelsene i Erna Solbergs regjeringsperiode vil ende på 38 milliarder kroner.

    Det oppsummerte finansminister Jan Tore Sanner (H) da han la fram den avtroppende regjeringens budsjettforslag tirsdag.

    Fra Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013 og fram til 2021 ble formuesskatten kuttet med 10 milliarder kroner. Også denne gangen foreslår Sanner kutt. Det er beregnet til 535 millioner kroner påløpt og 425 millioner kroner bokført.

    Regjeringen beskriver dette som en prioritet.

    – Og neste år vil vi fortsette nedtrappingen av formuesskatten på arbeidende kapital. Det styrker incentivene til å investere, og reinvestere i norske bedrifter og arbeidsplasser, sa Sanner i finanstalen.

    – Samtidig vil vi øke formuesskatten på sekundærbolig. I 2013 fikk du lavere formuesskatt om du investerte i en ekstra leilighet enn om du investerte i en norsk bedrift. Nå er det omvendt. Målet er at en større del av sparingen skal gå til næringsvirksomhet.

    (NTB)

  • av Ine Brunborg
    DEL
    IKT Norge: – Ikke rør opsjonsskatten

    – Det er viktig at opsjonsbeskatningen nå blir bekreftet i statsbudsjettet for 2022. Vi forventer at den nye regjeringen beholder denne endringen da den er svært viktig for nye oppstart- og vekstselskaper, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge.

    Regjeringen foreslår altså en ny skatteordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Den skal gi en gunstig og forutsigbar behandling av opsjoner i slike selskap.

    – Ordningen er svært viktig for å tiltrekke arbeidskraft og at små bedrifter kan tiltrekke seg rett kompetanse for å vokse, sier Husby i IKT Norge.

  • av Hanna Ghaderi
    DEL
    Her kan du se endringene i statsbudsjettet som påvirker deg

    Her er noen av endringene i Solberg-regjeringens aller siste statsbudsjett som vil ha betydning for lommeboken til nordmenn flest – så sant de blir stående etter at Støre og Vedum har flikket på tallene.

    teaser
    12. oktober
    Statsbudsjettet: Endringene som påvirker deg
  • av Hanna Ghaderi
    DEL
    SMB Norge bekymret for de mindre bedriftene

    - Vi er redd for at de positive makrotallene i budsjettet overskygger det at det fremdeles er mange mindre bedrifter og ulike bransjer som sliter med tydelige etterdønninger fra pandemien. Det er helt nødvendig at disse nå ikke blir etterlatt på perrongen og at man beholder gode tiltak for denne gruppen så lenge det faktisk er behov for det, sier Kristin Hofstad, som er konstituert administrerende direktør i SMB Norge.

    Hun legger til at det er positivt at den påtroppende regjeringen signaliserer et ønske om dialog med de ulike aktørene i arbeidslivet med tanke på å utvide enkelte av støtteordningene.

    - Effekten fra denne pandemien forsvinner ikke magisk over natten. Det vil ta lang tid før hele næringslivet er tilbake i en normal situasjon.

  • av Ine Brunborg
    DEL
    580 millioner mindre til coronatiltak i arbeidslivet

    Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 580 millioner kroner i 2022 i regjeringens forslag til statsbudsjett.

    Forslaget gir et fortsatt høyt tiltaksnivå, høyere enn før coronapandemien, ifølge Arbeids- og sosialdepartementet.

    Det foreslås også å harmonisere satsen for tiltakspenger med minste sats for dagpenger. Tiltakspenger gis til deltakere på arbeidsmarkedstiltak som ikke mottar stønader til livsopphold fra folketrygden. Forslaget anslås å gi en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak på 275 millioner kroner i 2022.

    (NTB)

  • av Ine Brunborg
    DEL
    490 milliarder kroner til folketrygden i 2022

    Utgiftene til folketrygden øker med 20 milliarder kroner fra saldert budsjett og antas å bli 490 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2022.

    Utgiftene til alderspensjon øker fra 253,3 milliarder kroner i saldert budsjett 2021 til 269,2 milliarder kroner i 2022. Økningen skjer hovedsakelig fordi det blir flere alderspensjonister.

    Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 42,2 milliarder kroner i 2022, opp 1,6 milliarder kroner fra 2021.

    Arbeidsavklaringspenger er i 2022 budsjettert med 32,8 milliarder kroner, opp 1,4 milliarder kroner.

    Utgiftene til uføretrygd anslås til 111 milliarder kroner i 2022, opp 7 milliarder kroner fra saldert budsjett for 2021. Økningen skyldes stort sett flere mottakere.

    For 2022 foreslås en dagpengebevilgning på 12,9 milliarder kroner, mot 19,1 milliarder kroner i saldert budsjett. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det legges til grunn lavere arbeidsledighet.

    (NTB)

  • av Hanna Ghaderi
    DEL
    Oljeprosjektene blir 19 mrd. dyrere enn i fjor

    Regjeringen anslår i statsbudsjettforslaget for 2022 at investeringene i norske felt under utbygging blir rundt 18,8 milliarder kroner dyrere enn anslaget for de samme utbyggingene året før.

    Det fremgår av forslaget til statsbudsjett for 2022.

    De samlede investeringene anslås nå til 239,3 milliarder kroner, mot 203,9 milliarder kroner i PUD/PAD-estimat.

  • av Ida Lyngstad Wernø
    DEL
    Derfor er årets budsjett annerledes

    Lurer du på hvorfor det er Erna Solbergs regjering som legger frem statsbudsjettet for 2022 - selv om det er Jonas Gahr Støre som skal være statsminister de neste årene?

    Det er fordi det alltid er den sittende regjering som lager budsjettet. De har i praksis arbeidet med dette budsjettet helt siden de la frem det forrige.

    På den årlige budsjettkonferansen i mars blir hovedlinjene lagt. Så er det en ny konferanse i slutten av august hvert år, der de siste justeringene blir foretatt. Det betyr at budsjettet for 2022 var ferdig før stortingsvalget i september

    Men: Den påtroppende regjeringen får likevel sette sitt preg på budsjettet for neste år. Det er fordi statsbudsjettet ikke trenger å bli vedtatt i Stortinget før midt i desember. Det gir Støre og Vedum tid til å gjøre endringer.

    Når en påtroppende regjering foreslår endringer til en avgått regjerings budsjett, legger de frem en samlet pakke med forslag, i det som kalles en tilleggsproposisjon. Da kan de plusse på til formål som er viktige for den nye regjeringen, eller kutte eller øke skatter og avgifter.

    Fristen for å legge frem denne såkalte tilleggsproposisjonen er 10. november. Det betyr at Støre og Vedum har rundt fire uker på seg til å gjøre endringer.

    Deretter blir det forhandlinger i Stortinget, der Støre og Vedum har sagt at de skal prøve å bli enige med SV om budsjettet og endringene, som vedtas samtidig, senest 15. desember, ifølge reglementet på Stortinget.

  • av Ine Brunborg
    DEL
    NHO om budsjettet: – Må mer til

    – Vår tids to viktigste utfordringer er å skape nok jobber og kutte klimagassutslippene. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 er et skritt i riktig retning, men det må mer til for å sette fart på omstillingen, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid i en uttalelse.

    – Regjeringen legger opp til å øke CO₂-avgiften som et klimatiltak, men vi skulle gjerne sett at mer av denne økningen ble tilbakeført til målrettede omstillingstiltak for næringslivet som for eksempel et eget CO₂-fond for næringstransporten.

    Almlid ønsker seg også en sterkere satsing på bredbånd og digitalisering, og større satsinger innen batterier, hydrogen og havvind.

    Han etterlyser samtidig flere tiltak for å utdanne flere fagfolk, slik at flere bedrifter får tak i nødvendig kompetanse.

    – Jeg vil berømme at oljepengebruken strammes inn i budsjettforslaget. Etter en periode med helt nødvendige støttetiltak klarer regjeringen nå å vende tilbake til en mer bærekraftig oljepengebruk, sier NHO-sjefen.

  • av Hanna Ghaderi
    DEL
    Vil redusere gebyrer for konkursbehandling og tvangsoppløsning

    Regjeringen foreslår å redusere gebyrer under politiet og domstolene som er priset for høyt, med 101,7 millioner kroner i 2022.

    Flere av gebyrene er høyere enn det det koster å behandle en søknad, skriver regjeringen.

    – Folk skal ikke betale mer i gebyr enn hva det offentlige faktisk bruker på å behandle søknaden. Regjeringen foreslår derfor å kutte flere gebyrer under politiet og domstolene med nesten 102 millioner kroner i 2022, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

    Det vil blant annet redusere prisen på konkursbehandlinger og tvangsoppløsninger.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet 2022

Flere artikler

  1. Vedum om tilleggsbudsjett

  2. Finansminister Jan Tore Sanner varsler lavere oljepengebruk

  3. LO reagerer: Innfrir ikke løfter om pensjon og feriepenger

  4. Støre: – Vi er enige om å danne regjering

  5. Betalt innhold

    Hodepine i statsbudsjettet: Har jobber, mangler folk.