Snart vil pensjonsreformen spare staten for penger. Mange må jobbe flere år ekstra for å beholde inntekten.

I 2030 vil pensjonsreformen spare folketrygden for rundt 20 milliarder kroner og statsbudsjettet for enda mer. Årsaken er færre pensjonskroner til hver enkelt.

Arbeidet med pensjonsreformen pågikk i ulike etapper helt frem til 2009. I mai 2006 var arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (t.v.) i pensjonsmøte hos statsminister Jens Stoltenberg sammen med Høyre-leder Erna Solberg og KrFs Dagfinn Høybråten (ytterst til høyre).

Rolf Øhman
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert: Publisert:

I 2022 passerer folketrygdens alderspensjon skjæringspunktet. Fra da av vil pensjonsreformen spare penger på statsbudsjettet. Utgiftene med de nye reglene fra 2011 blir lavere enn de ville ha blitt med de gamle reglene.

– I 2030 vil pensjonsreformen spare folketrygden for nær 20 milliarder kroner, regnet i faste 2021-kroner, sier avdelingsdirektør Ole Christian Lien i Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav).

Nav anslår at utgiftene til alderspensjon blir 297 milliarder kroner i stedet for 316 milliarder uten reformen, regnet i faste kroner. Besparelsen er dermed 6 prosent.

Nav har oppdatert sine beregninger av folketrygdens utgifter til alderspensjon i fremtiden.

Innsparingen rammer nesten alle

Pensjonsreformen sparer staten for penger ved at pensjonen for de alle fleste blir lavere enn den ville blitt under gamle regler.

Men reformen gir også nye muligheter: Ved å stå lenger i arbeidslivet kan den enkelte øke sin pensjon. Det er mulig å kompensere for pensjonskuttet ved å jobbe lenger.

Uansett går det ikke an å spare utgifter i folketrygden uten at noen betaler regningen. Det kan bare pensjonistene selv, enten i form av redusert pensjon eller mer arbeid.

Sparer enda mer i 2040

Besparelsen i folketrygdens utgifter er av Nav anslått til 58 milliarder kroner i 2040, regnet i faste kroner. Dette er 15 prosent spart, regnet i forhold til å videreføre gamle regler.

Utgiftene til alderspensjon vil likevel øke til rundt 330 milliarder kroner i 2040 fordi befolkningen blir eldre.

To regelendringer i pensjonsreformen sparer utgifter, mens én regelendring øker utgiftene til 2030.

Les på E24+

Friskere nordmenn gir milliarder ekstra på statsbudsjettet

Les på E24+

Nordmenn vil gå av med pensjon et år tidligere enn før. Det uroer politikere og forskere.

Første endring: Valgfri pensjon fra 62 år

Fra 2011 kunne i utgangspunktet alle velge å ta ut hel eller delvis alderspensjon i folketrygden fra 62 år. Forutsetningen var at pensjonen var over et gitt minstenivå.

Da fikk i utgangspunktet fem nye årskull i alderen 62–66 år muligheten. Frem mot 2016 var det et stadig økende antall i disse nye årskullene som gikk av. De ekstra utgiftene av denne effekten toppet seg på drøyt 20 milliarder kroner dette året. Da var den nye regelen fullt ut innfaset.

Men å gå av med pensjon tidligere enn før har sin pris. Hun eller han som først bidro til å øke utgiftene, vil bidra med innsparing etterpå.

Ettersom årene går vil flokken av pensjonister bestå av stadig flere som må bidra med en slik innsparing.

Les også

Pensjonister får økt kjøpekraft i år likevel

Tidligpensjonen øker på nytt

Den ekstra utgiften på grunn av fleksibel og tidlig pensjonering blir stadig mindre fra 2016. Men fra 2025 vil fleksibel pensjonsalder igjen bidra til økte pensjonsutgifter. Da innføres ny ordning med avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor.

Sluttresultatet blir derfor at fleksibel pensjonsalder isolert sett øker utgiftene i folketrygden med nesten 20 milliarder kroner i 2030.

Samlet på statsbudsjettet blir utgiftsøkningen fra fleksibel pensjonsalder mindre enn 20 milliarder kroner.

Andre endring: Justerer for økt levealder

Etter pensjonsreformen 2011 får hvert nytt kull som fyller 62 år lavere pensjon i takt med at antall forventede leveår øker.

I privat sektor kan alle kompensere for dette ved å jobbe litt lenger enn forrige årskull. Fra 2025 vil tilsvarende regler gjelde fullt også for offentlig ansatte.

– Levealdersjusteringen vil få stadig større effekt i takt med at en stadig større andel av pensjonistene blir utsatt for den. Dessuten blir justeringen stadig kraftigere i takt med at levealderen øker for hvert årskull, sier Lien.

Uten denne justeringen ville pensjonsutgiftene ha steget i takt med økende levealder. Utgiftsreduksjonen av justeringen, sammenlignet med gamle regler, øker til 20 milliarder kroner i 2030. Dette er regnet i forhold til uttak ved 67 år.

Tredje endring: Lavere årlige tillegg

Før pensjonsreformen ble pensjoner regulert opp i takt med årlig lønnsvekst.

Dette gjelder også etter reformen, men nå skal pensjonen øke med 0,75 prosentenheter mindre enn lønningene. Også denne effekten blir stadig større det neste tiåret.

I 2030 er den isolerte besparelsen av dette anslått til rundt 18 milliarder koner.

Summen av alle tre

Folketrygdens besparelse ved de tre stor regelendringene summerer seg dermed opp til knapt 20 milliarder kroner i 2030. Egentlig er den større på statsbudsjettet samlet fordi utgiftene til offentlig AFP blir lavere til 2030.

Les også

Eldrebølgen kan gi ekstraregning på 618 milliarder: – Lemper ansvaret over på min generasjon

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Pensjonsreformen
  2. Pensjon
  3. Nav

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Alf Christian Sørum ødela armen på jobb. Valget han tok etterpå, bidrar til å spare milliarder i trygd.

  2. Pensjonister får økt kjøpekraft i år likevel

  3. Betalt innhold

    Her er din guide til å gjennomskue skrytelistene i statsbudsjettet 2021

  4. Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060

  5. Betalt innhold

    To av tre mener seniorer må stå lenger i jobben. Likevel vil folk helst gå av tidligere enn før.