Vet ikke hvor sykefraværs-grensen går

Vi må fortsatt ha tiltak for å unngå for høyt sykefravær, sier regjeringen. Men ingen vet hva som er for høyt.

LETTER OPP: Regjeringen har lettet på flere av tiltakene – men ikke alle.
Publisert: Publisert:

– Vi skal ikke slå ned smitten, men bremse veksten nok til at vi beholder kontroll. Det er nødvendig for å unngå at det blir et så høyt sykefravær at hjulene i samfunnet ikke går rundt, sa statsminister Jonas Gahr Støre på regjeringens pressekonferanse om coronatiltakene tirsdag kveld.

Ifølge FHIs scenarioer for omikoron-bølgen, kan mange fortsatt legges inn på sykehus. Men antall innlagte er innenfor det Helsedirektoratet har sagt at sykehusene skal kunne håndtere. De er mer bekymret for hvordan sykefraværet spiller inn.

– Har dere noen tanke om hvor mye sykefravær man kan ha før det må enten tiltak eller endringer til her?

– Det følger vi med på, men vi har ingen terskelverdier som gjør at lampen blinker og da gjør vi sånn og da gjør vi sånn. Det er en løpende vurdering hvor vi samler informasjon fra flere kilder, sier helseminister Ingvild Kjerkol til VG.

FHI: Ikke mulig å svare på

FHI-direktør Camilla Stoltenberg mener det ikke bare er sykefraværet som er hovedbegrunnelsen for tiltakene.

– Det er en samlet vurdering av risikoen for at mange blir alvorlig syke, for mange i sykehus, som kommunene må håndtere, og sykefravær samlet. I tillegg så er det funksjonen til samfunnet på grunn av sykefravær. Både sykefraværet som del av helsetjenesten, men også øvrige sektorer, sier hun til VG.

– Når det gjelder sykefravær – hvor mye er for mye?

– Det er det ikke mulig å svare på, for det handler om hvilke funksjoner som lammes. Vi regner jo ikke med at sykefraværet vil være helt jevnt fordelt utover i samfunnet, men heller slik at det kan være kritiske funksjoner som for eksempel får store problemer med å fungere

Stoltenberg trekker frem brann, politi, vannforsyning og søppeltømming som eksempler på kritiske funksjoner i samfunnet.

– Det er det å få samfunnet til å gå rundt hver dag, men det jo spesielt helsetjenesten jeg tenker på, så man frykter at helsetjenestene får problemer med personell.

Vurderer å kutte i isolasjonstiden

Én ting som kan påvirke sykefraværet, er den pålagte isolasjonen av personer som har fått påvist smitte.

Nylig publiserte FHI beregninger som viste at dagens sykefravær i større grad skyldes at folk er pålagt å isolere seg fordi de er smittet, enn at de er så syke at de ville trengt å holde seg hjemme.

Regjeringen valgte tirsdag å kutte den lovpålagte isolasjonen fra seks til fire dager, men tiltaket opprettholdes fortsatt.

– Det er vel også en risiko for at det er isolasjonstiden som gjør at ting ikke går rundt, og at man enten må slutte med så mye isolasjon, eller innføre tiltak igjen fordi det gir mye sykefravær?

– Vi har en løpende vurdering av det, og FHI vurderer da også isolasjonstiden. nå gikk vi fra seks til fire dager, om det skal gå enda lenger ned er en vurdering FHI jobber med. Så det å møte høyt sykefravær, det kan gjøres på mange måter, sier Kjerkol.

– Hvis det er faglig forsvarlig og anbefalt å kutte ned på isolasjonstiden, så vil regjeringen selvsagt vurdere det.

Kjerkol sier sykefravær er en utfordring i helsetjenesten der det har vært nødvendig å kalle inn folk for å drive forsvarlig, og at justisdepartementet overvåker andre samfunnskritiske funksjoner, som politi og ambulanse.

Selv om sykefraværet er en risiko, avviser helseministeren at det ligger an til å bli så mye sykefravær i den nærmeste tiden at det blir nødvendig å stramme til i tiltakene igjen:

– Nei, i dag er vi ikke der. I de prognosene vi har, har vi jo ment at det er forsvarlig å gjøre lettelser fordi det er en større belastning med tiltakene enn med sykdommen.

Publisert:
Gå til e24.no