Nå må privatkunder betale for å ha penger i banken her

Sveitsisk bank vil belaste kundene med negativ innskuddsrente. Norske eksperter utelukker ikke samme scenario i Norge, selv om det er et stykke unna.

KUTTER: Den sveitsiske nasjonalbanken, SNB, har satt en ekstremt lav innskuddsrente for sveitsiske banker. Det gir dårligere rente for private kunder.

Ruben Sprich
  • Sara Svanemyr
Publisert:

Den lille sveitsiske banken Alternativ Bank Schweiz (ABS) vil fra 1. januar ta steget ingen privat bank har tatt tidligere, nemlig å innføre negative innskuddsrenter for sine kunder, skriver Business Insider.

Det innebærer at de som plasserer pengene i banken, faktisk må betale for å oppbevare pengene sine der.

Banken, som spesialiserer seg på finansiering av sosiale og miljømessige prosjekter, forårsaket en sjokkbølge da de i midten av oktober sendte ut et brev til alle sine kunder der de informerte om at de vil begynne å pålegge renter på innskudd i 2016.

For nåværende kontoer vil banken innføre – 0,125 prosent rente, og en minusrente på 0,75 prosent på innskudd som er høyere enn 100.000 sveitsiske franc.

Nødvendig

Den sveitsiske banken ABS rettferdiggjorde avgjørelsen om å innføre den negative innskuddsrenten med at det vil skape større muligheter for å finansiere flere, meningsfylte prosjekter.

Flere sentralbanker i Europa har det siste året innført en negativ styringsrente, der bankene må betale renter på sine innskudd hos sentralbanken.

Med en negativ styringsrente ønsker sentralbankene å stimulere landets økonomi.

Les også

Norges Bank med ny rapport: – Norske banker har blitt mer sårbare

Så langt har individuelle innskytere vært skjermet av sentralbankenes beslutning om å innføre negative renter for bankenes innskudd i sentralbanken.

Den sveitsiske sentralbanken innførte en negativ innskuddsrente i januar. De gikk hardt ut og kuttet til minus 0,75 prosent, blant annet for å svekke landets valuta.

– Sentralbankens avgjørelse om negative renter koster oss mye penger – nesten like mye som hele vårt årlige overskudd i fjor, uttalte ABS-sjef Martin Rohner til nyhetsbyrået AFP skriver Business Insider.
I ukene som fulgte rentekuttet, valgte flere sveitsiske banker, inkludert gigantene UBS og Credit Suisse, å overføre noe av byrden på sine største institusjonelle kunder. Ingen av dem har imidlertid pålagt renter på enkelte innskytere.

Les også

Sentralbanksjefen mener nullrente-scenario er langt unna

Ikke utenkelig for norske bankkunder

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea forteller at styringsrenten i Sveits er ekstremt lav.

Eric Bruce, sjefsanalytiker i Nordea.

Nordea.

Han er usikker på om scenarioet vi ser der nå, vil bli vanlig for banker og kunder i Norge og resten av Europa.

– Det kan skje i Norge, men det er veldig, veldig langt igjen. Vi har fortsatt positiv innskuddsrente i sentralbanken, og det skal mye til for at vi kan komme så lavt som Sveits. Og om det i så fall gir negative renter for kunder i banken, er usikkert. Men en skal aldri si aldri, forteller Bruce.

Kjersti Haugland, seniorøkonom i DNB, forteller at man ikke kan utelukke at andre banker i land med negative styringsrenter velger å følge samme strategi som sveitsiske ABS etter hvert. Sverige og Danmark er blant de europeiske landene med negative styringsrenter.

– Vår styringsrente i Norge er i øyeblikket på 0,75 prosent, og vi har dermed mer ammunisjon igjen i pengepolitikken før vi er nede i null, sier hun.

Haugland tror ikke økonomien og inflasjonen vil utvikle seg slik at det vil bli behov for negative styringsrenter i Norge, til tross for at økonomien har sakket farten.

– Vår prognose er at rentebunnen blir på 0,25 prosent. Usikkerheten rundt prognoser er stor, og det er langt fra utenkelig at også den norske styringsrenten kan bli negativ. Det vil være særlig aktuelt om arbeidsledigheten skulle stige mer enn ventet, i kombinasjon med at kronen styrker seg markert.

Les også

Deutsche Bank ilagt milliardbot i USA

Historisk lav styringsrente

I september i år valgte Norges Bank å kutte rente til et historisk lavt nivå. Da ble styringsrenten kuttet fra 1 til 0,75 prosent.

Med det historiske kuttet har Norges Bank også for første gang innført negative renter i Norge. Som en følge av rentekuttet er den såkalte reserverenten redusert fra null til minus 0,25 prosent.

De norske bankene får styringsrente på innskudd opp til et visst nivå ut fra bankenes størrelse. Dersom banker ønsker å ha et større innskudd i Norges Bank, får de den såkalte reserverenten.

Den skal ligge ett prosentpoeng under styringsrenten, og ettersom sistnevnte nå er senket til 0,75 prosent, blir reserverenten negativ.

Det skal likevel mye til før norske banker berøres. Norges Bank sørger med sine markedsoperasjoner for at ingen banker trenger å ha innskudd som forrentes til reserverenten, og reserveinnskuddene utgjør en liten del av bankenes innskudd i sentralbanken.

Kan bli ytterligere kutt

I midten av desember vil Norges Bank beslutte om det kommer et nytt rentekutt.

Flere tall som legges fram denne uken blir avgjørende for sentralbankens avgjørelse. Blant annet vil ferske arbeidsledighetstall fra Nav og investeringstellingen for olje og gass fra SSB ha stor betydning for et eventuelt rentekutt.

Sentralbanken signaliserte ved rentemøtet i september rundt 66 prosent sannsynlighet for ytterligere rentekutt før sommeren neste år.

Les også

Slik reagerer økonomene på rentebeslutningen

Les også

– Eurosonens rentesettere enes om kutt

Les også

Her gikk boliglånsrenten opp da styringsrenten ble negativ

Les også

Kun to ganger har Oljefondet tapt mer enn i 3. kvartal

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Nå har vi minusrente i Norge

  2. Her gikk boliglånsrenten opp da styringsrenten ble negativ

  3. Danskene har lenge hatt rente under null. Det skjer neppe i Norge.

  4. Annonsørinnhold

  5. Nordea ser mørke skyer over verdensøkonomien:
    – Norges Bank kan bli presset inn i en valutakrig

  6. Eksperter utelukker ikke norsk seddelpresse