Obama åpner for å kutte i trygden

Barack Obama prøver å komme republikanerne i møte med nytt budsjettforslag.

NYTT FORSLAG: Barack Obama legger frem nytt budsjettforslag onsdag ettermiddag.
Publisert: Publisert:

Onsdag ettermiddag klokken 17:15 norsk tid legger den amerikanske presidenten frem et budsjettforslag for neste år som skal redusere statens underskudd.

Detaljer er allerede lekket ut i media, og forslaget på 3.770 milliarder dollar inkluderer kutt i helsetjenestene Medicare og Medicaid og trygde- og pensjonssystemet Social Security.

I tillegg foreslår presidenten effektive skatteøkninger for de rikeste, og lave investeringer i utdanning og infrastruktur.

LES OGSÅ: - Obama vil legge frem budsjett i april

- Guffent

Et stramt budsjett hvor Obama forsøker å fri til Republikanerne, mener sjefsøkonom Jan Andreassen i Eika.

- Han forsøker å komme motstanderne i møte ved foreslå kutt i trygdene. I tillegg tar han vekk fradragsmulighetene til de rikeste i stedet for å øke skattesatsene. Dermed blir dette en effektiv skatteøkning, sier han.

SJEFØKONOM: Jan Andreassen i Eika.

- Vil republikanerne ta forslaget vel i mot?

- I første omgang vil Republikanerne stemme i mot forslaget. Vi vil få maratonforhandlinger og krisemøter. Når alt er ferdig, tror jeg man får et budsjett av noenlunde stramhet. Republikanere vil foretrekke effektive skatteøkninger fremfor budsjettkaos, sier han.

Les også: Dette er «The Fiscal Cliff»

Sammen med store kostnadskutt skal tiltakene redusere underskuddet med 4,4 prosent neste år, og ligge på 2,8 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2016.

- Dersom Obama får oppfylt alle sine ønsker, vil dette bli stramt og dempe BNP-veksten. Det skal man være obs på med norske øyne, sier Andreassen før han fortsetter:

- Jeg synes det er guffent at man ikke har noen spaker å dra i dersom det skulle gå galt. I utgangspunktet kan svare med skattelette og lave renter på dårlige tider. Men her er politikken stram til 2016 og renten er allerede null. De har ingenting å stå i mot med, sier han.

- Kuttene kan ramme de fattigste

DNBs analytikere er egentlig relativt positivt innstilt til ståa i den amerikanske økonomien om dagen, til tross for noen svake nøkkeltall den siste tiden.

Hvordan kuttene som nå foreslås i Obamas 2014-budsjett vil slå ut i økonomien, er vanskelig å si, ifølge seniorøkonom Kjersti Haugland.

- KAN RAMME DE FATTIGSTE: Seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets

- Vi vet ikke med sikkerhet hvor mye kuttene vil ramme privat etterspørsel, sier Haugland.

Og nettopp dette spørsmålet går midt i en av kjernene i striden mellom de politiske fløyene i USA.

Der Republikanerne vil argumentere for at kutt i offentlige utgifter vil gjøre bedrifter mer villige til å satse, og økonomien styrkes gjennom et løft i privat sektor, så vil Demokratene vil på sin side si at kutt i offentlige utgifter vil ramme husholdninger så hardt at dette trekker økonomien ned.

- Sannheten er nok et sted i mellom, men det er nærliggende å tro at kuttene vil ramme de som har minst fra før av, hardest. Fattigere amerikanere får det verre, mens middelklassen vil få et løft – og den er størst, også i USA, sier Haugland.

Hun legger til at dersom man får en boost i bedriftssektoren, slik Republikanerne spår, så kan det føre til et løft også de lavere inntektsklassene, for de vil da lettere kunne få jobb.

LES OGSÅ: Republikanerne lover budsjettbalanse om 10 år

Langvarig krangling

Kuttene som Obama foreslår i 2014-budsjettet, er bare en liten del av den store endringen i amerikansk budsjettpolitikk som står på trappene.

I vinter trådte som kjent de såkalt «automatiske»budsjettinnstrammingene i kraft. Dette var flate budsjettkutt som var planlagt iverksatt dersom Republikanerne og Demokratene ikke klarte å bli enige om den langsiktige budsjettpolitikken – noe de ikke klarte.

Obamas kutt i Medicare og Social Security i 2014-budsjettet tolkes som en invitasjon til Republikanerne om å komme i gang med nye forhandlinger om den langsiktige planen.

LES OGSÅ: Milliardkutt fra fredag: Washington bare krangler

Gjeldstak gjenstår

Samtidig er statskassen i USA på «lånt tid». USAs folkevalgte må ved lov godkjenne grensen for hvor stor total gjeld den amerikanske staten kan ha, og den grensen ble overtrådt ved 16.400 milliarder dollar tidligere i år.

Under forrige runde med forhandlinger om den langsiktige budsjettpolitikken, ble dette såkalte gjeldstaket suspendert til midten av mai.

LES OGSÅ: Senatet i USA med første budsjettvedtak på fire år

Det vil si at staten får lov til å fortsette å låne penger inntil videre, men at man må heve taket på nytt om en drøy måned.

Republikanerne har tidligere motsatt seg heving av gjeldstaket - og vil med sikkerhet bruke dette som et forhandlingskort i de pågående rundene om både 2014-budsjettet, og den langsiktige politikken.

LES OGSÅ:

Publisert: