Ber om ny kommisjon om pengebruken under pandemien: – All grunn til å være bekymret

En kommisjon bør granske statens pengebruk under pandemien, mener professor Magne Mogstad. Han peker på krisepengene som gikk til bedrifter med overskudd og bonusene til Norwegian-toppene.

– I realiteten er slik politikk overføringer fra fellesskapet til kapitaleiere, sier Magne Mogstad, som er professor ved Chicago University.

Han viser til sakene E24 og Aftenposten har hatt de siste ukene. De viser at:

• Halvparten av bedriftene som fikk kontantstøtte i fjor økte årsresultatet fra 2019 til 2020.
• Norwegian-ledelsen fikk rundt 30 millioner kroner i ukjente bonuser. Det skjer etter at staten gikk inn med milliarder i lån for å berge flyselskapet.

Koronakommisjon og Riksrevisjonen har sett på deler av den økonomiske biten av Norges pandemihåndtering. Mogstad mener at de siste dagenes oppslag viser at vi trenger en til kommisjon.

– Denne kommisjonen bør bestå av kompetente fagfolk. Ikke interesseorganisasjoner som LO og NHO eller økonomene Finansdepartementet liker å bruke, fordi de leverer konklusjonen som etterspørres.

Professor Steinar Holden har ledet utvalgene som har sett på Norges økonomiske pandemihåndtering. I slutten av mai 2020 konkluderte utvalget med at det var «sterke grunner til å droppe kontantstøtten».

Holden har ikke svart på melding fra Aftenposten/E24 om denne saken.

– All grunn til å være bekymret

Målet med kontantstøtten er «å unngå unødvendige konkurser og bevare norske arbeidsplasser gjennom koronakrisen».

– En konkurs er primært kostbar for selskapets eiere eller kreditorer. Produksjonskapasiteten vil i det store og hele forbli intakt selv om det kommer nye eiere til, sier Mogstad.

Han bruker et hotell som går konkurs som eksempel:

– I den grad etterspørselen etter overnattinger på hotellet tar seg opp etter at smittefaren er over, vil en ny eier tjene penger og ansette folk igjen.

Bedriftseiere kan ikke bare få gevinsten når det går bra. De må også bære risikoen om det går dårlig, mener Mogstad.

– Det er all grunn til å være bekymret over at det er blitt en bred politisk enighet om at skattebetalerne skal kompensere kapitaleiere for økonomiske tap, enten det skyldes fall i oljepriser eller nedgang i husholdningers etterspørsel på grunn av smittefare.

Slik har det hittil gått med bedriftene som har fått kontantstøtte:

* Tallene er fra 25.6.21. 9354 av de 36.520 bedriftene som har mottatt i 2020 kontantstøtte fra staten har til nå levert regnskap. Andelen bedrifter som økte overskuddet fra 2019 til 2020 vil med andre ord endres.

Peker på flere utvalg

Regjeringen har satt ned flere ekspertutvalg og kommisjoner som har sett på den økonomiske politikken, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

– Regjeringen har hele tiden vært opptatt av tilbakemeldinger fra eksperter og andre når det gjelder den økonomiske politikken under pandemien – både til utforming underveis og evaluering i ettertid.

Den ene er fra Riksrevisjonen. De stusset på at noen store bedrifter har fått store deler av koronastøtten, og at mange små har falt utenfor.

En annen er koronakommisjonen, som konkluderte med at støtteordningene har dempet det økonomiske fallet, og at pandemien traff enkelte næringer særlig hardt. Kommisjonen bedt om å fortsette sitt arbeid, nå ledet av økonom og professor Egil Matsen. De skal se på læringspunkter fra pandemihåndteringen.

– Hvorvidt det er behov for ytterligere ekspertutvalg, må vi komme tilbake til. I første omgang ser vi frem til koronakommisjonens andre rapport.

– Har kommet kapitaleierne til gode

Næringsdepartementet tok over ansvaret fra kompensasjonsordningen i fjor høst. Bortsett fra kontroll før utbetaling og lavere utbetalinger til de største – er ordningen stort sett lik den som ble laget i fjor vår.

– Vi har vært ærlige hele veien på at kontantstøtten til næringslivet ikke har vært perfekt, sier statssekretær Kjartan Alexander Lunde (V) i Nærings- og fiskeridepartementet.

– Jeg registrerer at enkelte bedrifter har tatt valg som har kommet kapitaleierne til gode. Men den har sørget for at næringslivet har unngått konkurser og klart seg ganske bra gjennom pandemien, sier Lunde.

– Kunne nok stilt strengere krav

– Ordningene har ikke truffet godt nok. Vi ser tydelig at veldig mange av de mindre bedriftene ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet. Ap har derfor foreslått en omsetningsbasert tilskuddsordning.

Det svarer næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Terje Aasland, på spørsmål om ordningene i for stor grad har gått til kapitaleierne.

– Mogstads kritikk er at bedrifter med overskudd har fått støtte. Har det kommet strenge nok krav til de som fikk støtte?

– Vi kunne nok stilt strengere krav. Men Ap har stilt veldig tydelige krav om utbyttebegrensninger, lederlønninger og bonuser.

Å få kunnskap om pandemihåndteringen er fornuftig, sier han.

– Om vi da skal sette ned en egen kommisjon, får vi diskutere.

Støtter kommisjon

– Vi er overhodet ikke er ferdig med en gjennomgang av den økonomiske politikken under krisen, sier finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski.

– SV tatt til orde for en total gjennomgang som ser på hvordan ordningene har truffet, og hva de langsiktige konsekvensene er. Det er viktig med læringspunkter fra krisehåndteringen.

Mogstad har trolig rett når han sier at ordningene i stor grad har gått til kapitaleierne, mener hun.

– Det er blitt forsterket gjennom at ordningene som ble satt opp veldig hastig ble til permanente ordninger.