Venter første renteheving på syv år: – En god ting

Sentralbanksjef har Øystein Olsen har ikke hevet renten på syv år. I år kan han få sjansen igjen.

VENTER HEVING: Norges Bank varslet i desember at den første rentehevingen på syv år trolig står for døren i 2018. Det er i så fall en god ting, sier Øystein Olsen før sentralbanksjefens tradisjonelle årstale torsdag.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:

I løpet av sine syv år som sentralbanksjef har Øystein Olsen kun hevet renten én gang.

Det skjedde for syv år siden, i mai 2011.

Siden har han og resten av hovedstyret i banken kuttet styringsrenten seks ganger, som nå har ligget i ro på rekordlave 0,5 prosent i snart to år.

Men Olsen har planer om å heve renten senere i år, etter at veksten i norsk økonomi har tatt seg opp og arbeidsledigheten har falt.

Det sa han på rentemøtet i desember.

Les mer: Olsen kan heve renten i 2018

Hvis renten heves i år, vil det være første gang på syv år. Det er noe Olsen ser frem til, sier han i et intervju med E24 før han holder sin årstale for 2018.

– Når vi eventuelt kommer dit at vi øker renten, så er det en god ting. Da er det det vi mener er riktig, sier Olsen.

Han understreker at han refererer til Norges Banks pengepolitiske rapport fra desember, og at han ikke gir noen nye signaler. Sentralbanksjefen gir nemlig kun signaler om renten i forbindelse med bankens rentemøter.

– Det vi sa i desember var på bakgrunn av at veksten har tatt seg opp og at ledigheten er på vei ned. Inflasjonen er lav, ja, men den vil gradvis ta seg opp mot målet, sier Olsen.

– I den situasjonen kan det ligge an til at renten blir satt opp i inneværende år, gitt at det bildet vi beskrev i desember består, sier Olsen.

Mer fleksibel på inflasjonen

I årstalen for 2018 sier Olsen at veksten i Norge er i ferd med å ta seg opp, men at sentralbanken kan velge å bruke lenger tid på å få opp inflasjonen til målet.

Bankens offisielle mål er at den årlige prisveksten skal være nær 2,5 prosent, men Olsen påpeker at banken er fleksibel på dette punktet.

– Hvis vi var ensidig opptatt av å nå et visst punkt innenfor en gitt horisont, altså 2,5 prosent, så burde vi hatt en mer ekspansiv pengepolitikk. Da ville vi ha holdt renten lav lenger, eller satt renten ytterligere ned for å drive opp inflasjonen ytterligere, sier Olsen.

– Men vi er i en situasjon hvor det er god vekst i norsk økonomi, og på toppen av det har vi noen hensyn å ta innen finansiell stabilitet. Vi har en lav rente, vi er klar over baksiden av medaljen når det gjelder gjeldsvekst og boligpriser som dette kan medføre. Med dette bakgrunnsteppet er vi mindre bekymret for at vi har et avvik fra inflasjonsmålet, og vi vil bruke tid for å nå målet, sammenlignet med en situasjon der det var fare for nedgangstider eller deflasjon i norsk økonomi, sier han.