Børsene jubler over Bernankes nøling

Alt ligger til rette for jubeldag på Oslo Børs torsdag.

En ikke-nyhet ga jubel på New York-børsen onsdag kveld.

Den amerikanske sentralbanken vil fortsette å kjøpe obligasjoner i markedet for 85 milliarder dollar i måneden.

Det var beskjeden sentralbanksjef Ben Bernanke kom med etter rentemøtet i den amerikanske sentralbanken.

Dermed trosset han forventingene om at sentralbanken ville begynne nedtrappingen av tiltakene nå.

Les også: Bernanke utsetter nedtrappingen

Det førte til full jubel i finansmarkedene.

** Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner falt 0,16 prosentpoeng til 2,71 prosent.

** Gullprisen steg med over 50 dollar til 1.365 dollar per unce.

** Oljeprisen, som fra før var opp etter nye lagertall, løftet seg til 110,69 dollar som er opp 3,2 dollar siden onsdag.

** På New York-børsen steg S&P500-indeksen til nytt rekordnivå. D handelen stengte var indeksen opp 1,22 prosent til 1.725,52 poeng.

Alt er indikatorer som normalt fører til kursoppgang på Oslo Børs.

- Hvis ikke det skjer noe dramatisk i Asia til natten eller Bernanke sier noe dumt på pressekonferansen, ligger det an til oppgang på Oslo Børs i morgen, sa sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities til E24 etter at den amerikanske sentralbankens pressemelding var offentliggjort men før sentralbanksjefens pressekonferanse.

Det er sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets enig i.

- Etter oppgangen i USA er det høy sannsynlighet for at det kommer et løft i Asia i natt og i morgentimene, og at vi får oppgang på Oslo Børs i morgen, sier han til E24 sent onsdag kveld.

- Underlig situasjon

Kursoppgangen på New York-børsen kommer til tross for at sentralbanken begrunner beslutningen om å fortsette å kjøpe statsobligasjoner som tidligere med at den trenger ytterligere bevis på at oppgangen i den amerikanske økonomien er robust.

Sentralbanken tviler altså på styrken i veksten til den amerikanske økonomien.

- Det er en litt underlig situasjon at man jubler over at økonomien ikke er sterk nok til å tåle en nedtrapping av obligasjonskjøpene, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets til E24.

Dørum mener at dagens nyhet kunne ha ført til enda større markedsreaksjoner enn det som kom.

- Det er mulig at noen har bedre kommunikasjonskanaler enn oss og at markedet var posisjonert for at det ikke skulle komme så mye denne gangen. I tillegg tenker jeg at dette regnes som en utsettelse fra sentralbanken som fortsatt skal trappe ned, men ikke er sikre på at økonomien er i godt nok gjenge, sier Dørum.

- Frykten deres er at langrentene vil stige og boligmarkedet strupes dersom de drar bort teppet, legger han til.

Rentene har steget

Sentralbanken begrunner beslutningen om å opprettholde omfanget av obligasjonskjøp på 85 milliarder dollar med at situasjonen i finansmarkedene har strammet seg til i løpet av sommeren.

Etter at sentralbanken i mai varslet at nedtrappingen av obligasjonskjøpene snart ville komme har renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner steget med 1,2 prosentpoeng til nærmere tre prosent. Også boliglånsrentene i USA har steget tilsvarende.

- Slik jeg leser det er det engstelige for at den renteoppgangen som har vært skal bremse den økonomiske veksten, spesielt i boligmarkedet, sier Juel i Nordea Markets.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities mener situasjonen i amerikansk økonomi ikke tilsier at nedtrappingen skal begynne nå.

- Så lenge lønnsveksten er 2,2 prosent og prisstigningen er 1,2 prosent er det ingen grunn til å slutt å gi full gass, sier han.

- Jeg mener de har gjort det helt riktige, legger han til.

- Et spark til politikerne

Han ser sentralbankens beslutning i sammenheng med at amerikanske politikere ennå ikke har blitt enige om budsjett for budsjettåret 2014 som starter 1. oktober. De må også bli enige om å løfte taket på hvor mye den amerikanske stat kan ha i gjeld i løpet av høsten.

- Dette er et lite spark til Washington, sier Juel.

For den manglende budsjettenigheten har ført til store automatiske kutt i det amerikanske statsbudsjettet som har motsatt effekt på økonomien enn hva sentralbankens obligasjonskjøp har.

Politikerne og sentralbanken trekker altså økonomien i hver sin retning.

Juel mener det kan drøye til juletider før nedtrappingen av de månedlige obligasjonskjøpene kommer. Og vel så det.

Det er Andreassen i Swedbank First Securities også.

- Så lenge sysselsettingsandelen i USA er så lav og lønnsveksten også er lav, er det ingen grunn til å trappe ned, sier han.

Den amerikanske sentralbanken har tidligere sagt at de vil avslutte obligasjonskjøpene når arbeidsledigheten kommer under syv prosent.

Nå er den på vei ned mot syv prosent, men uten at andelen av amerikanere som er i jobb er på vei opp av den grunn. En stor andel av amerikanerne har medlt seg ut av arbeidsmarkedet, eller er litt tvunget ut av arbeidsmarkedet av de dårlige tidene.

- Jeg tror sentralbanken egentlig ser på sysselsettingsandelen og lønnsveksten, sa Andreassen til E24 onsdag kveld før Bernanke på sin pressekonferanse nedtonet koblingen mellom arbeidsledighetsraten og behovet for nedtrapping av obligasjonskjøpene.

Kan skje i desember

Dørum viser til at sentralbanken tidligere har sagt at renten vil bli holdt uendret fram til ledigheten er under 6,5 prosent.

Ifølge bankens egne anslag vil dette skje høsten 2014. 12 av 17 komitémedlemmer svarer at de ser for seg neste renteheving i 2015, mens tre svarer 2014. Samtidig er det tenkt at obligasjonskjøpene skal være avsluttet før renten blir hevet.

- Det vil si at obligasjonskjøpene blir avsluttet i 2014 – nå kanskje litt senere enn det som tidligere var tenkt. Vi hadde sett for oss første nedtrapping nå, og at de skulle være ferdige rundt sommeren neste år. Dette tilsier omtrent 10 milliarder på hvert møte. Jeg tror at vi kan single ut møtet de skal ha i desember, da det er pressekonferanse og det vil legges fram nye anslag, sier Dørum.

Samtidig som den amerikanske sentralbanken har bestemt seg for å fortsette obligasjonskjøpene med uforminsket styrkt, har den også nedjustert sine renteprognoser noe, ifølge Andreassen.

- Alle sentralbankene snakker renten ned. Det gjør britene, den europeiske sentralbanken og svenskene. Vi tror Norges Bank kommer til å gjøre det også etter sitt rentemøte i morgen, sa Andreassen onsdag kveld.

Vanskeliggjør norsk renteoppgang

Dørum i DNB Markets mener onsdagens beslutning i den amerikanske sentralbanken bidrar til å trekke ned forventingene om renteoppgang i Norge.

- Nå forteller den største sentralbanken i verden at de ikke tar sjansen på å avslutte pengetrykkingen fordi de frykter at økonomien ikke tåler det. Da kommer ikke Norges Bank, som er en liten sentralbank i en åpen økonomi til å si at «nå har inflasjonen tatt av i Norge – nå kliner vil til med renta». Dette modererer den effekten prisveksttallene hadde og understøtter at det samlede vekstbildet ikke er veldig friskt, sier Dørum til E24.

Men onsdagens beslutning i den amerikanske sentralbanken kom likevel for sent til å påvirke Norges Bank. Der var rentemøtet avsluttet da beskjeden fra amerikanerne kom.

Norges Bank offentliggjør sin beslutning etter denne ukens rentemøte torsdag klokken 10.00.

Ekstreme tiltak

De månedlige obligasjonskjøpene er fortsettelsen av det arbeidet sentralbanken gjorde for å unngå økonomisk depresjon etter finanskrisen høsten 2008.

Etter at investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008 har den amerikanske sentralbanken brukt ekstreme tiltak for å holde den amerikanske økonomien i gang.

Det måtte sentralbanken gjøre fordi Lehman-konkursen førte til at lånemarkedene tørket inn over natten.

Dermed risikerte selv lønnsomme bedrifter konkurs og USA risikerte en arbeidsledighet på 25 prosent.

Tiltakene har ført til en pengetrykking uten like i USAs historie:

QE1

Den første runden med kjøp av obligasjoner i markedene begynte i november 2008. Programmet ble utvidet våren 2009 og sluttført tidlig i 2010.

Rentekutt

I desember 2008 ble de amerikanske styringsrentene satt ned til sitt historiske bunnpunkt - 0,25 prosent. Der skal de holdes til arbeidsledigheten faller under 6,5 prosent.

QE2

Den andre runden med obligasjonskjøp ble lansert høsten 2010.

«Operation twist»

Høsten 2011 begynte sentralbanken å selge obligasjoner med kort løpetid og kjøpe obligasjoner med lengre løpetid for å forlenge effektene av de to første obligasjonskjøpsprogrammene.

QE 3

I september i fjor ble dagens program med kjøp av obligasjoner. I desember ble programmet utvidet til å omfatte obligasjoner for 85 milliarder dollar i måneden. Det spesielle med programmet var at sentralbanken ikke satte noen tidsmessig grense for programmene.

Enorme summer

Resultatet er at sentralbanken nå eier en enorm mengde stats- og boliglånssikrede obligasjoner. Ved siste telling (onsdag i forrige uke) var beholdningen på ufattelige 20.000 milliarder norske kroner.

Les også: Har brukt 20.030 milliarder på å redde økonomien

Operasjonene har hatt en effekt.

Bloomberg har undersøkt hvordan obligasjonsrentene har vært i perioden før og etter at Lehman Brothers gikk konkurs.

Fire år med lav rente

Det første året etter at Lehman gikk overende var obligasjonsrentene skyhøye og i enkelte tilfeller oppe i 80 prosent. I de siste fire årene har imidlertid gjennomsnittsrenten vært på 4,6 prosent, mens den var 6,14 prosent i de fem årene før Lehman-kollapsen.

«Grovt formulert har Fed, verdens suverent viktigste sentralbank, «oversvømmet» verdensøkonomien med masse billige dollar, som i sin jakt på (mer)avkastning har funnet veien inn i aksje-, råvare- og valutamarkeder og i raskt voksende vekstøkonomier,» er den oppsummeringen DNB Markets gjør i sin morgenrapport.

«Pengetrykkingen har vært omdiskutert. Mange har ment at effekten på realøkonomien er liten, mens faren for inflasjon og oppbygging av finansielle ubalanser er stor. Flere Fed-medlemmer har derfor lenge foreslått å redusere eller endog stanse QE3. Men også fra sentralt hold har vært klart uttrykt at kranen på et tidspunkt måtte skrus igjen,» legger DNB Markets til.

Les også: Amerikansk næringsliv har fått 4.100 mrd. i «nødhjelp»